Helse

Hva er sunnest: potet, ris eller pasta?

Ifølge ernæringseksperten har poteten fått et ufortjent dårlig rykte. Sjekk her hvordan poteten står næringsmessig, sammenlignet med ris og pasta.

VIKTIG MATVARE: Har poteten fått et ufortjent dårlig rykte? Ja, mener matforsker Simon Ballance i matforskningsinstituttet Nofima.
VIKTIG MATVARE: Har poteten fått et ufortjent dårlig rykte? Ja, mener matforsker Simon Ballance i matforskningsinstituttet Nofima. Foto: Unsplash
Først publisert Sist oppdatert

Potet er faktisk en av de viktigste matvarene i verden, og for mange nordmenn er poteten «et must» i hverdagsmiddagene, kanskje særlig når man spiser typisk husmannskost.

Poteter tilhører rot- og knollvekstfamilien, og mer konkret er dette stengelknoller som vokser under jorda.

Mange omtaler også potet som en rotfrukt (i noen tysktalende land heter faktisk potet «erdapfel», som betyr «jordeple»). Det finnes mange forskjellige typer potetsorter med ulik form, farge, størrelse og bruksegenskaper. Dermed kan den også brukes til mye forskjellig!

Men vi skal selvsagt være med på at ikke alle potetprodukter er så sunne – og hvordan du tilbereder potetene har selvsagt mye å si.

Pommes frites og potetgull er for eksempel noe som ikke bør være en del av hverdagsmaten ... Frityroljer har blant annet et høyt innhold av transfettsyrer, som blant annet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Enda så godt det smaker, bør du også begrense inntaket av fløtegratinerte poteter og potetmos, siden det ofte inneholder mye fløte og smør, noe som bidrar med en god mengde fett og kalorier.

Les også: Poteten er sunnere enn du tror

Uendelige variasjoner

Det er altså ikke nødvendigvis poteten i seg selv det er noe «feil» med! Og det finnes mange andre næringsrike retter hvor poteten er hovedingrediens som helt klart kan inngå i hverdagskosten.

En fordel med poteten er at den i utgangspunktet har en ganske nøytral smak, noe som gjør at den passer som tilbehør til de fleste matretter. Dessuten kan de både kokes, stekes, bakes og moses, og egner seg ypperlig i matretter som supper, omeletter, salater og gryteretter. Her er variasjonsmulighetene nærmest uendelige!

Viktig basisvare

Når det gjelder kostrådet «fem om dagen», er ikke poteter inkludert i denne anbefalingen. Grunnen til det er at det ikke er god nok dokumentasjon på betydningen for kroniske sykdommer. Men det betyr ikke at du ikke trenger å spise poteter!

Det betyr bare at poteter bør spises i tillegg til, og ikke istedenfor de anbefalte fem porsjonene med frukt, bær og grønnsaker. I tillegg viser forskning at poteter er med på å gi god metthetsfølelse, noe som jo kan være gunstig hvis du ønsker å gå ned i vekt.

Har poteten fått et ufortjent dårlig rykte? Ja, mener matforsker Simon Ballance i matforskningsinstituttet Nofima.

Potet, ris eller pasta?

Potet er verken farlig eller fetende!
Dette er en rotgrønnsak som både er billig og svært anvendelig. Ikke minst metter den godt og bidrar med flere viktige næringsstoffer som kroppen din trenger.

– Poteten er sunnere enn du kanskje tror, og et viktig bidrag i et balansert og variert kosthold, opplyser eksperten på Nofimas nettsider. I tillegg til å bidra med karbohydrater, inneholder poteten også mange andre viktige næringsstoffer, som vitamin C, kalium, jern og folat.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Og du trodde kanskje at poteten inneholder mer karbohydrater og kalorier enn ris og pasta? Feil! Poteten inneholder langt færre kalorier og karbohydrater per 100 gram enn ris og pasta, og samtidig bidrar den totalt sett med mer vitaminer og mineraler. En vinner der, altså!

Men hva med glykemisk indeks og stivelse, da?

Kort forklart er glykemisk indeks (GI) et tall som gir en beskrivelse på hvor fort karbohydrater blir tatt opp i blodet, og dermed hvor raskt blodsukkernivået stiger. Poteten inneholder karbohydrater i form av stivelse. Stivelse blir sett på som en type «raske karbohydrater» som gir kjapp blodsukkerstigning. Men det er vel ikke så bra ...?

Vel, matforsker Simen Ballance forklarer at når man måler glykemisk indeks, måler man kun karbohydrater og setter ikke disse i relasjon til hvor stor andel av matvaren som utgjøres av andre næringsstoffer eller vann.

– For poteter, som inneholder cirka 80 prosent vann, gir dermed GI-målingene et oppblåst bilde av potetenes påvirkning på å heve blodsukkeret. Du må for eksempel spise tre-fire ganger mer kokt potet enn hvitt brød for å få samme blodsukkerheving, sier han.

Dessuten er det svært sjelden du spiser kun potet alene, og husk at også de andre matvarene i måltidet er med på å påvirke blodsukkerstigningen. For eksempel vil protein og fett bidra til at magesekken tømmes saktere, noe som igjen gir et jevnere og en mer langsom blodsukkerstigning.

Avkjøl potetene

Hvis du fortsatt ikke er overbevist om at du ikke trenger å frykte nykokte poteter til middag, så spis dem kalde, da vel!

Kokte poteter som er avkjølt gir en langt lavere blodsukkerstigning enn varme poteter.

Det er fordi at når man avkjøler kokte stivelsesholdige matvarer, for eksempel poteter, omdannes «de raske karbohydratene» til en type stivelse som har mer fiberlignende egenskaper.

Det betyr at kroppen tar opp en lavere mengde karbohydrat, noe som igjen bidrar til en lavere blodsukkerstigning.