Alzheimer
Politimannen Stig fikk sjokkbeskjeden bare 52 år gammel: – Lillesøster har lovet å passe på meg
Da Stig fikk diagnosen, følte han at han mistet alt. Søsteren var med ham til legen, og med på å ta en modig avgjørelse.
Da han fikk diagnosen fra legen, følte politimannen Stig Tonsjø (52) at hele hans tilværelse ville bli lagt i grus.
Det var 17. desember 2020 da Alzheimers-diagnosen var endelig.
Stig satt hos legen på Ullevål sykehus. Med ham var søsteren Elin Andsten (51).
– Jeg følte at jeg ble fratatt alt. Nå mister jeg livskvaliteten, alt, tenkte jeg.
Elin kjente det gikk kaldt gjennom henne. Men visste at nå måtte hun være sterk og stå i det.
– Jeg kunne ikke tillate meg å vise følelser. Stig trengte min støtte. Og jeg måtte være der for ham.
Det var TV 2 som først fortalte om Stigs diagnose.
Året hadde vært tøft nok som det var for broren, med et ferskt samlivsbrudd samme høst. Og selv om Stig og hans ekskone beholdt vennskapet, var det å plutselig bli singel etter flere års samliv, en enorm omveltning.
Stig hadde nettopp flyttet tilbake til Stovner der han vokste opp med søstrene Elin og Helen. Han var så vidt i gang med å pusse opp sin nye leilighet.
Les også: Ti tidlige tegn på demens
Mistanken
Alt begynte med en medarbeidersamtale i april 2020. Det var kommet tilbakemeldinger fra kolleger om at Stig ikke utførte arbeidsoppgavene sine slik han pleide.
Noe var galt, mente hans overordnede og nevnte Alzheimer sykdom. Men Stig følte det var helt feil.
– Min første reaksjon var benektelse. Jeg ville bevise at det ikke var noe galt med meg, og ordnet med kognitive tester. Men testene antydet Alzheimer sykdom. Det trengtes likevel grundigere utredning.
Undersøkelsen på Ullevål sykehus levnet ingen tvil.
– Det var som om et spøkelse tok bolig i meg, sier Stig.
Samme dag dro Stig og Elin hjem til foreldrene deres for å dele den tunge nyheten. Foreldrene begynte å bli gamle. Søskenparet fant ut at det var best å si det som det var.
– Vi ringte også til nærmeste familie og venner. Alle tok det tungt. Det kom noen tårer den kvelden, sier Elin.
Men i det samme det var fortalt, kjente Stig en kraft i seg. Noe nytt og annerledes vokste frem i ham.
Han bestemte seg for å være åpen og ærlig, og sendte en julehilsen til alle vennene sine på Facebook:
«Jeg har fått Alzheimer. Men jeg håper dere vil fortsette å se på meg som den jeg er,» skrev han i meldingen.
Gode ord, varme meldinger og hjerter strømmet inn. Vennene skrev at han selvfølgelig var den samme gamle Stig for dem. Stig kjente en enorm lettelse. Han vet ikke hva han skulle gjort uten støtten fra venner og familie.
– Vi vil være der for Stig, hele familien, sier Elin. Søstrene er med når han skal på kontroll hos legen. De har lovet å være der for ham når utfordringene kommer.
En humørspreder
Elin forteller om en bror som alltid har vært en humørspreder. I oppveksten var han en omsorgsfull storebror som trillet rundt på lillesøster Helen, og som fant på mange spillopper.
– Stig har alltid vært en gladgutt. Han elsker barn, og selv om han ikke har fått egne, er han verdens beste og mest gøyale onkel som barna elsker, sier Elin.
Men han er også en kjent skikkelse for mange, både i politimiljøet og ellers. I 2016 ble han verdenskjent som den dansende politimann etter å ha laget en dansevideo som ble spredt på sosiale medier.
Dansegleden begynte å spire i ungdommen. Stig var en del av et Street Dance- miljø og lærte seg å danse på gata i Oslo. Electric-boogie-dansen sitter fremdeles i armer og ben, slik han har vist på dansevideoen.
– Vi danset med en diger ghetto blaster midt på Karl Johan. Da jeg fremførte Michael Jacksons legendariske moonwalk på midten av åttitallet, tok det helt av, sier han og må smile av minnene.
Les også: Plutselig begynte Kims stødige pappa å forandre seg totalt
Betrodd viktige oppgaver
Etter å ha tjenestegjort i Libanon og Israel, ble det politiskolen.
Siden har han vært tro i tjenesten som politimann, og han ble betrodd viktige oppgaver. Stig har ledet store operasjoner der det å beholde roen i dramatiske og uoversiktlige situasjoner er avgjørende. Ikke minst evnen til å ta raske beslutninger. Dette er egenskaper han alltid har identifisert seg med.
♥ Dårligere hukommelse, f.eks. at man gjentar spørsmål og glemmer hva man har gjort i løpet av dagen.
♥ Mer sliten, fordi det er vanskeligere å følge med på verden rundt.
♥ Forandringer i humør, f.eks. mer irritabel.
♥ Dårligere oppmerksomhet og konsentrasjon, f.eks. klarer ikke lenger å få med seg hva man har sett på nyhetene.
♥ Vanskeligheter med å utføre daglig-dagse oppgaver, f.eks. å lage mat.
♥ Problemer med å huske tid og sted, f.eks. hvilken dag det er.
♥ Tar mindre initiativ og kan virke mer passiv.
♥ Forandringer i adferden, f.eks. sier upassende ting i selskap.
♥ Språkproblemer, sier ord som ikke gir mening eller har vanskelig for å delta i samtaler.
♥ Feilplassering av gjenstander, f.eks. legger bilnøklene i kjøleskapet.
♥ Vanskeligere med å planlegge og problemløse, f.eks. pakke med seg hva man trenger på hyttetur.
♥ Etter hvert vil man merke at det blir vanskeligere å gjennomføre vanlige dagligdagse oppgaver som å bruke mobiltelefonen, betale regninger, vaske klær etc.
Kilde: Johanne Tonga PhD psykolog
Han har også vært ansatt i trafikkorpset, og har blant annet ledsaget kongen gjennom byen på politimotorsykkel.
Søsteren Elin valgte en helt annet karrierevei, og jobbet på den tiden som slottsknekt på slottet. Uten at noen av dem visste om det, skulle karrierene deres krysses.
En dag da Elin var på jobb og åpnet slottsportene, sto broren Stig på andre siden i politiuniform. De ble begge like overrumplet og ler den dag i dag av det morsomme sammentreffet.
Åpenheten er viktig
Også fra arbeidsgiveren har støtteerklæringene strømmet inn. Stig jobber fremdeles i politiet og har fått arbeidsoppgaver som er tilrettelagt ham. Det å beholde jobben betyr alt for Stig, selv om han savner å være med på utrykning.
– Jeg har en fantastisk arbeidsgiver og gode kolleger. Noe av det fineste er at de behandler meg akkurat som før.
Det å stå frem og være åpen om diagnosen, har vært en lettelse for Stig.
– Hvis jeg hadde valgt å holde det skjult, ville jeg gått rundt og kjent på en stor skam. Det er jeg glad for at jeg slipper. Han har et håp om at åpenheten hans vil hjelpe andre.
– Det trenger ikke nødvendigvis handle om samme diagnose. Mange opplever, og står i, vonde ting alene. Det å være åpen kan lette på mye.
Hver dag er Stig opptatt av å rydde vekk alt som er negativt.
– Jeg har greid å kvitte meg med spøkelset og har tro på tankens kraft.
Stig har begynt å trene regelmessig, noe som får ham til å føle seg sterkere. Han vet også at det har en positiv innvirkning på sykdommen.
– Selvsagt har jeg mine tunge stunder. Da hjelper det å hente frem gode minner. Å tenke på alt det fine jeg har opplevd og alle reisene jeg har tatt i livet, gjør meg glad.
Les også: Noe er alvorlig galt, men Ann-Iren er maktesløs mens moren blir en skygge av seg selv
Ny livsledsager
Hvis han ikke hadde blitt politimann, ville han ha satset på musikken som har betydd mye for ham hele livet. Han har bestemt seg for å lære å spille på keyboard. En drøm han har hatt lenge.
– Det å lytte til musikk er veldig godt og det hjelper meg med å holde tungsinnet borte. Da setter han gjerne på noe som lokker frem dansefoten.
Ved siden av politijobben har Stig hatt flere oppdrag som DJ, og han har satt musikken til og vært konferansier ved flere store arrangementer.
Støtten fra familien og nære venner har alt å si.
Han legger ikke skjul på at han er klar for å finne en ny livsledsager, noen å dele hverdagene med. Noen som er der også når de tunge stundene kommer.
Foreløpig preger ikke diagnosen Stig i særlig grad, i alle fall ikke for utenforstående. Han går på bremse
medisiner og håper forskning vil sette komme ham til gode.
Redd for å bli en annen
– Jeg er redd for å glemme avtaler og er nøye med å skrive opp ting jeg skal gjøre i hverdagen. Men aller mest redd er han for å forandre personlighet. At han skal bli en annen enn den han er.
– At Stig skal bli sint og frustrert er noe jeg ikke kan se for meg. Det er bare ikke sånn han er.
Stig gruer seg også til den dagen legen sier han ikke lenger kan kjøre bil. Han måtte ta førerprøven på nytt og besto med glans.
Stig kom tidlig til utredning og er bare i startfasen av sykdommen. Sammen med søstrene Elin og Helen har han fått skrevet en fremtidsfullmakt som ivaretar interessene hans den dagen han ikke er i stand til det selv. Det er viktig å tenke på fremtiden, men han vil ikke lese seg
for mye opp på det han har i vente.
– Jeg vil leve her og nå og ta en dag av gangen. Jeg tar det steg for steg og spør helsearbeiderne hva jeg har i vente rundt neste sving – ikke det som ligger år frem i tid. Det blir for tøft.
Stig har fremdeles mange drømmer han akter å oppfylle. Han vil fortsette å reise rundt i verden, møte nye mennesker og oppleve fremmede kulturer. Oppdage nye horisonter.
– Jeg elsker livet. Og akter å gi bånn gass.
Les også: Hildegunn (59) fridde da Jannicke (54) fikk diagnosen
Psykolog: Slik oppdager man demens
– Flertallet av personer med demens forteller at de selv har merket at det har skjedd en endring over tid. I starten vil de fleste kanskje tenke at det er fordi de har vært stresset eller har hatt mye å gjøre på jobb, men etter hvert vil de merke at hukommelsen fortsetter å være dårlig til tross for at de stresser ned, forteller sier Johanne Tonga psykolog ved Frembu senter for sjeldne sykdommer.
Hun lister opp flere vanlige årsaker til at man oppdager demenssykdom:
– I tillegg forteller veldig mange at de føler seg mer slitne, fordi det er vanskeligere å henge med i samtaler og på avtaler.
Hos yngre personer med demens, kan kognitiv terapi hjelpe for å få konkrete teknikker til å mestre sykdommen og leve her og nå. Det handler om å bryte negative, uhensiktsmessige tanker og gjøre det beste ut av situasjonen, samtidig som man setter søkelys på lystbetonte aktiviteter, for å unngå depressive symptomer.
Pårørende er viktig for den som rammes av demens, for å ha noen som kan gjøre det beste ut av situasjonen. For å forberede seg, kan det være lurt å få informasjon om diagnosen og snakke med andre i samme situasjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen har flere pårørende man kan snakke med.
Et annet fint tips til pårørende er å lage et album med gode minner. Forskning viser at personer med demens ofte husker ting fra tidligere i livet sitt, og da kan det være hyggelig å se sammen i albumet og snakke om gode minner.
– For yngre personer med demens, er det også vanlig at kollegaer merker en endring, f. eks. merker de at personen surrer mer. Fordi det fortsatt er ukjent at yngre personer får demens, kan det være at kollegaer tror at de har blitt alkoholiserte, deprimerteeller andre rykter kan oppstå.
– Også pårørende merker ofte en endring, det kan gjerne være at de merker at personen er mer irritabel, mangler interesse for omverden eller tar mindre initiativ.
– I ung alder oppleves det som et stort sjokk. Til tross for dette opplever mange at diagnosen i det minste gir svar på endringen de selv har merket.
– Man kan forberede seg ved å innhente mest mulig informasjon om sykdommen, og sammen med en nær pårørende planlegge fremtiden (f. eks. skrive testamente). Samtidig som man kan planlegge fremtiden, er det en fordel om man klarer å leve her-og-nå. Mange kan ha flere gode år foran seg hvor hukommelsen kan fungere forholdsvis bra med hjelpemidler, f. eks. elektroniske avtalebøker tilpasset personer med demens.
Kilde: Johanne Tonga PhD psykolog ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
