Utbrenthet
Anita glemmer aldri ordene fra arbeidsgiveren
I møte med arbeidsgiver føler hun seg misforstått. «Det går fint an å gå på jobb selv om du er sliten», er budskapet. «Det er bare å si ifra om du har en dårlig dag, så kan du gå på do og grine».
I 2017 får Anita Sandkleiv (53) endelig drømmejobben. Hun er ferdig utdannet sykepleier og har fått fast stilling på sykehuset.
Riktignok bare hver tredje helg, men et lengre vikariat på samme avdeling har skjøvet de økonomiske bekymringene ut i periferien.
Anita er skilt og har jobbet ved siden av studiene for å forsørge seg selv og tre barn. Hun kjenner det skal bli godt å slippe dobbeltløpet.
Begynte plutselig å gråte
Men det er noe som ikke stemmer. En dag hun setter seg i bilen for å kjøre hjem, føler hun seg rar, liksom utenfor seg selv. Da hun parkerer hjemme på tunet, renner tårene.
– Jeg gråt og gråt, men forsto ikke hva som skjedde. Nå var jo alt så bra!
Legen sykmelder henne, og Anita får beskjed om å gå ut å få seg frisk luft.
I møte med arbeidsgiver føler hun seg misforstått. «Det går fint an å gå på jobb selv om du er sliten», er budskapet. «Det er bare å si ifra om du har en dårlig dag, så kan du gå på do å grine».
Les også: Per hadde kone og barn, stor villa og luksusbil. Da smellen kom, mistet han alt.
Utbrenthet er en tilstand av fysisk og emosjonell utmattelse som skyldes høyt og vedvarende stressnivå.
Tilstanden ble anerkjent som en sykdom av WHO i 2019 og er tatt med i oppdatert diagnosemanual som etter hvert også vil benyttes i Norge.
Det gjør det enklere å stille diagnosen, og forhåpentligvis blir det enklere å få hjelp, inkludert sykemelding.
Ifølge WHO ligger følgende kriterier til grunn:
1. En følelse av utmattelse og energimangel.
2. Økt mental distanse fra jobben, eller en negativ eller kynisk følelse knyttet til jobben.
3. Redusert arbeidsrelatert effektivitet.
Kilde: Marthe Telneset i Vekst psykologtjenester
Følte aldri hun passet inn
Anita er opptatt av at det livet du har levd før, preger deg og kan gi stress. Selv opplevde hun mobbing og var den som alltid ble valgt sist. Følelsen av aldri å være god nok fulgte henne inn i voksenlivet.
Etter to måneder som sykmeldt føler Anita seg fortsatt ikke bra, men glemmer ikke ordene fra arbeidsgiveren.
Så fordi fastlegen mener at hun bør forsøke å jobbe igjen, gir hun etter. På første vakt møter hun en ny sykepleier, og det viser seg at hun har overtatt Anitas vikariat fordi hun er syk.
Igjen får hun bekreftet erfaringen fra barndommen.
De vil ikke ha henne. Hun er ikke god nok. For henne er løsningen å skru opp tempoet; hun må ha mer utdannelse.
Anita blir mer og mer sliten.
Som om ikke studier, jobb, hjem og familie er nok, tar hun på seg alt fra kakebaking til å være klassekontakt og representant for FAU.
– Hverdagene var fylt opp, jeg orket ikke noe ekstra. Selv om jeg savnet kontakten med andre mennesker, var det deilig da korona kom og Norge stoppet opp og 17. mai ble avlyst.
Jobbet døgnet rundt
Etter tilleggsutdannelsen fortsetter Anita i ulike vikariater. Dagvakter avløser nattevakter, og hun går direkte fra dagvakter til kveldsvakter.
– Jeg visste jo ikke om jeg fikk vakter den neste uken og sa ja til alt. Med tre barn å forsørge hadde jeg ikke noe valg, forteller hun.
Etter hvert får Anita hjertebank, men tenker at det går nok over. Det gjør det ikke.
– Det er hjertesykdom i familien, så jeg ble redd og bestilte time på legekontoret.
Denne gangen kommer hun til en ny lege som gir klar beskjed: «Det er ikke noe galt med hjertet ditt. Det er stress, du må slappe av!».
Igjen forlater Anita legekontoret med sykmelding i hånden, men samme dag ringer de fra sykehuset og spør om hun vil ha et halvt års vikariat.
– Det kunne jeg ikke si nei til. Den sommeren hadde jeg én uke ferie og var mer sliten når jeg kom tilbake.
Les også: (+) Ingeborg led en grusom skjebne mens resten av bygda sto og jublet
Kroppen sa stopp
– Jeg var helt utmattet og overreagerte på alt. Bare å gå fra sofaen til kjøkkenet var et ork.
Anita føler seg veldig alene og skulle gjerne hatt hjelp av psykolog, men hun er ikke syk nok til å få dekket kostnadene. Som alenemor er privattimer ikke å tenke på.
Gode råd fra den nye legen blir avgjørende. Anita får tips som setter i gang lange tankeprosesser.
Legen anbefaler henne å sortere ut hva som tar energi og hva som gir energi.
Og det samme med mennesker, hvem som tar og hvem som gir energi.
Hun blir oppfordret til å analysere hva som er viktig for henne, hva som er hennes verdier. Liggende på sofaen har hun blitt sin egen terapeut.
1. Du tåler stress og påkjenninger dårligere enn før. Du er irritabel, oppfarende og har utblåsninger du ellers ikke ville hatt. Du har negative følelser og er nedstemt. Det som før var lystbetont, er ikke det lenger.
2. Lette emosjoner som sommerfugler i magen er borte. Du kan ikke huske sist du følte deg fri, lettstemt og glad.
3. Du glemmer mer enn vanlig, og det er vanskelig å konsentrere seg om konkrete oppgaver.
4. Du føler på en uro og lander ikke ordentlig på puten når du skal sove. Tankene svirrer, hodet føles som grøt og uroen går ut over nattesøvnen. Når du våkner om morgenen, føler du deg ikke uthvilt.
5. Du kjenner på likegyldighet og er følelsesmessig distansert fra jobb. Oppgaver og ansvar skyves bort. Etter hvert kan det utvikle seg til likegyldighet for absolutt alt, til og med til egne barn og andre nære relasjoner.
Kilde: Stine Valjord, sertifisert stressleder, kurs- og foredragsholder.
I tankene reiser hun tilbake til barndommen. Ikke for å bli der, men for å forstå og komme seg ut av gamle mønstre.
Vendepunktet kommer da Anita klarer å akseptere at livet ikke er som før. Hun slutter å strebe etter å klare alt som hun klarte for 15 år siden.
Anita samlet tankene og erfaringen og skrev dem ned. Til høsten gir hun ut bok om sin historie, som kanskje kan hjelpe andre i samme situasjon.
– Skrivingen har vært en form for terapi for meg. Jeg har vært nødt til å tenke gjennom hele prosessen, helt fra alt var bra til jeg gikk på en smell.
Er jeg utbrent?
Mellom positivt stress og et meningsfylt liv på den ene siden og negativt stress med total utmattelse på andre siden er utbrenthet vanskelig å oppdage – og dermed å ta tak i.
– Dersom hverdagen er meningsfull, kan det være givende å ha et travelt liv. Faren for å bli utbrent oppstår når du hele tiden føler at du er på etterskudd og har liten kontroll over egen tid, sier sertifisert stressleder, kurs- og foredragsholder Stine Valjord.
– Opplever du stor grad av negativt stress, er det viktig å ta signalene på alvor, advarer hun.
Hun råder at man starter med å sette opp status for egen tidsbruk, finne ut hva du kan ta bort og setter grenser.
– I begynnelsen kan det være veldig vanskelig å si nei, den dårlige samvittigheten er en gjenganger. Typiske ja-mennesker får stadige bekreftelser på at de blir verdsatt nettopp fordi de aldri sier nei til ekstra oppgaver eller å steppe inn ved sykdom.
Hun anbefaler å tenke at du skal bygge opp en energibuffer, så du har litt å gå på når det oppstår kriser.
– Gjør ting som gir deg følelsen av velvære, og ta vare på egen helse, sier hun.
Les også: Karianne sov bare fire timer hver natt. Hjelpen kom fra uventet hold
Hjernetåke i lang tid
Det er ikke lett å snu i tide. Til slutt vil ikke kroppen mer, og det kan føles som om hodet er fylt med bomull. Marthe Telneset i Vekst psykologtjenester kaller det for hjernetåke.
– Da er det vanlig å starte med en sykmelding på to uker for å se hvordan det går. Er du på topp etterpå, handler det mer om at man er man er veldig sliten og trenger en timeout.
I denne fasen er det helt normalt å bli engstelig. Mange lurer på hvor lenge de må ha det sånn.
– Det er ikke et konkret svar. De fleste bruker mellom tre måneder og ett år på å hente seg inn, sier Telneset, men understreker at mange trenger lengre tid.
– Hvis du er tålmodig, er det veldig god prognose for å bli helt bra.
Utbrenthet gjør at man er følelsesmessig nedkjørt, sårbar og opplever at alt er kaos. Mange skammer seg og blir selvkritisk. Å bli bedre handler om å roe ned kroppen og stressystemene. «Gassen» er kronisk på, og man trenger å øve opp bremsesystemet.
– Finn noen å prate med, en god venn, en psykolog eller terapeut. Og dropp sosiale medier en stund, de er en stressfaktor. Jo mer sliten og sårbar man er, jo lettere går andres vellykkethet rett inn, sier Telneset.
Skammen blir en ekstra byrde
Hun forteller at utbrenthet er relativt vanlig, og det er ingen grunn til å skamme seg.
– Å bli utbrent er noe veldig mange opplever i løpet av livet. Vær raus med deg selv, å være selvkritisk skaper mer indre stress. Du må øve deg på ikke å være så nyttig hele tiden, sier Telneset.
I starten trenger du hvile, men kroppen trenger også bevegelse. Det er ikke snakk om å få opp puls, men å roe ned nervesystemet. Natur og gange har en stressdempende effekt.
Rolige former for yoga er også bra.
Når du skal tilbake på jobb, er det viktig å starte rolig og i dialog med arbeidsgiver og lege. Start med deltid og øk gradvis.
– Lytt til kroppen underveis. Hvis du blir helt utslitt, bør du vente med å øke mer eller kanskje redusere litt. Husk at du skal ha overskudd til å gjøre hyggelige ting. I starten er det lurt å slippe hovedansvaret og oppgaver du får aversjon mot, sier hun.
Oppdaget naturens magi
Anita finner ofte inspirasjon og ideer til skrivingen sin når hun er ute på tur. Naturen er blitt hennes beste terapirom.
– Det er helt magisk, utbryter hun begeistret.
– Før var det å gå tur noe jeg forbant med trim, men en dag ruslet jeg ut til sjøen og satt jeg meg ned på et svaberg. Det var ingen god dag, og jeg gjemte tårene bak mørke solbriller. Det var så godt å bare sitte der, forteller hun.
Anita ble sittende til solen forsvinner ned i havet og tar med seg alt det vonde. Siden den dagen oppsøker hun naturen så ofte hun kan, gjerne med fotoapparatet. Etterpå kommer hun hjem med et lett sinn og en minnebrikke full av blomster, solnedganger og skyer.
– Livet er godt nå. Jeg lar meg ikke lengre styre av alt rundt meg. Jeg jobber fast som sykepleier i hjemmetjenesten i Froland kommune. Hverdagene er meningsfulle.
