Dette kan være symptomer på prostatakreft

Norge er et av landene i den vestlige verden med høyest forekomst av prostatakreft.

Dette skyldes dels at man introduserte måling av PSA («prostataspesifikt antigen») på 1980-tallet, og dels økende levealder.

De fleste som får prostatakreft dør likevel ikke av den, men med den.

Årsaken er at de fleste tilfeller er av den «snille» typen kreft som utvikler seg langsomt og som kan holdes under kontroll med medisiner.

Symptomer prostatkreft

– Kreft i prostata trenger ikke gi symptomer i det hele tatt, og det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter til kreft er utviklet. Et symptom på kreft kan være knyttet til at kreften presser mot urinrøret og gjør vannlatingen tregere, med tynn og svak urinstråle, forklarer Heine Andreassen, lege hos Vitalisklinikken.

Fra rundt 50-års alderen øker hyppigheten av prostatakreft gradvis. I denne alderen har allerede mange menn begynt å få forstørret prostata av naturlige årsaker, såkalt godartet forstørret prostata eller prostatahyperplasi, som også gir treg vannlating og gjerne hyppigere vannlating og nattlig vannlating.

Andreassen sier at det derfor er vanskelig å vurdere ut i fra symptomer om det foreligger kreft i en tidlig fase.

Dersom man har vannlatingssymptomer, er det fornuftig å ta kontakt med legen for å finne nærmere ut av dette.

Da tas det gjerne en urinprøve og eventuelt en blodprøve.

– Dersom mistanken er til stede bør man også undersøke prostata ved å kjenne på denne med en finger. Mange kvier seg for denne undersøkelsen, men det er et viktig ledd i utredningen, forteller Andreassen, og forklarer at man også kan kartlegge vannlatingen nærmere ved å bruke IPSS («international prostata symptom score»).

– En høy score her gir en indikasjon på om vannlatingsforstyrrelsen kan skyldes en forstørret prostata. Det aller vanligste er en godartet forstørret prostata. Dersom man ved undersøkelse av selve prostata har mistanke om kreft, vil man bli henvist videre til en urolog.

Les mer om forstørret prostata i Helseleksikonet

Senere symptomer

Symptomer på prostatakreft som kommer senere i forløpet, skyldes at kreften har vokst, og den kan da gi lokale smerter, blod i urinen og blod i sæden.

Sistnevnte er likevel sjelden. Vannlatingen kan også stoppe helt opp dersom kreftsvulsten klemmer urinrøret sammen.

– Noen ganger oppdages kreften dessverre i et sent stadium ved at pasienten klager over smerter i rygg eller bekken. Når dette så utredes nærmere med røntgen, CT eller MR blir kreften først oppdaget, sier Andreassen, og legger til:

– Trøtthet og ufrivillig vekttap er også sent debuterende symptomer. Brudd i ryggen som følge av skjelettmetastaser, det vil si spredning, er uvanlig, men det forekommer.

I følge Halvor Oustad, lege ved Parsenneklinikken, har menn blitt mye flinkere til å kontrolleres for eventuell prostatakreft enn tidligere.

– Rundt 40 prosent får nå diagnostisert sykdommen på et tidlig stadium hvor kreften er lokalisert til prostata. Arv spiller en rolle, og man mener å doble risikoen for prostatakreft om man har en førstegradsslektning, det vil si en far eller bror, med sykdommen.

Dersom man får påvist prostatakreft vil behandlingen avhenge av hvor stor og utbredt kreften er, samt om det er spredning av kreftceller lokalt eller mer perifert i skjelettet.

Det vanligste og naturlige forløpet for ubehandlet prostatakreft er at den vokser uten symptomer.

– Fem års overlevelse for alle stadier av prostatakreft samlet sett er over 80 prosent, men bare rundt 30 prosent dersom det er påvist fjernspredning. Det vil si utenfor prostata, som bekken, ryggskjelett, lever eller lunger. Hvis kreften er lokalisert kun inni prostatakjertelen er fem års overlevelse på over 90 prosent, og altså en meget god prognose, forteller Andreassen.

Les mer om prostatkreft i Helseleksikonet

Behandling prostatakreft

Behandlingsmetode avhenger av hvilket stadium og utbredelse kreften er i.

I tillegg må det tas hensyn til pasientens alder og eventuelle andre sykdommer.

– Behandlingsforløpet er ved mulighet for kurasjen enten kirurgi, det vil si fjerne hele prostata, eller eventuelt strålebehandling. Dette er fortsatt konkurrerende behandling, og man vet ikke sikkert om det ene er bedre enn det andre. Om man har spredning på diagnosetidspunktet, så vil behandlingen oftest være medisinsk hos onkolog, sier Oustad.

– Er man kandidat for helbredende behandling påvirkes man ofte med ereksjonsproblemer etter behandling, og noen har lekkasje. Psykisk påvirkes man ved at man uansett må leve med en viss grad av usikkerhet, gjerne over mange år, legger han til.

Å få diagnosen kreft kommer som regel uventet og den som rammes kan utvikle angst og/eller depresjon i varierende grad.

Det er også vanlig med søvnproblemer en periode i ettertid. I tillegg kan det være bivirkninger eller følger av selve behandlingen som kan oppleves som vanskelig, som eksempelvis kvalme eller ernæringsproblemer.

– Prostatakreft har imidlertid generelt en god prognose, og det er viktig å formidle til pasientene. Hyppigheten er høyest rundt 70-års alder, og de fleste dør ikke av denne sykdommen, påpeker Andreassen.

Les mer om behandling av prostatakreft på Helseleksikonet her.

Rammer stadig flere yngre menn

– Det er nok en myte om at prostatakreft kun rammer eldre menn og forårsaker tap av få leveår, sammenlignet med andre kreftformer, sier Daniel Ask, styreleder i Prostataforeningen.

Tall fra Kreftregisteret (2018) viser at 69 år er gjennomsnittlig diagnosealder.

– Ser vi på tallene 15 år tilbake, er det en 8-dobling av menn under 60 år som har fått diagnosen prostatakreft, sier Ask.

– Ny forskning ble lagt frem ved EAU (European Association of Urology)-kongressen i helga. Dette studiet viser en gjennomsnittlig diagnosealder på 64 år. Dette får jeg bekreftelse på hver eneste uke gjennom telefoner fra fortvilte menn i slutten av 40-åra og 50-åra. Derfor er det vårt ønske at denne synkende diagnosealderen, med flere tapte leveår, må komme mer frem i lyset.

Påvirker seksualiteten

Åsa Karlsen er sexologisk rådgiver hos Vitalisklinikken, og sier seksualiteten nesten alltid vil påvirkes av en kreftdiagnose i større eller mindre grad avhengig av kreftform, behandling, spredning og overlevelse.

– For mange av oss er det vanskelig å snakke om seksualitet når man opplever problemer eller utfordringer, og mange kvier seg for å ta dette opp med helsepersonell. Nettopp derfor er det så viktig at helsepersonell inkluderer pasienters seksualitet i helsesamtale eller oppfølgingssamtale i forbindelse med kreftbehandlingen.

Les også: Tegn på at du er i ferd med å bli utbrent

Ereksjonsproblemer

Ereksjonsproblemene kan vare i opptil et år etter operasjonen.

Ettersom dagens operasjonsteknikk innebærer å spare nervene så langt det er mulig, er det i langt større grad flere menn som får tilbake sin erektile funksjon.

– Ereksjonen er avhengig av alder. Mange eldre menn kan i utgangspunktet ha nedsatt ereksjon før operasjonen, og vi ser at den erektile funksjonen ikke blir bedre av en slik operasjon. En del menn kan også oppleve at penis ser annerledes ut etter en prostata operasjon ved at den kan oppleves slappere og mindre, sier Karlsen.

For mange menn er penis en viktig del av selvfølelsen og manndommen, og mange menns seksualitet dreier seg nettopp rundt penis funksjon og hvordan man presterer seksuelt.

– Man kan føle på både skyld og en slags skamfølelse over ikke å være god nok mann, og tanker om at man ikke får det til, sier hun.

- Hvis man lever i et forhold er det lurt å gi hverandre tid, og tillate hverandre å være usikre. Dere må prøve og feile, lytte til hverandre og søke råd og hjelp om det trengs. Det kan være lurt å glemme samleie for en stund og heller ha fokus på nærhet, intimitet og gode stunder med samtaler og opplevelser. Som oftest vil kroppen glemme frykten for å måtte prestere når lysten kommer uten at du tenker på prestasjon.

– Jeg har en dødsdom skrevet i pannen, er syltynn og syk av smerter. Likevel fridde han

Legene trodde ikke bitte lille Emilie kom til å overleve