søvnproblemer
Nina (56) sover maks fire timer hver natt: – Det eneste jeg ber om, er hjelp til å sove om natten
Da Nina kom i overgangsalderen fikk hun alvorlige problemer med å sove. Maks fire timer søvn totalt gjør henne utslitt.
– Jeg er utpreget sosial, elsker jobben min, har gode venner og liker at det skjer noe. Dette hadde ingen innvirkning på søvnen før jeg var rundt 45 år, forteller Nina, som tidligere sov godt.
– Nå ønsker jeg så inderlig å få vite grunnen til at jeg sover dårlig, og ikke minst lære en metode som kan gi meg søvnen tilbake.
De siste fire årene har Nina følt på søvnløsheten som et virkelig problem. Hun viser oss søvnappen sin, der de røde strekene indikerer våkenhet. De kommer tett gjennom hele natten.
En annen kurve viser at hun bare har dyp søvn 0–40 minutter i løpet av en hel natt, og at samlet søvn sjelden overskrider fire timer.
– Jeg står opp mellom klokken 05.30 og 06.30 hver dag, uansett hvor lite jeg har sovet. Frokost er mitt beste måltid, og jeg slurver ikke med kostholdet, sier Nina.
– Ved 14–15-tiden får jeg ofte en trøtthetsperiode, men jeg drikker bøttevis med kaffe på kundemøtene, så downperioden går fort over. Men det er klart både kroppen og hodet blir slitne av aldri å få tilstrekkelig og god søvn.
Finner ikke noe galt
Da hun oppsøkte fastlegen, prøvde han å møte Nina der hun var. Det ble tatt blodprøver for å utelukke fysisk sykdom, og samtaler ble gjennomført for å sjekke psyken hennes.
Ikke noe galt ble funnet. Nina fikk prøve både sovemedisin og medisin mot allergi, som også brukes mot søvnløshet. Dette sluttet hun fort med, da hun følte hun ikke våknet skikkelig dagen etter.
• Depresjon
• Stoffskiftelidelse
• Hjerte- eller lungesykdom
• Restless legs
• Døgnrytmeproblemer
• Narkolepsi
• Kløe, vannlating eller smerter
• Medikamenter
• Koffein
Det er mange mulige årsaker til søvnproblemer og særdeles viktig med grundig utredning. Behandling bør ikke startes før en grundig sykehistorie og eventuell klinisk undersøkelse er utført.
Med riktig behandling kan de fleste hjelpes.
Kilde: Søvnekspert Bjørn Bjorvatn
– Jeg hater å føle meg svimmel og er ikke ute etter medisiner, selv om jeg er villig til å prøve det meste. Om det innebærer et spesielt kosthold, medisiner eller en annen døgnrytme, vil jeg følge fagpersonenes oppskrift.
– Fastlegen har henvist meg videre, men jeg har ikke tid til å stå i en offentlig kø, så jeg har bestilt time på et privatsykehus. Der skal jeg sjekkes fra topp til tå, og jeg håper det gir resultater.
Nå tar Nina en halv innsovningstablett og hører på podkast hver kveld.
Hva det handler om, spiller liten rolle, bare stemmen er behagelig.
På denne måten sovner hun ganske raskt, men etter en time er hun pling våken igjen. 1–4 ganger hver natt går hun også på toalettet. Nina føler at hun går på toalettet fordi hun er våken, ikke at hun våkner fordi hun må tisse. Hun er plaget av urolige ben, og tror dette kan være en medvirkende årsak til alle oppvåkningene.
Sykmeldt med søvnmangel
I mars 2020 ble bedriften Nina jobber i nedstengt, og selv fikk hun korona.
– Da begynte jeg å male, sier Nina og slår ut med armene for å vise de egenproduserte maleriene som henger på veggene.
Hun er ikke typen til å sitte med hendene i fanget, hun blir heller stresset av å gjøre ingenting, mens hun er på topp med mange jern i ilden. Hun var derfor glad for å kunne gå tilbake til jobben etter noen uker.
Men i november 2021 var Nina helt nedkjørt. En dag sa kroppen stopp, og hun kjente seg fullstendig energiløs. Det var en uvant og skremmende opplevelse. Først fikk hun omgangssyke, deretter influensa.
Hun fikk migreneanfall, og blodtrykket var for høyt.
– Det føltes som om hodet skulle sprenges. Jeg innså at legen hadde rett da han sa jeg måtte roe helt ned, og jeg var sykmeldt i desember.
– Den rolige perioden gjorde meg godt, og da januar kom, var jeg fit-for-fight igjen. Jeg har ikke trappet ned på aktivitetsnivået, hverken på jobb eller i privatlivet, og jeg synes jeg har et veldig godt liv.
Nina sover aldri på dagtid og kjenner seg heller ikke trøtt om kvelden. Hun legger seg fordi klokken passerer 22 og hun vet hun skal tidlig opp.
Les også: (+) – Mine voksne barn sier at barnebarna mine skammer seg over meg
Får hjelp på sykehus
Hun ønsker imidlertid ikke å havne i samme situasjon med total energiløshet igjen. Derfor velger hun et sykehus der hun kommer raskt inn, og et tverrfaglig team står klart til å undersøke det hver enkelt har spisskompetanse på.
– Jeg forstår at det kan være vanskelig. Men jeg håper at legene, ved både å lytte til min historie og ut fra prøveresultatene, kan finne verktøy som er riktig for meg, og bare meg. Jeg vet at det ikke finnes én fasit som passer for alle med søvnproblemer, sier Nina.
– Det eneste jeg ber om, er hjelp til å sove om natten, ellers er livet helt topp.
Hun har jobbet som forretningsutvikler i mange år, og er et utpreget konkurransemenneske.
Nina forteller at hun har vært svært aktiv hele livet, spesielt innen ulike idrettsgrener. Fremdeles går hun flere mil hver eneste uke. Hun sier sjelden nei og jobber i perioder ekstremt mye.
Det er bare søvnproblemene som skaper trøbbel i livet hennes.
Mange lider av søvnmangel
Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer, forteller at det er gjort undersøkelser både i inn- og utland, og at de fleste eksperter på søvn angir at minst 10–15 prosent av befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer.
– Dårlig nattesøvn påvirker konsentrasjon, arbeidsevne, funksjonsnivå, humør og produktivitet om dagen. Langt flere kvinner enn menn har søvnproblemer, og hyppigheten øker med alderen. Enkelte pasienter medalvorlige søvnplager hevder at de ikke lever, men bare eksisterer, sier han.
Vi mennesker bruker 1/3 av livet på søvn.
– Det er mye som skjer mens vi sover. Læring og hukommelse optimaliseres, avfallsstoffer vaskes bort, hjernen restitueres og forskjellige hormoner skilles ut.
Hvis vi ikke sover nok, vil alle disse prosessene forstyrres.
– Alle kroppens celler, og spesielt hjernecellene, er helt avhengige av nok og god søvn for å fungere optimalt, sier Bjorvatn.
Han beroliger likevel med at selv om søvn er viktig for psykisk og fysisk helse, er det sjelden grunn til bekymring hvis man ellers føler seg frisk.
– Alle trenger søvn, men behovet varierer fra person til person. Snitt hos voksne ligger rundt 7–7,5 timer. De aller fleste sover mellom seks og ni timer.
– Jeg anbefaler å sove nok, men ikke mer enn nok. Mange opplever at for mye søvn kan gjøre dem mer trette og uopplagte.
Søvnskolens eksperthjelp
Nina håper søvnskolen kan hjelpe henne.
– Søvnskolen er en strukturert behandling for mennesker med insomni, det vil si mennesker som bruker mer enn 30 minutter på å sovne inn flere ganger i uken, plages med hyppige oppvåkninger om natten eller våkner før klokken ringer om morgenen, forteller psykolog Lina Elise Hantveit, som er en av forfatterne av boken Søvnskolen og jobber med denne behandlingsmetoden.
– Behandlingen kan gis i gruppe eller individuelt. Det er også fullt mulig å gjennomføre dette på egen hånd, dersom man er motivert.
Hantveit forklarer at Søvnskolen ble laget fordi hun og kollegaene så at mange pasienter hadde behov for hjelp til å sove bedre, uavhengig av hvilke andre plager de måtte ha.
Og de fikk positiv respons da de begynte å holde kurs: Deltagerne ga tilbakemelding om at det var nyttig å høre andres erfaringer og å heie på hverandre underveis.
Mange fortalte også at de følte seg mindre ensomme ettersom de hadde erfart at andre, helt vanlige mennesker, også slet med å få sove.
– Søvnskolen bygger på kognitiv adferdsterapi ved insomni. Internasjonale studier indikerer at 80 prosent av deltagere som gjennomfører behandlingen, får bedre søvn. Dette gjelder uavhengig av hvor lenge de har slitt med plagene, forklarer psykologen.
– Det betyr at hvis du har hatt søvnvansker de siste to årene, eller hatt søvnvansker i 20 år, vil du kunne få like god effekt. Vi har ofte erfart at deltagere som har hatt søvnvansker i lang tid, har svært godt behandlingsutbytte. Dette gjerne fordi de hadde prøvd alt annet uten å oppleve langvarig effekt, og dermed er svært motivert for behandlingen.
Smarte grep for bedre søvn
Kognitiv behandling ved insomni går i korte trekk ut på å tilrettelegge for bedre søvn.
– Kartlegg søvnen din i 1–2 uker. Finn ut hvor mye søvn per natt du i gjennomsnitt får. For de fleste av våre deltagere har snittet ligget på rundt 5 timer og 30 minutter, sier Hantveit.
Når du har funnet ut hvor mye du faktisk sover, velger du et tidspunkt å stå opp på, for eksempel klokken 7.00. Hvis du normalt sover 5 timer og 30 minutter, og du skal stå opp klokken 7.00, kan du da ikke legge deg før klokken 1.30.
Stå opp på det tidspunktet du har bestemt deg for, også i helgene.
– For hver uke regner du ut hvor mye av den tiden du kunne tilbringe i sengen, du faktisk har sovet. Hvis du har sovet mer enn 80 prosent av den tiden, kan du legge deg 15 minutter før påfølgende uke. Hvor mye søvn den enkelte trenger, er individuelt og kan variere i ulike livsfaser.
– Aldri legg deg før du er søvnig. Vi kan være utslitte og trette, uten å være søvnige. Vent med å legge deg til du er søvnig, uansett hva restriksjonen din er.
Det er også lurt å stå opp etter cirka 20 minutter hvis du ikke får sove, mener eksperten.
– Sengen er for sex eller søvn. Å vite at man må stå opp dersom man ikke sovner forholdsvis raskt, hjelper mange til å legge bort tanker og falle i søvn.
Forsøk også å få dagslys tidlig på dagen, unngå koffein etter klokka 16, avslutte trening 3-4 timer før leggetid og skjermbruk 1-2 timer før du skal sove.
– I vinterhalvåret kan man bruke en lyslampe med minimum 10.000 lux cirka 30 minutter om morgenen, sier psykologen.
