migrene og hodepine
Cathrine (27) har hatt migrene siden hun var barn: – Det blir ikke tatt på alvor
1 av 5 sliter med hyppig hodepine eller migrene, men kun halvparten får den behandlingen de trenger.
– Da jeg var liten og gikk i barnehagen, husker jeg at jeg ble ganske dårlig. Det var en følelse av å være sjøsyk. Jeg ble svimmel, kvalm og lyssky. Jeg måtte bare legge meg inn på en mørkt rom og slappe av, forteller Cathrine Ro Heuch.
Siden Cathrine var barn har hun hatt migrene som har preget livet hennes, og hun er ikke den eneste.
– Migrene er en nettverkssykdom i hjernen som omtrent 1 av 7 er rammet av. Det er stor variasjon av hvor sterkt affisert man er. Årsaken til migrene er ukjent, men det er genetisk arvelig, forteller nevrolog Anne Hege Aamodt.
Hun er overlege Ph.d i Oslo universitetssykehus.
– Det kjennetegnes ved at man har tilbakevendende moderat til alvorlig hodepine. Noen har episodisk migrene hvor man er preget av mye hodepine, men ikke så hyppige migreneanfall. Andre har kronisk migrene hvor de har hodepine over halvparten av dagen, og minst åtte anfall i måneden, legger hun til.
En utfordrende hverdag
Cathrine føler seg heldig for at hun ikke er en av de som sliter mest, men likevel skaper sykdommen utfordringer i hverdagen. '
Smertene kan gjøre det vanskelig å utføre daglige gjøremål.
– Jeg er en av de som har vondt i hodet støtt og stadig. Jeg får migreneanfall tre til fire ganger i året, som ikke er så ofte i forhold til mange andre, forteller Cathrine.
- Det er ikke påvist en sikker årsak til migrene, men man vet at det har en sammenheng med gener.
- Smertene kan forårsakes av at blodårene utvides i deler av hjernen. Selv om det kan være ubehagelig, er ikke migrene farlig
- Genene ligger der og er arvelige. De deputerer som oftest i tenårene.
- Migrene kan vare i opptil 72 timer, og den er ofte ensidig.
- Mange vokser av seg migrenen etter noen år, men det går ikke ann å kurere migrene. Man kan forebygge og behandle den.
- Anfallene er individuelle. Noen kan ta en anfallsmedisin og fortsette dagen, mens andre er nødt til å dra hjem og hvile. Noen er helt slått ut dagen etter, mens andre føler seg helt fine dagen etter.
- Det er masse validerte skalaer som brukes for å måle alvorlighetsgraden til migrenen. Det er viktig at man registrerer det slik at man har en oversikt over hvor hyppig og alvorlig det er.
- Ved hyppige anfall må man ha forebyggende behandling, slik som medisiner og andre tiltak som gjøres regelmessig for å forebygge anfallene til å bli mildere og sjeldnere.
Kilde: Anne Hege Aamodt, nevrolog og overlege i Oslo Universitetssykehus.
Hun opplever at hodepinen påvirker konsentrasjonsevnen, og fører til at hun blir mer irritabel og sur når smerten inntreffer og vedvarer.
– Jeg kan ha hodepine flere ganger i uka, og det påvirker hverdagen så klart. Man blir veldig sliten, nedstemt og man får konsentrasjonsvansker. Det kan ofte gå utover det sosiale livet ved at man ikke orker å være med på så mange ting.
Noen klarer å jobbe videre uten å måtte dra hjem og hvile. Men med eller uten medisin, vil man som regel bli påvirket sterkt.
– Man er ikke i stand til å jobbe like effektivt som før anfallet, men man kan få til en del hvis anfallet er litt mildere. Men man er typisk satt ut. Hodet funker ikke, man føler seg ikke i form, man føler seg sløv, noen er kjempeslitne, noen er kjempesvimle, noen er veldig lyssky, forteller Aamodt.
World Health Organization (WHO) har gradert hvor syk man er når man har et migreneanfall.
Alvorlighetsgraden varierer fra person til person. Noen har lett migrene, mens andre har sterk. Men WHO har gradert det til at man er like syk som demente og de som har ryggmargsskade i nakken.
Trigger migrene
Migrene kan trigges av ulike faktorer, og det er svært individuelt hva som er de ulike triggerne. Dersom man plages av migrene kan det være lurt å kartlegge ulike årsaker til anfallet.
Cathrine opplever stress som en avgjørende faktor for anfallene sine.
– Det som ofte har ledet opp til et migreneanfall er at det har vært en stressende periode. Man blir veldig skjerpet når man er stresset og får høy aktivering av nervesystemet.
- 1/3 har aurasymptomer. Da får man for eksempel synsforstyrrelser og kan se sikksakk linjer, man opplever nummenhet, prikninger i armen og oppover ansiktet. Språket kan bli påvirket hos noen i noen minutter.
- Det vanligste symptomet på migrene er en pulserende, ofte svært smertefull hodepine.
- Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og følsomhet for lyd.
- Hodepinen er ofte halvsidig og kan bli verre ved bevegelse og anstrengelser. Noen foretrekker å hvile på et mørkt og stille rom.
- Et migreneanfall kan vare fra noen timer til noen dager.
Kilde: Helsenorge.no
– Det har ofte startet med litt hodepine, og at jeg begynner å føle meg litt svimmel. Etter noen timer så blir hodepinen ganske intens og bankende på en siden av hodet. Da må jeg legge meg, ta smertestillende og håpe på at det er over dagen etter, legger hun til.
Et anfall kan utløses både ved negativ og positiv stress. Det handler om at kroppen og hjernen har en høy aktivering.
– Et typisk eksempel er et barn som er på vei til en bursdag. Det gleder seg, står i gangen og skal ta på seg sko. Men brått så inntreffer et migreneanfall, og man er nødt til å bli hjemme, forteller Cathrine.
– Flere av de med kraftig migrene utvikler angst og depresjon, og mange er redd for at det skal inntreffe i upassende situasjoner. Man er redd for å gå glipp av sosiale ting og man må ofte si nei. Det kan kjennes fælt for den enkelte, legger hun til.
Det er klart at migrene kan inntreffe uforventet, men Aamodt forteller at det er flere ting som kan minske sjansen for triggerne.
– Sunn livsstil, nok søvn, ikke for mye stress, spis regelmessig og sunt, ikke for mye skjermbruk om kvelden, er viktige faktorer for å unngå triggere, forteller Aamodt.
– Det er mange som opplever at vin trigger. En god del tåler ikke å drikke god alkohol. For noen er det enkelte matvarer, og for andre er det andre ting. Triggere i kosten er det stor individuell variasjon på. Det er ofte noe man finner ut av selv etter en periode, fortsetter hun.
Les også: Dårlig søvn? Dette er den ideale temperaturen på soverommet
Vanligst i 20-50 årsalderen
– Migrene er genetisk, og disse genene ligger der. Det er typisk at det debuterer i pubertetsalderen, og at det rammer i de mest aktive årene, altså tenårene. Man kan få det som baby og barn, og noen får det i 50-årsalderen. Men det er vanligst i 20-50 årene, forteller Aamodt.
Hos barn er det mest vanlig hos gutter, men resten av livet er det mer vanlig hos kvinner. 75 prosent av de med migrene er kvinner.
Hvorfor er det slik at kvinner er mer utsatte enn menn?
– Det er koblet til hormoner. Migrene er veldig knyttet til de kvinnelige kjønnshormonene. Når jenter får mensen, er det typisk at migrene dukker opp. Det er typisk at kvinner har mer migrene ved eggløsning og menstruasjonsblødningen, forteller Aamodt.
Når eggløsningen kommer så utskilles egget sammen med mensen blødningen. Det østrogenfallet og svingningen som skjer da, vil gjøre hjernen veldig følsom, som kan føre til migrene.
– Men utover i svangerskapet blir man typisk bedre fordi da blir det mer stabilitet i hormonene. Men etter fødsel kan østrogenfallet føre til at man blir ganske dårlig.
Det er vanlig at migrenen blir borte etter overgangsalderen.
– Når man har kommet i overgangsalderen så vil det svinge mye i hormonene, som kan før til at man utløser migreneanfall. Men etterhvert som de kvinnelige kjønnshormonene går ned etter overgangsalderen, og det blir mer stabilt, opplever mange at de har "vokst fra seg" migrenen, forteller Aamodt.
Mange vokser av seg migrenen og blir helt kvitt anfallene. Dette kan skje i alle aldre. Det er ikke mulig å kurere migrene, men man kan forebygge det og bli kvitt det i praksis.
– Migrenen kan bli mindre aktiv av seg selv, og det kan klinge av med årene. Mange med episodisk migrene kan oppleve at det klinger av i noen år, og at det svinger litt igjen i ulike faser i livet. Men sykdommen ligger der i bunn og grunn, sier Aamodt.
Les også (+): Jeg tilga aldri pappa. Så kom beskjeden om at han lå på dødsleie
Uten behandling forverres migrenen med årene
– Jeg har aldri hatt noe skikkelig utredning for migrene, men foreldrene mine er nevrologer, så jeg er heldig som oppdaget det i ung alder, forteller Cathrine.
Kun 1 av 10 av de som lider av migrene får det utredet. Aamodt opplever det som bekymringsverdig at få oppsøker hjelp og behandling.
- Det er viktig å identifisere og redusere mulige disponerende faktorer som for eksempel stress, depresjon og angst.
- Utløsende faktorer kan være dårlig søvnmønster, uregelmessig matinntak og inntak av mat/drikke som fremprovoserer hodepine, for eksempel rødvin og visse oster. Å oppdage og eliminere disse faktorene kan gi bedring.
- Fysisk trening og avslapningsøvelser kan ha effekt.
- En viktig forebyggende behandling er å unngå triggere.
- De fleste føler seg bedre dersom de får hvile i et mørkt, stille og svalt rom under anfallet. Det kan være behagelig med kalde omslag på pannen.
- Smertestillende medisiner hjelper ofte, og noen ganger kan det være nødvendig med spesielle migrenemedisiner.
- Ved skikkelig migrenenafall vil de fleste ha behov for medikamentell anfallsbehandling. For en del er ikke Ibux og Paracet sterkt nok. Da trenger man spesifikke medisiner som kalles triptaner.
- Triptaner kan tas som tablett, injeksjon og nesespray.
Kilde: NHI.no
– Det er mange som er udiagnostiserte og som bør få behandling som ikke får det. Det fører til at migrenen blir verre med årene. Desto tidligere man utreder det, desto lettere er det å forebygge det, forteller Aamodt.
Ved hjelp av tidlig forebygging man kan unngå å gå fra episodisk migrene til kronisk migrene. Tilstanden vil bli forverret dersom man ikke får den behandlingen man trenger.
– Det har blitt veldig udiagnostisert og lite fokusert på i forskningen historisk sett. Det blir ikke tatt på alvor, det blir neglisjert som hodepine, men det er mye mer enn det. "Bare ta deg en Paracet", er det mange som sier. Det å ikke bli trodd, og bli stigmatisert fordi mange bagatelliserer det kan føles seriøst for den enkelte, forteller Cathrine.
– Sykdommen skjer inni hodet til den individuelle. Det er kanskje det som gjør det vanskelig og veldig usynlig, legger hun til.
Les også: Nina trodde det var overgangsalderen. Så fikk hun diagnosen
Cathrine tar grep
– Jeg ønsket en jobb som hadde en betydning og som skulle hjelpe andre. Da jeg begynte på NTNUs Entreprenørskole vokste gründer drømmen seg større. Jeg startet å jobbe for NTNU Technology Transfer, og ble kjent med forskningen på migrenebehandlingen, forteller Cathrine.
Cathrine var kjent med problematikken og så potensialet i prosjektet forskergruppen hadde jobbet med siden 2015.
– For to år siden stiftet vi Nordic Brain Tech på NTNU og flyttet til Oslo. I dag er vi fire ansatte i Oslo, hvor vi jobber med å lage hjemmebasert behandling for migrenepasienter. Det er basert på et konsept som heter biofeedback. Det er ukjent for mange, men det handler om å trene opp kroppen til å ikke få migrene, forteller Cathrine.
Biofeedback er under utvikling, og vil ikke bli lansert før om et par år. Målet deres er å hjelpe andre med å forbedre deres hjernehelse og bli en digital behandlingsplattform.
– Det finnes få gode behandlinger for pasienter med migrene i dag. Det finnes knapt spesifikke medisiner. 80 prosent av pasientene slutter på medisinene sine innen ett år på grunn av bivirkninger eller fordi de ikke fungerer, forteller Cathrine.
– Motivasjonen var å finne en behandling for barn og unge, fordi de vil helst bruke ikke-medikamentell behandling, men vi ser at biofeedback kan brukes på alle. Selv om man ikke har migrene kan det brukes til stressmestring, og mot angst og depresjon, legger hun til.
Biofeedback er et produkt som består av to sensorer, hvor en festes i fingertuppen og den andre måler muskelspenningen i nakken. Man setter seg på en stol, kobler på sensorene som er koblet til en app på mobilen.
Appen vil instruere hva du skal gjøre. Den vil få deg til å slappe av og instruere pusteteknikker. Målet i løpet av de ti minuttene er å få ned pulsen, få opp temperaturen i fingertuppene og redusere muskelspenningen i nakken.
– Det er en måte å trene det autonome nervesystemet på. Dette skal gjøres i ti minutter på daglig basis, forteller Cathrine.
– Jeg tror at biofeedback har en viktig plass. Det å kunne slippe medisiner og optimalisere uten medisiner. Men de som trenger medisiner må også få det, sier Aamodt.
Hodepinedagbok
Biofeedback er under utvikling, men parallelt med dette har de laget en plattform for å tilby et digitalt loggføringsverktøy til brukermassen.
– Brain Twin er en gratis app som er en hodepinedagbok. Der kan man loggføre hodepine og medisinbruk. Dette er det viktigste verktøyet legene har som oppfølging av pasienter. Det er en kalender hvor man kan føre inn om man har hodepine eller ikke, hvor intens den er og medisinbruk, forteller Cathrine.
Cathrine og Aamodt mener at dette kan føre til at mange kan utrede diagnosen tidligere, finner utløsende årsak til anfallene, og få den hjelpen de trenger.
– Det er viktig at mange disse tusener som har blitt så dårlige, kan bli bedre. Denne loggføringen kan hjelpe leger å utrede diagnosen tidligere, og pasientene kan bli mer bevisst på det selv. Det er lettere å se hvor alvorlig tilstanden er, forteller Aamodt.
Denne saken ble første gang publisert 13/07 2021, og sist oppdatert 13/07 2021.
