Lise overså symptomene og tenkte det ville gå over. Så fikk hun en tøff beskjed av fastlegen
Med cellegiften forsvant håret, men Lise beholdt smilet. Hun tror at hennes gode humør var den beste medisinen mot kreften.
Ordet kreft var som å få et slag i ansiktet. Jeg ble satt ut i noen sekunder før jeg tenkte: «Lise, nå tar du vare på ditt gode humør. Smil og vær positiv – kreften skal ikke knekke deg!»
Lise Dean (62) smiler mens hun snakker ivrig. Hjemme i leiligheten ved bryggekanten i Larvik i Vestfold har hun så mye på hjertet.
Lise vil fortelle om hvordan hun opplevde å bli dødssyk for fire år siden. Ingen lege kunne si om hun ville overleve. Det har gjort inntrykk.
– Jeg slipper å fiske etter lykken, som kanskje mange gjør. Jeg har erfart at det er selve livet som er lykken. Jeg lever – og er så inderlig klar over at det skal jeg ikke ta for gitt. Jeg er både ydmyk og takknemlig for at jeg sitter her i dag, forteller Lise.
Overså signaler
Lise mistet ikke nattesøvnen da hun en vårdag i 2019 oppdaget litt blod i avføringen, men i ettertid ser Lise at kroppen flere ganger forsøkte å sende noen signaler.
– Jeg tenkte ikke så mye på det. Det kunne kanskje bare være en hemoroide, eller at jeg bare var veldig oppblåst, som min egen mor var i godt voksen alder. Derfor beholdt jeg roen og tenkte at det hele snart ville gå over. Det hjalp å tenke på at jeg året før var til en rutinemessig gynekologisk undersøkelse med prøve fra livmorhalsen. Da var alt i orden, forteller Lise.
Likevel mente samboeren Trond Eriksen (68), som hun nå er gift med, kjæresten hadde all grunn til å ta kroppens signaler på alvor.
– Jeg fortsatte å blø noen ganger til. Det førte til at jeg oppsøkte fastlegen, som fattet mistanke om at det kunne være kreftsvulst i underlivet. Jeg ble sendt til undersøkelse med koloskopi på sykehuset, og da ble mistanken bekreftet. Jeg husker godt ordene fra legen: «Du har kreft». Jeg tror ikke at jeg der og da forsto helt hva han sa. Svaret kom så fort og kontant.
Spredning
Lise fikk påvist eggstokkreft – med spredning til flere organer. Tre store svulster hadde tatt plass i kroppen hennes. Milten, tynntarmen, tykktarmen og leveren var bare noen av organene som var berørt av svulstene.
Veien fra lokalsykehuset til Radiumhospitalet var kort.
Her ble kroppen undersøkt på nytt, før en plan for behandling ble lagt.
– Jeg tenkte at det bare var å fjerne alt, jeg nærmet meg 60 år og hadde ingen planer om å få flere barn, sier Lise som har to voksne barn.
Hun fikk vite at eggstokkreft best lar seg behandle kirurgisk. Tiden før operasjonen brukte Lise godt.
– Jeg tenkte at nå vet jeg nøyaktig hva det feiler kroppen min, og det gjør at jeg må ha et lykkelig liv. Jeg skal ikke deppe, men bygge meg opp på en måte som gjør at kroppen er klar til å kjempe.
– På hvilken måte?
– Det viktigste for meg var å ta vare på den gode psyken min, spise bra og sove godt. Trond og jeg var mye på sjøen med båten vår mens jeg ventet på operasjon. Dessuten googlet jeg ingenting om eggstokkreft. Det ville ha gitt meg mange spørsmål og ingen gode svar.
Fridde
Lise ble operert kort tid etter at hun fikk kreftdiagnosen for fire år siden. Inngrepet tok åtte timer, men Lise fikk denne meldingen før hun ble lagt under kniven: «Det kan hende vi se mer når vi åpner deg, men vi skal forsøke å fjerne alt vi kan.»
– Lettelsen var stor da legen kunne fortelle at alt hadde gått bra. Det føltes godt å få svulsten ut av kroppen, men samtidig måtte jeg bli kjent med kroppen min på en litt ny måte. Jeg har for eksempel kolostomi, som er en åpen kroppsåpning fra tykktarmen med pose der kroppens avfallsstoffer samles.
Men kreftbehandlingen var ikke over med operasjonen i august. Lise ble satt på seks cellegiftkurer frem mot jul – med mål om å ta knekken på mulige kreftceller som operasjonen ikke utryddet.
Lise hadde en aktiv jobb som salgs- og markedsdirektør i flyselskapet Widerøe. Hun giret ned både før, under og etter behandlingen.
Støtten fra arbeidsgiver beskriver hun som enestående. Den samme attesten gir hun sin kjære Trond.
– Han er alltid positiv, og det smittet raskt over på meg. Trond er en klippe i livet mitt. Vi har vært sammen i 18 år, og sykdommen gjorde at jeg ville formalisere forholdet vårt. Jeg fridde til Trond mellom kurene med cellegift. Det gjorde jeg på en fjelltopp som jeg kjempet meg opp til.
Les også: (+) Gabi (3) har kommet alene til Norge med en rød koffert. En dag reagerer pleiemor Hjørdis på en rar lukt fra kofferten
Droppet parykk
Få dager senere giftet paret seg. Det ble en kort, men høytidelig og vakker seremoni i det gamle rådhuset, hvor ordførerkontoret er omgjort til et vigselsrom med utsikt over Larviksfjorden og rett ut til havet.
– Det var en perfekt ramme for oss to som begge har hatt større kirkebryllup tidligere, og som ønsket oss et lite, intimt bryllup med kun få nære venner til stede. Jeg var jo helt skallet etter at håret forsvant – og parykk ville jeg ikke bruke. Det viktigste den dagen var å få på ringen!
Trond smiler mens han hører Lise fortelle.
– Det var lett å si ja. Lise er unik, og jeg er både rørt og imponert over livsviljen hennes. Hun har klare meninger, og ville for eksempel ikke gå med parykk da håret forsvant, forteller Trond.
Allerede ti dager etter den første kuren med cellegift begynte Lise å merke håravfall.
– Jeg «røytet» ganske mye. Da bestemte jeg meg for å fjerne alt hår med en gang, istedenfor å finne hårtufser i hele leiligheten. Jeg fikk tilpasset parykk og er glad for at et slikt tilbud gis kreftpasienter, men jeg brukte den bare et par ganger før den havnet på hylla. Jeg følte meg ekte uten parykk og var ikke flau over å ha kreft og de endringene behandlingen gjorde med utseendet mitt.
Nyter livet
Lise har snakket mye om hvor viktig det er å ha godt humør og å tenke positivt. Hun tror det har sin naturlige forklaring.
– Jeg var redd for å gå i kjelleren. Jeg har sett når folk har blitt skikkelig deppa og ligger langt nede. Jeg bestemte meg tidlig for å være åpen overfor familie og venner, men det aller viktigste var å erklære meg selv som en livsnyter. God mat og godt drikke har jeg alltid satt pris på.
Åpenhet overfor de aller nærmeste har gitt Lise mer energi. Hun håper hennes erfaringer kan hjelpe andre som er i en vanskelig fase i livet. Derfor blogger Lise om livet sitt under navnet «livsnyterfrue».
– Jeg viser i ord og bilder at det viktigste er å være til stede i ditt eget liv her og nå. Jeg er ikke flau over at jeg spiste hummer og drakk champagne mens jeg gikk på cellegift, heller ikke at jeg fortsatt koser meg med det!
Lise gjør mer enn å blogge. Hun er leder av fylkeslaget til Gynkreftforeningen, og mener det er viktig å spre egne erfaringer til andre kvinner som rammes.
– Jeg er ufør som et resultat av sykdommen. Fatigue og nummenhet i hendene er noen av bivirkningene jeg må leve med, men de kreftene jeg har, ønsker jeg å bruke på å være til hjelp og støtte for andre. Underlivet er for mange kvinner forbundet med tabu, men det er livsviktig å ha åpenhet rundt det.
Les også: Datterens hjerteskjærende ønskeliste til jul fikk Mai Camilla til å innse hva som var galt
Feiret i Sør-Afrika
Det er i varmere strøk Lise og Trond trives best. De har lagt sin elsk på Sør-Afrika, hvor paret liker å tilbringe vinterhalvåret. Bryllupsreisen gikk til Knysna for tre år siden, en by de har besøkt utallige ganger.
– Vi hadde en romantisk seremoni på vår favorittstrand i Brenton-on-Sea. Det var magisk, forteller Lise og Trond.
Lise var tidligere et aktivt friluftsmenneske. Kroppens endringer etter sykdommen og behandlingen gjør at hun har funnet andre måter å holde seg i form på.
– Jeg er ferdig med å gå på ski eller å bestige en fjelltopp i stekende sol. Jeg trives med å gå turer eller være på golfbanen. Det gir meg påfyll av energi, men mest av alt er gleden størst når vi treffer familiens yngste. Jeg og Trond er så heldige å ha to barnebarn på hver vår kant. Når jeg ser dem, tenker jeg på hvor heldig jeg er som har en kropp uten kreftceller. Jeg har smilt etter hver eneste kontroll – og det har jeg jammen meg tenkt å fortsette med!
