Hjertestans

– Da jeg hadde gjort 30 kompresjoner, kjente jeg tårene presset på. Før jeg begynte å blåse inn luft, sa jeg inni meg: «Pappa, du må ikke dø fra meg nå»

Da Andreas (25) debuterte som sykepleier, var det en helt spesiell person som ble hans første pasient.

<b>EN EKTE HELT:</b> – Jeg er evig takknemlig for det du gjorde, sier Bengt, som er svært stolt av sin sønn Andreas.
EN EKTE HELT: – Jeg er evig takknemlig for det du gjorde, sier Bengt, som er svært stolt av sin sønn Andreas. Foto: Per Groth.
Sist oppdatert

Nyutdannede Andreas Akterhag fikk en voldsom start på jobben som sykepleier.

Han hadde søkt jobb på hjertemedisinsk avdeling ved Nya Karolinska sykehus, som ligger i Stockholm.

Dagen for jobbintervjuet ble pappa Bengt med for å kjøre sønnen til sykehuset.

Bengt fikk imidlertid ikke lov til å gå inn på selve avdelingen, og skulle vente ute i korridoren. Slik gikk det ikke. Plutselig følte Bengt seg uvel.

– Jeg gikk ut for å trekke litt frisk luft, men da ble jeg litt svimmel, så jeg gikk bort til bilen, forteller Bengt.

Det ble til at han satte seg inn for å hvile.

– Jeg må også ha åpnet sidevinduene ørlite grann for å få litt frisk luft. Det er omtrent det jeg husker, før jeg ble borte, sier 52-åringen.

Fant pappa med blå lepper

Da Andreas var ferdig, førte tilfeldigheter til at han ikke kunne gå ut samme vei han kom inn.

– Jeg kom ut på den andre siden av sykehuset, og jeg fant ikke korridoren hvor jeg trodde pappa satt. Jeg ringte, men fikk ikke svar.

Han la plutselig merke til at han sto i gaten der de hadde kjørt inn i tidligere. Og tvers over gaten sto bilen parkert. Det var pussig at bilvinduene ikke så ut til å være helt igjen.

– Da jeg gikk nærmere, så jeg at førersetet var nede. Der lå pappa.

Den ferske sykepleieren slo raskt fast at Bengts lepper var blå og at brystkassen ikke beveget seg.

– Jeg prøvde å få åpnet bildøren, men den var låst. Jeg ropte om hjelp og en kvinne i nærheten kom løpende. Jeg klarte å få hånden min gjennom den åpne sprekken og fikk presset bilvinduet ned. Så fikk jeg tak i håndtaket og kunne åpne døren.

Les også: Hedda Kise: – Plutselig en dag forstår jeg ikke hva folk sier. Jeg hører at de snakker norsk, men det kunne like gjerne vært japansk

Hjerte- og lungeredning på stedet

Så skulle han praktisere det han hadde lært i en livstruende situasjon.

– Jeg ropte navnet hans, men han svarte ikke. Min første tanke var å få pappa ut av bilen, men han var for stor til det, sier Andreas.

Kvinnen som hadde kommet ilende til, foreslo at de måtte utføre hjerte- og lungeredning der han var.

– Jeg oppførte meg som en robot og slo av alle følelser.

Andreas jobbet febrilsk for å utføre brystkompresjonene mens kvinnen blåste inn luft.

– Da jeg hadde gjort 30 kompresjoner og vi skulle bytte, kjente jeg tårene presset på. Følelsene var jo der selv om jeg hadde stengt dem ute. Før jeg begynte å blåse inn luft, sa jeg inni meg: «Pappa, du må ikke dø fra meg nå».

Alle følelsene kom samtidig

Et vitne hadde i mellomtiden ringt etter ambulanse. Siden dette var rett ved sykehuset, tok det bare noen få minutter før den kom.

– Da hadde jeg et skikkelig adrenalinrush. Jeg tok en arm under pappa og sammen med kvinnen dro jeg ham ut av bilen så ambulansepersonellet kunne ta over.

Så kom alle følelsene som han hadde prøvd å fortrenge.

– Bena bar meg ikke lenger. Jeg hyperventilerte og fikk nesten panikk. Det var jo min egen far som lå der på båren! Jeg husker at jeg fikk hjelp til å komme meg bort til bilen.

– Kvinnen som hadde hjulpet til, fant frem telefonen min. Plutselig snakket jeg med mamma og fortalte hva som hadde skjedd, men at jeg ikke visste hvordan det kom til å gå.

Mens ambulansen kjørte, løp Andreas inn på akutten. Etter en stund fikk hans se at personalet kom rullende med båre. Der lå faren. Han var våken.

– Pappa lever! Der og da følte jeg meg så ekstremt lettet. Først da klarte jeg å slappe av.

Les også: (+) Min søster hadde kuttet meg ut for lenge siden. Så kom arveoppgjøret

Kom hjem etter fire dager

Det eneste Bengt klagde på, var at han hadde litt vondt i brystkassen.

– Det er etter brystkompresjonene mine. Beklager, pappa, sier Andreas og må le litt.

Pappa Bengt smiler.

– Det gjorde absolutt ingenting, brukne ribben helbreder seg selv. Det var takket være din raske innsats at jeg overlevde.

Bengt fikk heller ingen hjerneskade.

Da Andreas mor Anna og lillesøster Felicia ankom, fikk de den gode nyheten om at Bengt levde og hadde det bra.

Etter fire døgn var faren i så fin form at han fikk lov til å komme hjem.

Det som forårsaket hjertestansen, var en medfødt feil som gjør at hjertet slår urytmisk og kan stoppe.

– Jeg fikk operert inn en boks som holder styr på hjerte­rytmen min, sier Bengt, som nå er tilbake til jobb.

Les også: – Øivind våknet søndag morgen og sa: «Dette er den fineste helgen jeg har hatt på lenge». Den natten døde han

Hele familien er helsepersonell

– Jeg er evig takknemlig for det du gjorde, sier Bengt.

Den stolte faren ser på Andreas, som ikke vil høre snakk om at han er en helt.

– En helt er et menneske som gjør en innsats kun for å redde et annet menneske, helt uten tanke på seg selv.

– Min handling var i høyeste grad basert på hva jeg selv ønsket, da det dreide seg om pappa, som jeg absolutt ikke ville miste, sier Andreas.

Pappa Bengt er utdannet sykepleier og mamma Anna er sykepleier, så hjemme har helsevesenet alltid vært et evig diskusjonstema.

– Da har det alltid handlet om hvordan vi gir best pleie og omsorg. Vi har aldri tenkt tanken på at vi kunne komme i en situasjon der en av oss skulle redde livet til et familiemedlem.

Hva gjør du hvis man komme først til en ulykke eller en livløs person:

Un­der­søk pa­si­en­ten sy­ste­ma­tisk. In­vol­ver folk rundt deg, ring 1-1-3, og iverk­sett nød­ven­di­ge liv­red­den­de til­tak:

Hva har skjedd?

Er pa­si­en­ten vå­ken? Hvis pa­si­ent ikke re­spon­de­rer på til­ta­le, be­rø­ring el­ler smer­te­sti­mu­li, rop på hjelp!

Gi frie luft­vei­er og un­der­søk om pa­si­en­ten pus­ter.

Hvis pa­si­en­ten pus­ter:

Hvis pa­si­en­ten er be­visst­løs, plas­ser hen i si­de­leie og over­våk pust.

Pass på at ved­kom­men­de ikke blir ned­kjølt. Få et tep­pe el­ler plagg un­der pa­si­en­ten.

Hvor­dan er hu­den? Blek, kald og klam hud in­di­ke­rer sir­ku­la­sjons­svikt.

Un­der­søk også pa­si­en­ten for and­re ska­der.

Hvis pa­si­en­ten ikke pus­ter el­ler har hjer­te­stans:

Gi be­skjed til 1-1-3 om hjer­te­stans (sett te­le­fo­nen på høyt­ta­ler­funk­sjon)

Start hjer­te- og lun­ge­red­ning i en syk­lus på 30 kom­pre­sjo­ner og 2 inn­blå­sin­ger.

Hvis det er fle­re til ste­de, hent hjer­te­star­ter. Skru på den­ne og følg in­struk­sjo­ne­ne.

Sjan­sen for å over­le­ve blir mind­re jo leng­re tid det går før man kom­mer i gang med kom­pre­sjo­ner og inn­blå­sin­ger (helst i kom­bi­na­sjon med bruk av hjer­te­star­ter).

Kilde: Røde Kors

Denne saken ble første gang publisert 26/04 2022, og sist oppdatert 26/04 2022.

Les også