Hedda Kise sofa
– Plutselig en dag forstår jeg ikke hva folk sier. Jeg hører at de snakker norsk, men det kunne like gjerne vært japansk
Hedda Kise opplevde alles mareritt da hun fikk sulst i hodet og var for syk til å leve sammen med familien. Nå lever hun og Mats med huset fullt av barn.
– Jeg trodde jeg holdt på å bli gal. Legen sa jo at det ikke feilte meg noe, mens jeg følte at jeg når som helst kunne få slag og falle om, sier Hedda Kise.
La oss spole tilbake til 2007.
Det begynner med en voldsom hodepine og problemer med balansen. Hun er svimmel og tidvis kvalm. Legen mener det er stress. En nærliggende diagnose med tanke på hvem pasienten er.
Hun er en av de mest profilerte programlederne på TV 2 og mor til fire små barn. Hun står ofte opp midt på natta, for å møte oss alle med et strålende smil i God morgen Norge-sendingene.
Hun har jerndisiplin, uanede krefter og sjarm som trollbinder publikum.
Men det ingen vet, er at Hedda sliter med sterke hodesmerter, dobbeltsyn og prikking i fingertuppene.
Legen trodde hun var hypokonder
En dag mister hun plutselig grepet om kaffekoppen. Neste dag klarer hun ikke å gripe den i det hele tatt. Nok en gang oppsøker hun lege. Han konkluderer med stress, muligens svangerskapsdepresjon.
Et år i forveien har Hedda nemlig født tvillingdøtrene, Fryd og Ylvali. Storesøstrene Alva på syv år og Vivil på seks krever også sitt. Klart det er mye å stå i, men Hedda kjenner seg hverken stresset eller deprimert. Hun håndterer både jobben og morsrollen.
– Men plutselig en dag forstår jeg ikke hva folk sier. Jeg hører at de snakker norsk, men det kunne like gjerne vært japansk. En annen dag går armen min opp i luften av seg selv mens jeg sitter rolig ved bordet. Jeg googler meg frem til at jeg muligens kan ha MS, forteller Hedda.
Hun blir redd og vil at det skal tas MR. Det blir ymtet frempå om at hun er hun blitt hypokonder.
Les også: Det var noe med draget i ansiktet til kirurgen. Silje så på henne at noe var galt.
MR viste hjernesvulst
Hedda maser seg til en MR-undersøkelse, hovedsakelig i den hensikt at hun skal beroliges. I dagene etter undersøkelsen blir Hedda mye dårligere.
I korte øyeblikk forsvinner synet totalt, i andre øyeblikk er det som om all kraft forsvinner fra kroppen, og hun klarer ikke å reise seg. Hun føler seg elendig og ringer foreldrene sine og ber dem passe barna.
– Det var gått ti dager siden MR-skanningen og jeg hadde ikke hørt noe. Da var vel alt bra, og jeg tenkte at jeg måtte skjerpe meg.
Hedda drar til et handlesenter for å kjøpe et snowboard, men så ringer telefonen.
– Det er fastlegen som spør hvor jeg er. Jeg svarer at jeg er på kjøpesenteret. Om jeg kjører bil? Ja, den står i parkeringshuset. Da sier legen at jeg ikke må kjøre den bilen, men at jeg må bestille en taxi og komme til legekontoret med en gang, forteller Hedda.
Lagt inn umiddelbart
Hun blir iskald og rasjonell. Stiller ingen spørsmål. Skjønner at noe er alvorlig galt. Hun kommer seg til legen og blir geleidet rett inn. Derfra blir hun kjørt rett til Rikshospitalet med MR-bildene i en konvolutt. På sykehuset får hun vite at de har funnet en hjernesvulst som må opereres med en gang.
Trykket i hodet er farlig høyt.
– Jeg ble lagt rett inn på intensivavdeling og ble satt opp til operasjon dagen etter klokka 7. Verden ble snudd opp ned på et blunk, forteller Hedda.
1. Fokuser på det lille du kan gjøre noe med, ikke på alt du ikke kan.
2. Si til deg selv at den krisen du opplever nå, SKAL du få noe positivt ut av! Se etter «nye» sider ved deg selv som du kan utvikle.
3. Smil til deg selv i speilet mange ganger daglig, og si høyt at du er fantastisk. Når du «trener opp smilet», vil du få masse positiv energi selv om smilet ikke er ekte.
4. Bruk galgenhumor og slå gjerne en spøk om din egen situasjon. Latter er ekstra viktig når livet ikke smiler.
5. Ikke vær for snill med andre, og si aldri ja til besøk som ikke gir deg energi.
6. Gjør noe morsomt bare for deg selv. Det er ikke egoistisk, men vil gi deg energi til å takle krisen.
7. Skriv ned små delmål på lapper og heng dem opp slik at du ser dem – hver dag.
8. Ikke legg lista lavere enn du selv ønsker. Husk at det uperfekte er det virkelig perfekte.
Operasjonen er mislykket.
Men svulsten er godartet, den ligger bare så utrolig vanskelig til. Kirurgen vil operere igjen, men forteller at det medfører fare for lammelser, hukommelsestap og alvorlige komplikasjoner. Hun må selv ta valget.
– Jeg er jo kjemperedd, men føler at jeg ikke har noe valg. Jeg vil leve for barna mine.
Mistet språket midlertidig
Den andre operasjonen er vellykket, men hun våkner opp uten ordentlig språk. Klarer ikke å lage setninger med mer enn tre ord. Og det går tregt. Veldig tregt.
– Språket er arbeidsredskapet mitt. Hele min yrkesidentitet ligger i min evne til formidling. Å ikke lenger kunne det, var utrolig tøft. I journalen flere måneder senere står det at jeg aldri vil kunne komme tilbake til jobben i TV 2 igjen.
Behandlerne sier at hun ikke ville få det bedre, før hun aksepterer at hun ikke vil klare å jobbe. Inni i seg tenker hun at det er hjerterått å si. Det slår henne fullstendig i bakken.
Men Hedda starter likevel en maraton av et treningsopplegg for å restituere seg. Hun tåler hverken lyd eller lys, har dårlig motorikk og hukommelse som en olding.
Men hun er 34 år, mor til fire små jenter og hun vil hjem og tilbake til livet.
Etter nesten ett år med rehabilitering på blant annet Sunnaas og Godthaab, har Hedda trent så mye at hun er fullstendig utslitt.
I starten etter operasjonene hadde hun vært takknemlig for å ha overlevd.
Men etter alle meldingene fra behandlerne om at hun måtte bli flinkere til å legge lista lavere for seg selv, var hun ikke lenger takknemlig for livet. Hun følte at hun ikke strakk til noe sted. Ikke engang som pasient.
Les også: (+) Ingen snakket til meg eller spurte hvordan jeg hadde det. Jeg følte meg usynlig.
Normalt å sørge over sykdom
– Jeg blir sendt til Modum. Igjen mener legene at jeg er deprimert, forteller Hedda.
I ettertid tenker hun at pasienter må få anledning til å jobbe seg gjennom sorgen over å ha blitt syk eller skadet, at det er både sunt og normalt. Ikke minst er det viktig.
– I ett av de mest leste blogginnleggene mine fra denne tiden, skrev jeg at det ikke er nok å tenke positivt. Du må også tenkte negativt for å være hel – og heles.
På Modum går hun daglige turer i det vakre landskapet. En dag får hun et forunderlig syn som setter varige spor. Foran henne åpenbarer det seg plutselig tre enorme lyssøyler. Hun kjenner at de fyller henne med kraft.
På Sunnaas var hun blir oppmuntret til å oppsøke hobbyrommet. I begynnelsen synes hun det var både meningsløst og nedverdigende å tre perler på en snor og lage silketrykk. Men det var de første stegene på vei mot den kunstneren hun er i dag.
For når Hedda kommer hjem fra skogsturen på Modum, går hun til atelieret de har og løfter penselen mot et lerret.
Alt forandret seg
– Jeg kaller de tre lyssøylene for Faith, Hope, Love. For opplevelsen ga meg tro, håp og kjærlighet, smiler Hedda og fester noen viltre krøller som har snodd seg ut av hårspennen mens hun viser frem bildet på staffeliet.
– Det var da jeg forsto at nøkkelen til lykke er å hele tiden lete etter måter å bruke det negative i livet til noe positivt. Det er et motiv som har fulgt meg siden i utallige versjoner.
Etter rehabiliteringen kommer hun tilbake i programlederjobben. Hun går også igjennom en tøff skilsmisse. Men for Hedda blir nå billedkunsten veien tilbake til livet; det positive som hun fikk ut av det negative som skjedde.
I dag lever hun et godt liv med samboer Mats som er lederutvikler og foredragsholder. De traff hverandre for tre år siden og utfyller hverandre perfekt, synes begge.
– Vi ler masse sammen og har det veldig godt, sier Hedda.
Mats minnes da han for over femten år siden oppdaget en vakker ung kvinne på TV som sjarmerte ham nærmest i senk. At hun nå er hans, er fint å tenke på.
I fjor kjøpte de hytte sammen på Hurumlandet ca. en time utenfor av Oslo-gryta. Den ligger i sjøkanten der Hedda både kan male og finne ro.
Sammen med sine to yngste døtre er de nå å se på TV 2 i programserien Sofa. Ofte er også Heddas nest eldste datter og Mats’ to tenåringsbarn der. Akkurat nå er Heddas eldste datter hjemme på ferie fra
studier i Australia.
Det myldrer av liv i det store huset, og midt i stua står Hedda gjerne og maler. Bildene hennes er etterspurte og selges blant annet på Fine Art. Motivene handler gjerne om det gode som kan springe ut av det vonde i livet.
Les også: Hele livet hadde Marit (25) kjent på at noe ikke var helt riktig. Så fikk hun endelig diagnosen
Populær foredragsholder
– Kunsten er blitt et kall og en ny måte å kommunisere på, sier Hedda, som også holder foredrag om blant annet hvordan man kan nå sine mål og kjenne lykke – også når livskrisene rammer.
Hun er opptatt av å inspirere oss til å være modige og tålmodig følge drømmene våre selv når sykdom og motstand dukker opp.
– Etter å ha fått så mye hjelp er jeg opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet. I foredragene mine presenterer jeg ofte konkrete verktøy som folk kan ta i bruk, enten det er på en større arbeidsplass der bedriften skal nå sine mål, eller det er i en pasientforening hvor mye handler om å snu det negative i livet til noe positivt, sier Hedda.
Det siste må hun i sannhet sies å være ekspert på. Livet er på skinner igjen. Selvfølgelig med sine ups and downs. Det er stadige utfordringer og fremdeles en god del smerter.
– Jeg skulle veldig gjerne vært sykdommen foruten, særlig med tanke på hva barna mine måtte igjennom av savn og redsel for mamma. Men sykdommen har gitt meg et dypere forhold til livet, og jeg har mer å bidra med nå enn før, sier Hedda.
