Risikoen øker med alderen:
Det er ingen tidlige tegn på sykdommen som rammer 300.000 nordmenn
Fra 50-årsalder svekkes skjelettet vårt gradvis. Trening og kosthold er bare noe av det som kan hjelpe mot brudd.
Benskjørhet (osteoartrose) er for de aller fleste relatert til alderdom. Med årene blir skjelettet mindre robust, og noen utvikler det vi kaller benskjørhet eller osteoporose.
Eldre som rammes av benskjørhet, blir naturlig nok ekstra redde for å falle og brekke et ben.
– Skjelettet vårt er under konstant vedlikehold. Det betyr at gammelt og slitt ben blir byttet ut med nytt, friskt ben, og skjelettet holdes sterkt og robust. Når vi blir eldre, endres balansen i vedlikeholdet, slik at gammelt ben blir fjernet raskere enn kroppen klarer å lage nytt ben. Dermed mister vi gradvis mer og mer ben, sier Lene Bergendal Solberg, ortoped og forsker ved Oslo universitetssykehus.
Ifølge Folkehelseinstituttet har rundt 300 000 nordmenn osteoporose, og kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn. Heldigvis er det en del ting du kan gjøre for å forebygge benskjørhet.
Forebyggende tiltak
Det er flere medvirkende årsaker til benskjørhet, og både inaktivitet, lite næringsinntak, andre sykdommer og medisiner kan påvirke.
– Vi vet også at arv spiller en viktig rolle, og har du foreldre som har benskjørhet eller som har brukket lårhalsen, har du høyere risiko for å få slike problemer selv, sier Solberg.
Det viktigste du selv kan gjøre for å redusere risikoen for benskjørhet, er å sikre godt næringsinntak med sunne matvarer. Sørg for å få tilstrekkelig med kalsium og vitamin D gjennom solen, kosthold eller via tilskudd.
Stump røyken
I tillegg er det lurt med fysisk aktivitet som belaster skjelettet, som løping og styrketrening.
– Jo tidligere du gjør dette, desto bedre er det. Kroppen bygger nemlig opp ben frem til omtrent 30-årsalder ved at vedlikeholdsprosessen av skjelettet går i pluss. Og jo mer ben du har å tære på etter dette, dess bedre er det, siden vi alle før eller senere får et svakere skjelett, opplyser hun.
Å stumpe røyken er essensielt. Røyking reduserer nemlig bentettheten, både hos kvinner og menn.
– Å unngå røyking kan ha en effekt av stor betydning. Flere faktorer påvirker skjelettet, men som regel er effekten så liten at det ikke påvirker bruddrisikoen i særlig grad, sier Arne Høiseth, røntgenlege ved Aleris.
Les også: Tre uker etter at bildet er tatt, får familien sjokkbeskjeden
Høyere risiko
Benskjørhet i seg selv er ikke vondt, inntil du brekker noe. Benskjørhet eller osteoporose gjør at knoklene knekker ved små belastninger.
– Noen har relativt høy risiko for å få brudd, det er det som kalles benskjørhet. Bruddrisikoen avhenger først og fremst av skjelettets styrke, som igjen er kommer an på hvor mye kalsiumholdig benvev knoklene inneholder, forklarer Høiseth.
For å sjekke hvordan det står til med skjelettet, utføres det «benmassemåling», også kalt «bentetthetsmåling». Om du har lav benmasse eller ei, er gjerne genetisk.
Grovt sett er det slik at de med lavest vekt også har de slankeste knoklene og dermed den høyeste risikoen for å få brudd.
– Skjelettet bygges opp og blir sterkere frem til vi er i
30-årene, og fra 50-årsalder svekkes skjelettet gradvis hos både menn og kvinner, opplyser Høiseth.
Ingen tidlige tegn
Det er ingen tidlige tegn på benskjørhet. De fleste vet derfor ikke at de er benskjøre før de får et brudd.
– Mange kvinner får først et håndleddsbrudd, som er et mindre alvorlig brudd enn for eksempel brudd i overarmen, ryggen eller hoften. Hvis legen ved første håndledd- eller ankelbrudd kan fange opp at du har økt risiko for nytt brudd, og så starte behandling mot osteoporose, kan man hos mange unngå mer alvorlige brudd, sier Solberg.
Om du står i faresonen for osteoporose, er det lurt å teste deg. Den eneste måten å finne ut hvordan du ligger an, er altså å få utført en måling av benmassen, helst i hoften, altså øverst på lårbenet, eller i ryggsøylen.
Er du over 50 år og har hatt et brudd som kom av daglige aktiviteter i hjemmet eller etter fall fra egen høyde, anbefales du utredning og vurdering av behandling mot benskjørhet. Det samme gjelder om du har høy risiko for osteoporose enten på grunn av arv, sykdommer eller medisinbruk.
– Det finnes svært gode medisiner mot benskjørhet, som kan halvere risikoen for brudd. Medisinene virker enten ved å stoppe nedbrytning av ben eller ved å øke nydannelsen av ben, sier Solberg.
Disse bør testes
Anbefalingen er at alle kvinner og menn som har hatt et brudd etter fylte 50 år, bør utredes og vurderes for behandling mot osteoporose.
– Hvis du vet at du har benskjørhet i nær familie, kan det dessuten være lurt å måle bentettheten selv om du er under 50 år, og selv om du ikke har hatt et brudd, sier Solberg.
Også for personer med underliggende sykdommer eller som bruker spesielle medisiner, anbefales utredning for benskjørhet.
For å vurdere hvem som kan ha nytte av behandling, anbefales det at det gjøres en måling av skjelettet. Da kan du finne ut hvor langt nedbrytningsprosessen har kommet, og legen kan starte behandling som vil motvirke svekkelsen av skjelettet.
– Hvis du vil gjennomføre brudd-forebyggende behandling, vil jeg anbefale en slik test. Den kan godt utføres så snart skjelettet er fullt utviklet, altså etter 30-årsalder, men legen vil neppe anbefale noen form for medisinering før 50-årsalder, avslutter Høiseth.
