Kvinnehelse
Emilie (20) fikk diagnose som tenåring: – Jeg trodde dette var normalt for jenter
Allerede ved første menstruasjon hadde Emilie enorme smerter. Likevel skulle det gå flere år, og mange legebesøk og undersøkelser, før hun omsider fikk diagnosen endometriose.
– Som 13-åring fikk jeg min første menstruasjon og opplevde allerede fra første stund å ha ekstreme smerter. Likevel ble jeg fortalt at dette var helt normalt, og at store smerter og blødninger var noe vi jenter og kvinner måtte gå gjennom hver måned, forteller Emilie Svendby (20).
Hun er opprinnelig fra Brumunddal, men bor nå i Lillestrøm.
– Da jeg fikk mitt aller første anfall av smerter, var jeg hjemme og hadde noen venninner på besøk. Jeg husker at jeg gråt, var redd og ukomfortabel fordi jeg ikke forsto hva som skjedde. Da blødningene kom bare noen timer etterpå, fikk jeg svar på hva det var.
I løpet av hele ungdomsskolen bet hun tennene sammen, og sa til seg selv at dette måtte hun tåle.
På videregående ble smertene enda verre, og Emilie husker spesielt godt en episode hvor hun skulle gjennomføre tentamen i norsk.
– Jeg hadde så utrolig vondt, og måtte skynde meg på do for å forsøke å komme meg over smertene på egen hånd. Jeg sa ikke noe til noen, og tenkte fremdeles at dette var normalt for jenter. Først da jeg holdt på å svime av under en ferietur sammen med familien min på sommeren, forsto jeg alvoret og at jeg måtte få hjelp.
– Da hadde jeg lenge hatt runder med både oppkast, svimmelhet og utmattelse på grunn av smertene. Skolefraværet var høyt, og spesielt i gymtimene.
– Jeg opplevde at mange medelever trodde at jeg lurte meg unna og latet som om jeg var syk, og det gjorde det hele ekstra belastende. Heldigvis hadde jeg en helt fantastisk kontaktlærer som betydde mye, sier Emilie ærlig.
Diagnosen
Etter besøk hos legen, ble den unge jenta henvist til sykehuset for videre undersøkelser.
De stadig tilbakevendende smertene beskriver hun som om det er en motorsag som skjærer gjennom kroppen hennes.
Endometriose ble nevnt, men Emilie fikk beskjed om at denne diagnosen ikke var vanlig for en 18-åring, og at plagene hennes mest sannsynlig skyldtes vanlige menstruasjonssmerter.
– Jeg fikk satt inn en spiral, da legene mente at dette kanskje ville gjøre smertene noe mindre. Jeg opplevde imidlertid at både smerter og blødninger ble enda verre etter dette, forteller Emilie.
Endometriose er en tilstand der vev av liknende type som slimhinnen i livmoren (endometrium) vokser utenfor livmorhulen.
Den nøyaktige årsaken til endometriose er ukjent. Det er flere faktorer som spiller inn.
Genetiske faktorer, endret immunforsvar, endringer i cellevekst og celledød er blant årsakene som kan medvirke.
Arv ser ut til å være av betydning for utviklingen av sykdommen. Dersom en mor eller søster har endometriose, er risikoen for at du får det noe økt.
En forutsetning for utviklingen av endometriose er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Endometriose er en østrogenavhengig betennelsestilstand.
Derfor oppstår endometriose vanligvis ikke før puberteten, og forandringene går vanligvis tilbake etter overgangsalderen.
Det er ikke noen klar sammenheng mellom omfanget av endometriose og graden av smerter. Store cyster kan være til stede uten å gi symptomer.
Endometriose betraktes som en kronisk tilstand, og behandlingen demper plagene, men du kureres ikke.
Om du blir gravid, vil svangerskapet vanligvis forløpe som hos andre kvinner.
Enkelte kan oppleve smerteøkning de første månedene, men hos mange blir smertene borte under graviditeten.
Effekten av hormonbehandling og operasjon er god, men tilstanden helbredes ikke, og det kan bli behov for gjentatte behandlinger.
Kilde: nhi.no
– I hele seks måneder blødde jeg kontinuerlig, men ifølge legen ville det ta tid før bedringen kom, og jeg måtte bare holde ut og smøre meg med tålmodighet.
Da hun etter et halvt års tid ønsket å få fjernet spiralen som ikke hadde vært til noe hjelp, var smertene så uutholdelige at det måtte gjøres under narkose.
I noen måneder gikk hun uten prevensjon, før hun på sommeren 2022 ble henvist til Volvat for en kikkhullsoperasjon.
– Jeg hadde så lenge opplevd å måtte gjennomgå en rekke undersøkelser hvor jeg ikke ble trodd, så nå var det veldig godt å møte på en gynekolog som virkelig lyttet og tok meg på største alvor. Under denne operasjonen ble endometriosevevet fjernet, og jeg fikk omsider diagnosen på papiret, forteller Emilie.
– Under dette inngrepet fikk jeg satt inn en annen type spiral, og smertene har dessverre ikke blitt mindre. Jeg vil ha den ut, men det gjør for vondt å gjøre det på den vanlige måten, så de siste månedene har jeg gått og ventet på time for operasjon på sykehuset, legger hun til.
Les også: (+) I nesten 80 år levde søsknene et enkelt og fredelig liv på gården. Idyllen endte i tragedie
Vanskelig å ikke bli trodd
Emilie legger ikke skjul på at sykdommen har vært og er en stor påkjenning, ikke minst når det kommer til det psykiske.
Ofte har det hindret henne i å være så aktiv og sosial som hun kunne ha ønsket, siden kroppen rett og slett ikke spiller på lag.
– Det har vært slitsomt mentalt å oppleve at jeg ikke har blitt trodd eller forstått. For andre har det vært vanskelig å sette seg inn i de konstante smertene jeg har gått med. Jeg har til tider følt meg veldig alene, og det har gjort at jeg har presset meg ekstra hardt, for ikke å falle helt utenfor, forteller 20-åringen åpenhjertig.
Studier har blitt satt på vent, men hun håper å kunne ta disse opp igjen i fremtiden. Mens de store smertene i hele 2022 gjorde det umulig å stå i en jobb, arbeider Emilie i dag ved en demensenhet på et sykehjem, og trives godt med det.
Likevel vet hun at hun kan bli utmattet og syk om hun jobber for mye, og tar nødvendige hensyn til dette for at hverdagene skal bli så gode som mulig.
– Jeg har lært å kjenne kroppen min bedre med årene, og vet at jeg må lytte til den. Om jeg gjør mye en dag, så vet jeg at dagen etterpå trolig blir tyngre. Ofte trenger jeg en dag til å lade opp og samle meg etter å ha vært aktiv.
Les også: Familien til Anne og Tomas er ikke helt som andre familier
Kan bli sengeliggende
– Det er ikke alltid jeg lykkes med å få til dette, og da hender det at jeg blir sengeliggende i en hel uke etterpå. Ofte kan småting være slitsomt nok for meg, så det blir hele tiden en avveiing når det kommer til hva jeg skal bruke kreftene mine på.
Emilie brenner for å sette fokus på diagnosen som rammer så mange kvinner, og gjennom sin deltakelse i Miss Norway i år, ønsker hun å være et talerør for alle de som går gjennom det samme som henne.
– Det er så viktig å snakke høyt om kvinnehelse, og nå har jeg muligheten til å nå ut til et bredt publikum. Jeg står midt oppi det selv enda, og har dessverre ikke blitt noe bedre, men jeg vet jeg ikke er alene. Jeg håper min deltakelse og stemme forhåpentlig kan bidra til et større fokus og en endring.
Til andre kvinner med endometriose har hun en klar oppfordring:
– Ikke gi opp, selv om du kanskje i første omgang opplever ikke å bli hørt. Jeg vet selv hvor lang veien mot diagnose kan være, og hvor vanskelig det er å få stilt denne, så krev å bli tatt på største alvor og få de undersøkelser som trengs.
