Eli Strand om den uhelbredelige kreftsykdommen: Har ikke gitt opp håpet om at man finner en kur

Oppdatering 13. september, 2021:

«I dag har eg dårleg nytt å fortelje. Immunterapien ser ikkje ut til å virke og kreftsvulsten er i vekst. Dette endrar mykje og reduserer det håpet eg har hatt. No treng eg alle dei fine og gode folka eg har i livet mitt.»

Det skrev TV-profilen Eli Strand på Facebook, 8. september.

– Det var en utrolig nedtur når immunterapien ikke fungerte, for det var et håp om å bli, om ikke frisk, så nesten frisk. Det var en kjempenedtur, uttaler Eli Strand til Dagbladet.

Det betyr at hun må gjennom mer cellegift-behandling, noe hun tidligere har sagt er det verste hun er blitt utsatt for.

Likevel har Strand ingen planer om å gi opp. Den tøffe beskjeden har tvert imot fått henne til å innse at hun er enn skikkelig fighter, forteller hun til Dagbladet.

Hun nekter å gi opp og er fast bestemt på å få oppleve sønnen (16) bli voksen.

– Jeg vil leve så lenge som mulig, og få se sønnen min bli voksen. Jeg har konfirmert ham, så jeg er på vei. Min ultimate drøm er at de får kontroll over kreften min og at jeg skal slippe å gå til kontroll hver tredje måned i alle mine leveår. Men delmålet, det er å feire 18-årsdagen til sønnen min, lære ham å kjøre bil – og bestemme hvem han skal gifte seg med, ha-ha, sa hun til Hjemmet i mai i år.

Under kan du lese hele Hjemmet-intervjuet med Strand:

Viktig å fortelle historien

Fra slutten av 1990-tallet var hun et kjent ansikt som TV 2-programleder, først i sporten og så i God Morgen, Norge. De siste månedene har hun vært i mediene igjen, men av helt andre grunner.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Eli Strand (50) har uhelbredelig livmorhalskreft, og ønsker å bidra til større åpenhet om hvordan det er å leve med sykdom som ingen medisin per nå kan kurere.

Hun har et ønske om å skape en plattform hvor historier om å leve med kreft kan deles – lagt under en emneknagg hun ikke har funnet et navn på ennå.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

– Etter at jeg sto frem på TV og Facebook, har jeg fått mange historier som jeg er i ferd med å gjøre research på. Et forlag kontaktet meg, så jeg kommer også til å skrive en bok, sa Eli Strand til ukebladet Hjemmet i mai.

Hun er ærlig når hun snakker om sine prognoser og fremtidsutsikter. Med latter i stemmen forteller hun om alle gledene hun får fordi hun lever på en annen måte enn før.

– Jeg prøver å leve hver dag som om den var den siste. I går kveld var jeg for eksempel rundt til barna i gaten med påskeegg og fikk hvinende gledeshyl tilbake. Sånne ting er blitt viktigere, og jeg tenker at vi må gripe alle de små tingene som utgjør livet.

Innlegget hun delte på Facebook grep mange.

«Som mange her på FB kanskje har fått med seg, har også jeg blitt ramma av kreft», begynte innlegget, der hun deler sin situasjon. Og det er ingen friskmeldt-historie med happy ending, men en historie om å bære på stor sorg.

– Jeg tenker at det er viktig også å få fortalt historiene til dem som det ikke går bra med, de som har den sorgen som jeg nå bærer på. Det er lov å ha sorg, og jeg vil at flest mulig skal høre historien min, for jeg tror at den er viktig. Den handler om håp også, for jeg vil leve så lenge som mulig, sier hun.

Står på

I et tidligere intervju med Dagbladet sa hun at hun ikke sitter i dødens forværelse og venter på å dø. Tvert imot – hun «gønner på», både i jobb og privat.

– Jeg kommer til å ha perioder da jeg er kreftfri, som nå, og da kan jeg leve et godt liv. Så må jeg belage meg på å gå på nye kurer når kreften kommer tilbake. Håpet er at forskerne finner en kur, at behandlingen blir mer human og at jeg kanskje kan få immunterapi, forklarer hun.

Det var i 2017 at livet snudde. Hun fikk diagnosen livmorhalskreft, en krefttype der relativ overlevelse etter fem år er høy. Den gangen ble hun friskmeldt.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse får du tak i helt frem til julemiddagen

– Jeg trodde at jeg var frisk og stilte opp i God morgen Norge og snakket om det, forteller hun, og legger til at hun var for optimistisk.

To år senere ble det ene beinet hovent, og hun tok turen til fastlegen. Mistanken om at det var en blodpropp stemte, men det viste seg også at livmorhalskreften var tilbake. På verdensbasis er livmorhalskreft den fjerde vanligste kreften for kvinner, og det er årsaken til rundt åtte prosent av dødsfallene der kvinner dør av kreft.

Helseleksikonet: Symptomer på livmorhalskreft

På feil side

Eli havnet på feil side av statistikken. Hun gikk gjennom en vellykket runde med cellegift, men fikk beskjed om at kreften ville komme tilbake.

– Det er som å ha en slange på innsiden av deg, og du vet ikke når den slangen vil komme frem og bite. Det verste er at man ikke har den fremtiden som du skulle hatt. Man vet ikke om man vil få se barnebarna man har drømt om vokse opp. Bare det å se sitt eget barn vokse opp er ikke en selvfølge for meg, sa Eli Strand i en åpenhjertig video der hun fortalte om sykdommen tidligere i vår.

Hvor henter du krefter fra når du får beskjed om at din tid igjen på jorden er tilmålt? Eli sier at hun først ville legge seg ned og dø.

– Men så skjedde det noe. Det var som om jeg fant et ekstra gir og tenkte; «nå skal jeg komme meg gjennom dette, ta cellegiften de tilbyr meg og prøve å leve lengst mulig».

Jeg innså at det viktigste er å holde seg i live lengst mulig, for det forskes og skjer ting innen kreftforskning hele tiden, kanskje kommer det en ny og bedre behandling. Tanken på det ga meg et lite håp om at jeg kan leve lenge med kreften, sier Eli.

Les også: Kristine har brystkreft. Så blir hun gravid

Hun er ikke sikker på om det å være sterk er medfødt, men da krisen rammet, fant hun sin styrke.

– Først og fremst tror jeg at alvorlig sykdom er noe vi lærer oss å takle når vi må. I familien vår har vi hatt mye sykdom de siste årene, og da er det utrolig hvordan man henter frem uante krefter i seg selv.

– Har du bestandig vært sterk?

– Nei, det har jeg vel egentlig ikke. Jeg er den yngste av to søstre og det var litt opplest og vedtatt at jeg var den skjøre, som måtte beskyttes. Men motgangen har gjort meg sterk, det er ikke noen tvil om det. Som barn kunne jeg besvime bare jeg skulle ta en sprøyte. Nå er det liksom: «Bring it on», om det er stikking eller litervis med cellegift.

Se Eli Strand fortelle om kreftsykdommen i denne videoen.

Vil bidra

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Hvordan mennesker håndterer kriser, er ulikt. Eli sier at hun henter krefter fra å jobbe.

– Å bidra i samfunnet har alltid vært en viktig del av identiteten min. Jeg forstår at mange ikke klarer å jobbe når de er syke, men for meg har det vært redningen. Jeg bare går på, og så er det rett til sengs når batteriet er flatt. Det gir meg også energi å dele historien min, fordi jeg gjennom det føler at jeg kan være en viktig stemme.

Hun understreker at hun ikke er et overmenneske – at hun har dårlige dager, som oppleves som helt svarte.

– Jeg blir fortere sliten enn før og må passe på å lade batteriene. Når energinivået er lavt, legger jeg meg på soverommet bak nedrullet gardin og har timeout, men hver gang kommer jeg meg opp i igjen.

– Hva er ditt beste råd til andre som er i samme situasjon som deg?

– Forson deg med livet slik det er blitt. «OK, så fikk jeg kreft; hva er det beste jeg kan gjøre for å leve et så godt liv som mulig så lenge som mulig»? Det er lett å bli bitter, men det kommer ingenting godt ut av det. Vær også flink til å be om hjelp når du trenger det. Folk rundt deg vil gjerne være til støtte og hjelp. La andre bake julekakene dine. Selv har jeg ikke bakt en eneste kake etter at jeg ble syk.

Klisjeene

Vi har hørt dem før. Alle ordtakene og setningene om å gripe dagen, leve i nuet, leve hver dag som om det var den siste, nyte øyeblikket. Eli tenker annerledes på dette nå – det er ikke bare klisjeer.

– Når man får et avkortet liv, slik det kan se ut for meg, får alle disse banalitetene mening. Å nyte dagen i dag, i stedet for å hele tiden tenke på neste dag, er blitt utrolig viktig!

I hennes hverdag har hun funnet trøst og støtte både hos ektemannen Trond Idås, sønnen, familie og venner. Jobben som kommunikasjonsrådgiver i NBBL, Norske Boligbygge­lags Landsforbund, og innholdsproduksjon-firmaet hun driver selv, har bidratt til at hun får tankene over på andre ting.

– Jeg har mange oppdrag og prøver å leve så normalt som mulig på alle måter. Vi har venner på middag, og jeg tar meg av sønnen min på 15 år og prøver å være en god kone for mannen min, oppsummerer hun.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Eli er lett å snakke med. Hun tok cellegift til april i fjor og mistet alt håret. Hun sier at det var beintøft å stå i det fordi utseendet forandret seg og kroppen ble tappet for krefter. Nå gleder hun seg over at kreften siden da har vært borte, men skåret i gleden bærer hun med seg hver dag; legen har sagt at den type kreft ofte slår tilbake.

Les også: Mamma, skal du dø, spurte barna. Hun kunne ikke svare nei

Tøft å stå i

Resten av livet skal hun gå på kontroller hver tredje måned. I forkant av hver kontroll vet hun at hun kommer til å føle seg redd og engstelig. Hva om kreften har kommet til­bake – hva da? Hun vil ikke tenke på det.

– Å leve med uhelbredelig kreft er veldig tøft. Livet måtte reorganiseres. Ting jeg tok som en selvfølge er ikke lenger det. Å bli bestemor eller pensjonist en dag blir ønsketenking med en prognose som min.

– Hva er din drøm nå?

– Jeg vil leve så lenge som mulig, og få se sønnen min bli voksen. Jeg har konfirmert ham, så jeg er på vei. Min ultimate drøm er at de får kontroll over kreften min og at jeg skal slippe å gå til kontroll hver tredje måned i alle mine leveår. Men delmålet, det er å feire 18-årsdagen til sønnen min, lære ham å kjøre bil – og bestemme hvem han skal gifte seg med, ha-ha.

#sjekkdeg

Sjekk deg, slik at du kanskje unngår å havne i situasjonen Eli befinner seg i, er hennes budskap. Kampanjen #sjekkdeg har i flere år bidratt til at mennesker sjekker seg for livmorhalskreft. Budskapet er: Ring legen, ta livmorhals­prøve og unngå livmorhalskreft.

Bjørn ble enkemann og alenepappa for tre. Men han glemte aldri løftet han hadde gitt kona

Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren Wilhelm viet resten av livet til å ta hevn