Tre av fire er plaget av ryggsmerter

Det er mer vanlig å ha vondt i ryggen i løpet av livet enn å ha en smertefri rygg. Det fastslår en av Norges fremste ryggeksperter, professor emeritus Even Lærum.

Trøsten er at ryggsmerter er helt normalt og at det finnes hjelp å få.

Statistisk sett vil mellom 60 og 80 prosent av oss få vondt i ryggen én eller annen gang i løpet av livet, og da snakker vi ikke om litt stivhet eller murring.

– I denne sammenheng er vondt i ryggen skikkelig vondt, for eksempel på grunn av hekseskudd, isjias, problemer med bruskskivene eller prolaps. Mellom 15 og 20 prosent av nordmenn har kroniske ryggplager. De fleste vil ha plager som kommer og går med varierende intensitet, opplyser Lærum.

Han ledet blant annet arbeidet med å kartlegge forekomst og kostnader på nordmenns muskel- og skjelettplager i 2004 og 2013. Disse rapportene viser at smerter i korsryggen topper statistikken både når det gjelder sykefravær og uførhet.

Få vet grunnene til ryggsmerter

Bare 10-15 prosent av ryggsmertene har sikre og påviselige årsaker som prolaps eller skader i mellomvirvelskiver, revmatisk sykdom, trange kanaler i ryggmargen eller trange nerverotkanaler, infeksjon/betennelse, brudd eller svulster.

Resten av de vonde ryggene havner i diagnosesekken uspesifikke korsryggsmerter. Ordet uspesifikk er for øvrig et uheldig begrep, mener Lærum, fordi uspesifikke smerter kan gi inntrykk av at smertene ikke er reelle for pasienten.

Sammensatte årsaker

– Jeg vil i stedet kalle det vanlige ryggplager, både fordi vi vet at det er mer vanlig å ha smerter i ryggen i løpet av livet enn ikke å ha det, og fordi det er årsakene som er uklare og ikke plagene.

Ryggsmerter kan skyldes alt fra små rifter i leddbånd som ikke kan vises på røntgenbilder, til psykososiale forhold, genetikk, overvekt og overreaksjoner fra nervesystemet fordi man har hatt vondt over lang tid. Vi kan sjelden forklare smertene med én årsak. Det kan være flere og sammensatte årsaker til at ryggen er vond, understreker Lærum og legger trøstende til med tung forskning i ryggen:

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Ofte vil ryggsmertene gå over av seg selv. Hvis kroppen får normal bevegelse, vil den gjøre alt den kan for å ordne opp selv.

Derfor kan vondt bli enda verre

Noen smerter går ikke over selv om årsaken er borte. Det er blant mysteriene som smerteforskerne prøver å løse.

Professor Arne Tjølsen i nevrovitenskapelig forskningsgruppe ved institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen sier at kroniske smerter kan virke ulogiske.

– Mange pasienter opplever å ha vondt i ryggen lenge etter at årsaken til smertene er borte og skaden er leget. Disse smertene er like reelle som andre smerter, sier Tjølsen.

Hjerneskanning (fMRI) har også vist at nervesystemet kan lage smerter uten at det er noen skade som er årsak til smerten, opplyser Tjølsen. I mange år har han forsket på mekanismene bak kroniske smerter.

Les også: Tone ble verre og verre og satt i rullestol i 20 år – nå går hun

Hovedtyper ryggsmerter

Ifølge Fakta og helsestatistikk om kroniske smerter fra Nasjonalt folkehelseinstitutt har kroniske ryggsmerter oftest en varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper inne kroniske ryggsmerter:

- Nosiseptiv smerte skyldes vevsskade, for eksempel revmatiske leddsykdommer med leddskade.
- Nevropatisk smerte skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias.
- Idiopatisk smerte/sammensatt smerte er av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter.

Isjias kommer av et trykk eller betennelse rundt isjiasnerven og har symptomer som brennende smerte som kan komme både brått eller gradvis.

Årsakene til skiveprolaps er skiver (støtdempere mellom ryggvirvlene) som trykker på en nerve, blir mindre elastiske, buler ut og sprekker. Symptomene her er sterke smerter ved hals, bryst eller stråler ut til låret, lammelser i beinmuskulaturen slik at musklene dovner bort.

Lumbago kommer som resultat av brå bevegelser, vridninger eller tunge løft og så videre. Symptomene er akutte smerter i korsryggen og eventuelt utstråling ned i bena.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Årsakene til svak rygg og smerter i korsryggen kan være at du har dårlig utviklet muskulatur, er stiv og utrent.

Kink i ryggen kommer som et resultat av muskelstrekk eller låsninger i ryggen.

Smerter sprer seg

Et fenomen som oppstår når vi går med langvarige smerter, er at smertene har en tendens til å spre seg til omkringliggende muskulatur. Det kan til en viss grad forklares med at vi spenner muskulaturen og feilbelaster når vi har vondt, men det finnes også en annen forklaring:

– Kroniske smerter etterlater hukommelsesspor i nervesystemet vårt som gjør nervesystemet mer mottagelig for andre smerter. Det kan altså resultere i at nervesystemet begynner å produsere egne smertesignaler helt av seg selv, forklarer Tjølsen.

Urettferdig mekanisme

Man skulle kanskje tro at mye smerter gjør oss mer robuste mot smerter generelt. Slik er det ikke, viser smerteforskning.

– Langvarige smerter gir generelt økt følsomhet for smerter. Her kan vi godt si at naturen er litt urettferdig. En liten vridning i et ledd eller en bagatellmessig dult som andre knapt nok registrerer, kan for en person med kroniske ryggsmerter få smertesignalene til å fyre løs. Dette fordi hjernen tror kroppen er utsatt for akutt fare. Resultatet kan bli dagevis med smerter, forklarer Tjølsen.

Les også: Dette øker risikoen for prolaps

Ikke la deg skremme!

Det er godt dokumentert at stress og frykt for smerter virke smertedrivende. Bekymring gir pulsstigning og økt muskelspenning som kan gi mer ryggvondt.

Mange av oss har dessuten lett for å sette likhetstegn mellom store smerter og alvorlig sykdom og blir ekstra bekymret når vi ikke finner noen årsak til smertene.

– Også der ryggsmertene har en klar årsak er det viktig å kjenne mekanismene bak smerter og smertefrykt. Du kan ikke bestemme deg for ikke å ha vondt, men du kan lure hjernen din til å kjenne mindre smerter og styrke kroppens eget forsvar mot smerter, sier Tjølsen som til daglig behandler pasienter med store og langvarige smerter.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Vondt i ryggen av jobben?

Det er klare sammenhenger mellom ryggsmerter og jobb, viser forskning. Mistrivsel kan være like ille som tunge løft.

Smerter i korsryggen og nedre del av ryggen er vanligst blant yrkesgrupper som utfører tungt fysisk arbeid. I mer stillesittende yrker sitter smertene oftere lengre opp; i øvre del av rygg, skuldre og armer, viser flere studier.

Noen øvelser i kontorstolen hver dag kan redusere smertene betraktelig.

– Tunge løft i seg selv er ikke risikofaktorer for ryggsmerter, men tunge løft med vridning eller fremoverbøy kan bidra til ryggsmerter, opplyser forskningsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Slike løft kan utløse akutte smerter, på samme måte som akutt muskelstrekk. En liten vevsskade og små blødninger i vevet forårsaker smerter når man bruker musklene. Det tar tid før det gror og blodet er borte, men det går over etter noen dager eller et par uker.

– Mens svært mange får full restitusjon med moderat aktivitet etter slike episoder, blir smertene kroniske hos andre. Her er det behov for mer forskning om mekanismene bak, mener Knardahl.

God ledelse - mindre vondt

At ryggsmerter også påvirkes av psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer i arbeidslivet, har han selv vært med å dokumentere, blant annet i en studie fra 2011.

– Rollekonflikter på jobben øker risiko for ryggsmerter. Vi vet likevel ikke om slike psykologiske faktorer bidrar til å starte eller vedlikeholde smerter, men vi vet en del om hva som beskytter den enkelte mot ryggsmerter, sier Knardahl og nevner tre viktige forhold: Å føle at du har kontroll over beslutninger om egen arbeidssituasjon. At du opplever ledelsen som rettferdig. At du opplever ledelsen som forutsigbar/handlekraftig, sier Knardahl.

Fire veier til god rygg

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

1. GODT FOR RYGG OG MAGE: Stående bekkenvipp er en fin øvelse for rygg og mage. Stå med litt avstand mellom føttene. Hold ryggen i ro, men sett stjerten ut. Gjør en rolig men dynamisk kontinuerlig bevegelse her og trekk «halen» sakte innover. Gjør 10-15 repetisjoner i tre omganger.
2. GODT FOR SKULDERBLADENE: Ned på fire. Ha svak svai i korsryggen, strake armer, blikket ned og hold posisjonen samtidig som du samler skulderbladene. Gjør en jevn dynamisk bevegelse opp/ned med skulderbladene uten å endre korsryggposisjonen og skyv deretter skulderbladene fra hverandre uten å bevege rygg. NB! Pass på at haken ikke faller fram, men hold strak nakke under hele utførelsen.
3. MER FOR MAGE OG RYGG: Ligg med korsryggen ned mot matten med samme trykk under hele øvelsen, og pust normalt. Løft bena opp, stabiliser med nedre del av i magen og senk bena sakte ned i matten uten å slippe magen. Gjør åtte til ti repetisjoner i to-tre omganger.
4. LITT TYNGRE: Legg det ene benet på en forhøyning og løft kroppen opp i strak posisjon. Rolig og kontrollert, senk den ene hoften ned mot gulvet, og samme rolige tempo opp tilbake til utgangsstilling». Fire til seks repetisjoner på hver side i to-tre serier.

Kilder: Work and back pain: A prospective study of psychological, social and mechanical predictors of back pain severity" 2011, J.O. Christensen og Stein Knardahl, STAMI. Faktaark med helsestatistikk, Folkehelseinstituttet.

Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse

Denne saken ble første gang publisert 12/08 2014, og sist oppdatert 02/03 2021.