helse
Da en venn ba om at vinduet skulle lukkes på grunn av støy, forsto Grethe at noe var riv ruskende galt
Grethe (59) bestemte seg for å bestille en undersøkelse. Hun ble overrasket over resultatet.
Grethe Helles (59) første aha-opplevelse var da hun var på hyttetur med venner for om lag fire år siden.
En av dem ba noen lukke vinduet fordi gresshoppene bråkte så fælt på utsiden. Grethe hørte ikke en lyd.
– Den type høye lyder er det første som forsvinner ved hørselstap, sier hun.
Ved nærmere ettertanke hadde hun i flere sosiale situasjoner opplevd at hun måtte anstrenge seg veldig for å følge med i samtaler.
Tidligere kunne hun fange opp hva andre snakket om mens hun selv var i en annen samtale. Plutselig klarte hun ikke det lenger, og hvis hun prøvde, falt hun ut av samtalen hun var i.
– I flere situasjoner ga jeg litt opp og ble sittende tilbaketrukket og lytte i stedet for å delta i samtalene. Det er egentlig ulikt meg, for jeg er en veldig sosial person. Men det ble for anstrengende for meg om lydnivået var høyt, sier hun.
Kan stå i jobb lenger
Grethe jobber som miljøterapeut etter en lang karriere innen både NAV og Forsvaret. Med høreapparatet vet hun at hun kan holde seg i jobb i mange år til.
For også på arbeidsplassen opplevde hun utfordringer. Som miljøterapeut jobber hun på en institusjon, og enkelte samtaler med kolleger holdes i et lavt stemmeleie for at ikke barna skal høre hva som sies.
– Det var veldig vanskelig for meg å få med meg hvisking og mumling. Jeg mistet veldig mye informasjon, rett og slett. Det var flaut å si gjentagende ganger at jeg ikke fikk med meg alt, og jeg begynte å gjette det jeg ikke hørte. Og det går jo ikke, sier hun.
Grethe har alltid vært opptatt av helse og passer på å være i aktivitet og spise sunt. Både mor og besteforeldre hadde nedsatt hørsel, så hun har en del erfaring med det.
– Jeg var klar over at det er arvelig, forteller hun.
Les også: En av de største truslene mot folkehelsen - nå har forskere gjort et enormt gjennombrudd.
Overrasket over hørselstesten
Da Grethe fant ut at hun ville ta en hørselstest, trodde hun ikke at det var veldig dårlig stelt.
For å slippe unna ventetid gjennom fastlegen, valgte hun å gå til Hør, som er en privat aktør. Hun ble overrasket da audiografen sa at hørselen hennes var såpass nedsatt at hun anbefalte høreapparat.
Fagansvarlig audiograf i Hør, Heidi Sabatier-Olne, sier at mange av Hørs kunder lurer på om deres utfordringer handler om hørsel, eller om det bare er konsentrasjonsutfordringer.
– De opplever at de må spørre om ting flere ganger, misforstår lett og må anstrenge seg mer enn før for å få med seg informasjon. Det kan handle om hverdagslige situasjoner eller situasjoner på jobb. Jo mer krevende lyttesituasjon, jo mer krevende blir lytteanstrengelsen, sier Sabatier-Olne.
Det å høre og motta informasjon gjør dem slitne fordi det krever så mye energi. Da er det fort gjort å lure på hva som er hva. Har man blitt mer glemsk, eller handler det om hørsel?
– Noen av de første tegnene på nedsatt hørsel er reduksjon av den såkalte diskrimineringsevnen. På fest eller i større sosiale sammenhenger er alle med normal hørsel i stand til
å skjelne samtaler fra hverandre og oppfatte hvilke som er interessante å følge med på.
– Ved nedsatt hørsel blir denne evnen svekket, og lyden av samtalene oppleves mer som en grøt av lyd, forklarer audiografen.
I en slik situasjon kan det være lett å trekke seg tilbake og bli isolert fra sosiale situasjoner. Kanskje man til og med unnlater å delta overhodet fordi man føler seg utenfor.
Høreapparat er som å bruke briller
Grethes bestefedre fikk begge demens. De startet sent med høreapparat, og begge slet med bruken.
Grethes mor syntes også det var vanskelig å sette seg inn i hvordan hun skulle bruke høreapparatet. Den gangen måtte de få på plass bittesmå batterier i høreapparatet, og det var lite som skulle til før det ble liggende igjen hjemme.
– Heldigvis har det skjedd mye med teknologien siden den gang. Man var så redd for at høreapparatet skulle synes fordi det var så mye stigma rundt det. Dessverre er det fremdeles et stigma rundt nedsatt hørsel, noe jeg synes er helt merkelig. Det rammer så mange, og hvorfor skulle det være noe annerledes å bruke høreapparat enn å bruke briller? Det forstår jeg virkelig ikke, sier 59-åringen bestemt.
Hun har bevisst valgt et høreapparat som synes i en sterk blågrønn farge. Ingen skal tro at hun prøver å skjule noe som helst ved å velge et hudfarget høreapparat.
– Jeg husker veldig godt de små batteriene som min mor og bestefedre slet med å få på plass. I dag lader jeg høreapparatet på samme måte som AirPods, jeg legger dem i et lite etui jeg kan ta med overalt. Lyden styrer jeg med mobilen, enkelt og greit, sier hun.
Les også: (+) Ingeborg led en grusom skjebne mens resten av bygda stod og jublet
Styrer høreapparatet med mobilen
Sabatier-Olne forteller at det de siste 15 årene har skjedd store fremskritt innen teknologien. Ved hjelp av Bluetooth kan man koble apparatet opp til mobilen ved å laste ned en tilhørende app.
Via appen kan man styre lydstyrke, støyfilter og generelt hvordan lyden skal oppleves.
– Noen høreapparater er designet slik at du kan snakke i telefonen, høre på musikk, radio og podkaster mens de er i bruk. Det har skjedd mye på dette feltet. Det er lurt å sette seg ordentlig inn i hva dine behov er, og hva du ønsker deg før du skaffer deg høreapparat, råder hun.
Grethe er ikke i tvil om at hun er fornøyd med sitt valg om å undersøke hørselen sin for om lag fire år siden.
Hun har fått tilbake muligheten til å delta i alle samtaler og sosiale situasjoner og fungerer mye bedre på jobb.
– Det er det viktigste for meg. At jeg har noe i ørene som hjelper meg, er en bagatell, sier Grethe.
Les også: Cathrine (50) trodde det var folk rundt henne som mumlet – nå har hun fått et nytt liv
Kan føre til depresjon og demens
– Nedsatt hørsel kan føre med seg vanskeligheter med sosial omgang, økende grad av isolasjon og påfølgende nedstemthet og depresjon. Vi er sosiale vesener, og veldig mye av kommunikasjonen foregår ved samtaler, sier Sabatier-Olne.
Får man ikke med seg det som blir sagt, er det vanskelig å delta i et sosialt samspill.
– Forskning viser en klar sammenheng mellom nedsatt hørsel og demens. Ved nedsatt hørsel endrer hjernen seg nevrologisk. Andre deler av hjernen får mer oppmerksomhet, som området for syn.
Området i hjernen for hørsel vil etter en tid med nedsatt hørsel, bli svekket.
– Det er viktig for hjernens helse at man får hjelp og starter med høreapparat så tidlig som mulig ved hørselstap for å unngå endringer i hjernens funksjon. Det er også en stor fordel å starte med bruken og bli kjent med teknologien mens man fremdeles er stø på hånden og har lett for å ta til seg ny informasjon, sier audiografen.
Nedsatt hørsel viser seg også å påvirke balansen, så med høreapparat kan man redusere risiko for fall og holde seg lenger i fysisk aktivitet.
– Å ta vare på helsen sin er ikke skamfullt. Hvis man kan unngå demens ved å bruke høreapparat, er valget svært åpenbart for meg. Det handler ikke om å bli gammel, men om å holde seg ung lengre, sier Grethe Helle.
