Demens
Bitten og Gøran gleder seg til å gifte seg. Så får de sjokkbeskjeden
Gøran hadde fridd til henne, men noen år senere fikk han den livsforandrende diagnosen. Da visse Bitten hva hun ville gjøre.
Fetsund 2004: Bitten Svendsen er på sankthansfest da hun møter Gøran Stensrud, mannen som skal bli hennes store kjærlighet.
Hun har hilst på ham før, på et blues-cruise i 2001. Da de tok hverandre i hånden den gangen, var det noe som sa henne at de to ville få mye med hverandre å gjøre i fremtiden.
Det er tre år siden nå, og de er begge blitt single. Gøran inviterer på en kaffe. Han er varm og engasjert. Kjemien mellom dem er noe helt spesielt.
«Den finaste eg veit»
Bitten får vite at Gøran har en sønn og brenner for bluesmiljøet. Bitten selv er barnløs, etter eget valg. Hun har nylig kjøpt seg hus i Fetsund hvor hunden Spørn og de to kattene hennes bor. I kjellerleiligheten bor nevøen hennes Denny, han føles nesten som en sønn for henne.
Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. De første symptomene er vage. Det kan være vanskelig å huske nylige hendelser. Noen opplever at språket endrer seg, og det kan bli vanskelig å finne de riktige ordene. Å orientere seg på nye steder og
å holde rede på tiden kan bli vanskelig. I mange
kommuner finnes en demenskoordinator, som kan
gi informasjon og veiledning for de pårørende.
Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen
Det tar ikke lang tid før Gøran kommer med flyttelasset sitt til Bittens nye hjem, der det er rådyr i skogkanten og fuglekvitter om morgenene.
Den finaste eg veit, en sang av Hellbillies, spiller de ofte i hverandres armer.
«Dette skal være VÅR sang», sier de til hverandre.
Bitten lærer seg snart å like de blå tonene i det uhøytidelige bluesmiljøet som er så viktig for Gøran. Det er nesten ikke en festival eller et arrangement i landet han ikke er med på.
Hun forstår snart at Gøran er et ja-menneske med tusen baller i luften. Ingenting er umulig, sier han og order opp i det meste i Skedsmo bluesklubb der han er leder. For Bitten er det bare å henge med hvis hun skal få tid med sin nye kjæreste og samboer.
Snart begynner hun å like godt å jobbe fast sammen med Gøran i bluesklubben, og sammen farter de verden rundt på festivaler og konserter.
Livet og kjærligheten smiler til dem.
Les også: Har fått hjertestans seks ganger: – Jeg begynner nok å nærme meg de ni livene
Rørt og forelsket
Karibien 2011: Bitten og Gøran er på bluescruise i Karibien. Yndlingsbandet deres Trampled Under Foot spiller da Gøran ber Bitten opp på scenen. Hun forstår ingenting og har egentlig ikke så lyst. Foran publikum griper han mikrofonen og forteller hvor mye Bitten betyr for ham, og hvor høyt han elsker henne.
Så sier han:
«Bitten, will you marry me?»
Det går et WOW gjennom publikum før det blir helt stille.
«Yes», svarer hun rørt og overrasket.
Yndlingsbandet spiller sangen At last av Etta James, som handler om å finne den rette til slutt.
«Tenk om jeg svarte nei», sier hun til ham etterpå.
– Det visste jeg at du ikke ville, svarer han med et kjempestort smil og øyne som lyser av kjærlighet og takknemlighet.
Men paret får aldri summet seg til å sette en dato for bryllupet. Livet er hektisk. Gøran blir snart med i styret i Oslo Bluesklubb også.
Tegn på at noe er galt
Fetsund 2014: Da Gøran får en prolaps i ryggen, blir det bråstopp på all fartingen. Han blir sykemeldt og sittende mye inne og sture. Livsnyteren og gladgutten klager over at han føler seg deprimert.
«Du sitter jo bare inne. Kom deg ut og få frisk luft, det vil gjøre deg godt», mener Bitten.
«Har du merket at Gøran er blitt en dårligere sjåfør i det siste», sier Bittens nevø Denny en dag.
Bitten har ikke tenkt over det, men nå begynner hun å følge med og legger merke til at Denny har rett! Har det skjedd noe med Gøran? Bitten kommer frem til at det nok ikke er noe å bekymre seg for. Gøran er sikkert bare sliten.
Det blir ikke bedre. Gøran blir mer og mer innesluttet og nedstemt. Fastlegen henviser ham til psykolog.
Psykologen kan ikke finne tegn til depresjon og sender ham videre til kognitive tester hos nevrolog. Konklusjonen er at Gøran har en hjernesykdom, men de kan ikke si mer før de har gjort grundigere undersøkelser. Gøran må gjennom MR og en ryggmargsprøve på Ahus først.
Les også: Ti tidlige tegn på demens
Elsker Gøran
Bitten er med Gøran til legen da den endelige diagnosen kommer 12. februar 2014:
«Du har progressiv alzheimer», sier legen.
Bitten ser at beskjeden går inn på Gøran. Selv føler hun at hele verden raser sammen. Den første tanken hennes er at nå er hun er låst til Gøran for resten av livet. Det skremmer henne. Hun vet nesten ingenting om alzheimer, men hun elsker Gøran av hele sitt hjerte og bestemmer seg for å støtte ham.
Hun kan være hukommelsen hans når den svikter!
Bitten aner ikke hva som ligger foran dem. Hun vet ikke da at diagnosen handler om langt mer enn sviktende hukommelse.
Gøran på sin side er opptatt av å trygge Bitten og skriver fremtidsfullmakt slik at hun kan ordne med alt den dagen han ikke er i stand til å ta avgjørelser. Han ønsker også å være åpen om sykdommen til familie og venner.
Vil nyte livet
Gøran fortsetter arbeidet i bluesklubben. Han mestrer fremdeles mange av oppgavene ganske godt, særlig med Bitten ved sin side.
I 2015 får han den gjeve prisen Keeping The Blues Alive av International Blues Challenge i Memphis i USA. Bitten og Gøran reiser sammen dit, og Gøran mottar prisen som den første personen i Norge.
Gøran vil nyte livet, ikke sette seg ned og sture. Han får etter hvert ganske god innsikt i sin egen sykdom. Åpenheten gjør det lettere for dem begge å stå i det. De møter omtanke og varme fra alle kanter.
Med tiden går Gøran gradvis gjennom en personlighetsforandring. Paret fortsetter å dra på konserter, og Gøran koser seg med musikken. Men Bitten merker at han blir fortere sliten enn før. Gøran som elsker å lage mat, får også problemer med å skille salt fra kardemomme. Det går utover humøret hans.
Gifte oss nå?
Sensommeren 2014: De er på Notodden Bluesfestival da en venn spør om de ikke har tenkt å gifte seg snart.
«Hva med til høsten – på festivalen på Svalbard», foreslår Gøran. De har begge vært der flere ganger, han og Bitten.
De søker om å få gifte seg i kirken på Svalbard, og får ja. Blomster og kaker hører med til bryllup, men det er ikke lett å få tak i noen av delene på isbjørn-øygruppen. En venninne av Bitten lager derfor brudebuketten av silkeblomster, mens hun selv baker alle kakene. Mange av vennene deres kommer for å feire dem og overvære den høytidelige vielsen. Musikervenner står for musikken.
Oktober 2014: Så har de gitt hverandre sitt ja.
Bryllupet i Svalbard kirke blir et vakkert minne som Bitten alltid skal ha med seg i hjertet.
Hun lover Gøran å bli hos ham i gode og onde dager til døden skiller dem ad.
Gøran må ta seg en hvil flere ganger i løpet av dagen, men de er begge lykkelige. Nå har de endelig fått hverandre!
Det er hjerteskjærende for Bitten å være vitne til at ektemannen gradvis blir til en annen enn den Gøran hun forelsket seg i.
Hun forstår at hun trenger hjelp. Nevøen hennes blir oppnevnt som støttekontakt for Gøran. Han får i oppgave å aktivere ham og passe på mens Bitten er på jobb. Men Gøran nekter å ta imot hjelp og vil ikke ut av huset. Snart blir det også vanskelig med besøk. Gøran kan brått ombestemme seg når venner og familie står i døren.
Gøran blir redd for alt mulig. Av brå lyder, av vinden som uler, og regnet som hamrer på ruten. Han blir mer og mer vanskelig, negativt innstilt og paranoid. Bitten må minne seg selv om at det er sykdommen, og ikke Gøran, som snakker.
Fetsund 2017: Bitten innser at hun ikke klarer alt alene lenger. Hun er også redd for at Gøran kan skade seg selv når ingen er hjemme og passer på.
Det er legen som forteller Gøran at han må flytte på sykehjem, to uker av og to uker på, slik at Bitten får samlet krefter til å kunne ta seg av ham. Legen pakker det inn så diplomatisk at Gøran ikke forstår. Møtet ender med at Gøran stormer ut fra legekontoret i sinne og havner på toglinjen. Hun får tatt ham igjen, trøstet ham og lover at hun skal være der for ham. Hele veien.
Snart får hun Gøran inn på Pålsetunet bo- og servicesenter, som ligger nært hjemmet deres. Hun vil at Gøran skal bo et sted med tilgang til frisk luft, slik at han kan sitte mye ute. Det er han fortsatt veldig glad i.
De feirer jul sammen hjemme på Fetsund. De er kun fire rundt det dekkede julebordet. Gøran orker ikke for mye styr rundt seg. Da de åpner gavene, blir det likevel for mye for ham. Han vil tilbake til sykehjemmet.
Det er siste gang Gøran er hjemme. Han føler seg bare trygg på sykehjemmet nå.
Les også: Novalie (4) er den eneste i Norge med den nådeløse sykdommen
Vinker til ham
Gørans språk blir stadig mer redusert. Etter en periode der han glemmer mange ord, kommer det bare enstavelsesord. Bitten er ofte på sykehjemmet og snakker med ham mens hun holder ham i hånden, gir ham gode klemmer, og stryker ham over kinnet. Hun vet at det gjør ham godt selv om han ikke sier stort.
Da koronapandemien rammer, får ikke Bitten lenger lov til å besøke mannen sin. Omsider får hun sykepleierne til å ta Gøran ut på balkongen, slik at hun kan vinke til ham utenfra. Hun ser at Gøran lyser opp da han får se henne, og gjør tegn til at hun skal komme inn. Det skjærer i hjertet, for hun vet at Gøran ikke forstår de strenge smittevernrestriksjonene som sykehjemmet har innført.
Det går flere måneder før hun får se sin kjære igjen. Da har sykdommen tatt det meste av Gøran. Han kjenner henne ikke igjen, og språket er borte.
Les også (+): Jeg gjorde virkelig alt jeg kunne for å redde datteren min
Siste sangen
Bitten forstår at det går mot slutten. 19. februar 2021 får familien vite at Gøran er på sitt siste. De nærmeste tar farvel. Bitten blir sittende hos ham den natten. Hun forteller Gøran hvor mye hun elsker ham, mens hun tørker tårene.
Så spiller hun sangen deres av Hellbillies.
Det e jaddi me rart koss det
kan gå te
Tenk at du går i lag med me
Og om det bles kalt, e e varm
og heit
For du e den finast eg veit
Med ett åpner Gøran øynene og ser på henne. Han smiler varmt, og hun forstår at han kjenner henne igjen.
Så lukker han øynene og sovner inn. Gøran ble bare 63 år gammel.
Viktig med åpenhet
Fetsund, juni 2021: Bitten sitter på verandaen i huset der minnene om Gøran bor. Savnet etter ham ble så stort at hun i en periode fikk mørke tanker. Men nå har hun det bedre.
– Det er takket være åpenheten om sykdommen og støtten fra familie og venner at jeg har klart å stå oppreist i alt dette, sier hun.
Gøran var hennes store kjærlighet i livet, og hun angrer ikke på at hun valgte å gifte seg med ham, selv om tiden ble tøffere enn hun ante.
– Jeg ville være hos Gøran til siste slutt, jeg lovet ham jo det.
For bare noen dager siden var det urnenedsettelse i Hunndalen der Gøran kom fra. Han fikk sin siste hvile ved foreldrenes grav.
Våren er gått over i sommer. Bitten har begynt å engasjere seg i hagearbeid, og sammen med nevøen Denny har hun laget en flekk tilegnet humlene – for å redde dem.
Da Gøran var på sitt siste, møtte hun en ny kjærlighet. Endelig har hun fått kreftene og livslysten tilbake og klarer se fremover.
Livet med Gøran er avsluttet, men det var et viktig kapittel i livet til Bitten.
– Han vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt, sier den finaste han visste selv når alzheimer forsøkte få ham til å glemme.
Denne saken ble første gang publisert 30/07 2021, og sist oppdatert 02/02 2023.
