Alopecia areata
Da Julie var 12 år fikk hun en skallet flekk på hodet og diagnosen. Da hun var 32 begynte håret å falle av
For syv år siden begynte Julie Errebo å miste håret. Til slutt måtte hun barbere av tustene og skaffe seg parykk. Men nå fyller Julie 40 og er klar for å vise verden hvem hun er – uten hår.
Bare de nærmeste har sett Julie uten hår. For det er vanskelig for selvtilliten når man føler at mye av femininiteten sitter i håret.
Tenk deg å kjøre hånden gjennom det lange, tykke håret ditt, og så merker du at noe mangler. Akkurat der, kanskje på størrelse med et kronestykke, er det ikke noe hår.
Først er det ikke så synlig, for det lange håret kan skjule flekken. Men så vokser de bare flekkene og de får selskap av flere.
Danske Julie Errebo var bare 12 år da dette skjedde med henne. Hun fikk en skallet flekk i bakhodet, midt i det lange håret.
– Foreldrene mine hadde nettopp skilt seg, og jeg hadde nylig fått vite at faren min ikke var min biologiske far. Det var et sjokk, og jeg var i total krise. Plutselig fikk jeg en skallet flekk på hodet. Heldigvis utviklet det seg ikke videre og gikk over av seg selv.
Julie fikk sitt første møte med «alopecia areata» – den medisinske betegnelsen for flekkvis hårtap, som rammer to prosent av befolkningen, opp mot 100.000 nordmenn hvert år.
En av de mest med kjente med diagnosen på verdensbasis er kankje skuespiller Jada Pinkett Smith, kona til Will Smith.
Ufarlig hårtap
Man har ikke funnet årsaken til sykdommen. Det kan ha noe å gjøre med at immunsystemet overreagerer og angriper hårsekkene. Men det er ufarlig, så da håret til Julie kom tilbake den gangen, ble det ikke gjort noe mer.
Helt til Julie igjen begynte å miste håret igjen som 32-åring.
– Jeg hadde funnet sammen med faren til sønnen min igjen. Vi kjøpte hus sammen, og jeg var bonusmor for datteren som han i mellomtiden hadde fått. Men forholdet gikk ikke bra, og plutselig begynte jeg å miste håret igjen, både i nakken, på sidene og overalt, sier Julie.
Når du mister håret i flekker – flekkskallethet – kalles det alopecia. Noen mister bare hår på hodet, andre også i øyenbryn, skjegg eller kroppshår. Hos omtrent 80 prosent kommer håret tilbake spontant i løpet av 1–2 år, men for noen få kommer det aldri tilbake.
• Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre skallethet.
• Det er ikke kjent hvorfor noen får det, men det er en sammenheng med autoimmune sykdommer, som diabetes og stoffskiftesykdommer. Og det er en teori om at det kan utløses av psykisk stress.
• Det rammer inntil 100.000 i året i Norge.
• Hvis du får diagnosen permanent alopecia, kan du søke om tilskudd fra kommunen til parykk.
• Det er ikke farlig, men vanskelig å behandle, og de ulike behandlingene har bivirkninger.
Kilder: Sundhed.dk, parykker.dk
I starten skjulte hun de fleste bare flekkene med skiftende frisyrer og extensions, men på en juleferie til Australia i 2015 måtte hun gi opp.
På nyåret satte hun seg i stolen til en vennlig parykkdame og kjøpte sin første parykk.
Klippet av alt
Like etterpå flyttet Julie fra sønnens far og fikk seg egen leilighet. Der, på det nye badet sitt, sto hun for første gang med en hårtrimmer og gjorde seg klar til å la de siste hårtustene falle.
– De første månedene med parykk hadde jeg fortsatt rester av mitt eget hår under. Det var enormt grenseoverskridende å ta farvel med dem. Det var som å fjerne det feminine. Min første parykk var ikke laget spesielt for meg, så den passet ikke så godt. En dag jeg skulle sette meg i bilen, traff jeg døren med hodet slik at håret forskjøv seg. Det var veldig ubehagelig, minnes Julie.
Hun besøkte de dyktigste legene og gjennomgikk en rekke undersøkelser og behandlinger for å vekke de sovende hårsekkene til liv igjen. Men det hjalp bare litt.
De har falt i dyp søvn, og ingen vet om de vil våkne igjen. Julie har sluttet å håpe på mirakler.
– I begynnelsen leste jeg alt jeg kom over om sykdommen på nett. Men på et tidspunkt ble det nok. Det tok for mye av oppmerksomheten min, så jeg sluttet å lese om det, sier Julie.
Nytt hår fire ganger i året
Julie har kun mistet håret på hodet, ikke andre steder.
– Jeg har bare skallete flekker på hodet, og jeg har fortsatt mine egne bryn, vipper og hår der man ellers har det som kvinne.
Parykken blir skiftet fire ganger i året. Da begynner parykkhåret å falle av.
– Parykken blir slitt, og hår begynner å falle av når jeg bader, føner, krøller og retter håret. For det vokser ikke ut noe nytt hår. Jeg må også barbere issen hver måned fordi det begynner å klø når hår vokser ut.
Parykkensitter fast med tape, så Julie kan ikke bare trekke den av.
– Det både ser ogkjennes ekte ut. Du kan kjenne det hvis du roter rundt i hodebunnen fordi det er et nett. Men det er ekte hår, og det føles helt naturlig.
Hun har vært åpen om hårtapet til sin nå 12 år gamle sønn fra dag én, så det er ikke noe hokus pokus i at mor går med parykk. Til gjengjeld er det noen utfordringer når det står overnatting eller svømmebasseng på timeplanen.
Til å begynne kunne hun ikke i det hele tatt delta på arrangementer som krevde vann eller overnatting. De første parykkene hennes kunne hun hverken sove eller svømme med. Og hun var ikke klar til å vedstå å vise seg skallet.
– Jeg ble utrolig hemmet av det, og jeg hadde mareritt om at leiligheten brant ned, sånn at jeg måtte løpe ut på gaten uten håret, sier hun.
Det er ikke "bare" hår
Eller, det kan være det for deg. Men ikke for Julie. Som for mange andre kvinner. Sykdommen beskrives som en alvorlig belastning for selvfølelse og livskvalitet, selv om den er ufarlig.
Julie har også følt seg avhengig av å ha speil overalt, sånn at hun alltid kan sjekke om håret sitter som det skal.
– Jeg har virkelig følt at jeg ikke turte å gå skallet. Jeg følte at jeg hadde mistet noe av meg selv, at jeg hadde en feil, og at alle kikket. Hår er ikke bare hår. For meg ligger en stor del av min femininitet i det, sier Julie.
Hun har også opplevd å være på en blind date der hun valgte å være åpen om parykken sin. Men det var slett ikke daten enig i at hun skulle.
– Han sa til meg at en annen gang ville han råde meg til ikke å si det. Han taklet ikke engang tanken på parykken. Du kan faktisk holde det skjult lenge, selv om du er intim. Da fjerner du bare hånden hvis den kommer opp i håret der du kan kjenne parykken. Jeg både sover og bader med håret på, så det kan ta lang tid før man oppdager det, sier Julie.
I dag har hun en så god parykk at hun til og med noen ganger glemmer at det ikke er hennes eget hår. Men bare for en stakket stund. For tapen må byttes ut, og håret slites fort når det ikke vokser ut nytt hår.
Les også: (+) Synnøve Finden og Pernille Holmen bodde sammen og delte seng. Så kom en evangelist på besøk
Redd for å ikke være pen nok
Julie har orden på livet sitt nå, både karrieren og rollen som mor. Hun tør å stå for sine meninger – og seg selv. Men først nå vil hun også stå frem med sitt hårløse hode. Uten hår har hun følt seg naken og frarøvet selvtilliten hun ellers utstråler.
– Jeg har vanligvis mye selvtillit, men jeg føler ikke at jeg har den samme selvtilliten uten hår. Da føler jeg meg ikke bra. Jeg er redd for å bli avvist, for å se annerledes ut og være mindre feminin. For jeg er en Kvinne med stor K. Jeg bruker alltid neglelakk, store ringer og sminke, sier Julie, som opplever de største utfordringene knyttet til kjærlighet.
Det er ikke lett å være singel og på utkikk etter en partner. For når skal man kaste «bomben», eller rettere sagt, håret?
– Jeg er ikke typen som holder ting tilbake. Men når det kommer til kjærlighet, er jeg akkurat midt i en prosess med å akseptere håret mitt og stå for meg selv. Jeg savner en mann som vet det og fortsatt tenker at jeg er fin, sier Julie.
For det er én ting å finne en mann som synes man er frekk og sexy når man har hår og sminke. Men han skal helst bli værende når parykken ryker, sier hun.
– Når jeg står uten hår og skal bytte tape på parykken min, må han fortsatt begjære meg. Jeg har hatt et langt forhold til en som visste det, men som ikke brydde seg. Så jeg følte meg trygg og ettertraktet. Det hjelper meg i min egen prosess slik at jeg over tid kan finne ekte kjærlighet.
40 og klar for å vise seg frem
I denne artikkelen får du lov til å se Julie uten parykk. Dette er første gang hun viser seg frem uten hår. Det er faktisk også første gang bestevenninnen hennes gjennom 25 år får se henne. Ikke fordi hun ikke har spurt. Men det er først nå Julie er klar til å stille opp. Det er flere grunner til det.
– I dag har jeg en parykk som er skreddersydd for meg. Den er laget spesielt for hodeformen min, så den sitter fast. Jeg kan sove med den, bade med den, krølle den og gå på Tivoli med den. Den blir værende der den skal. Det har hjulpet mye på selvtilliten, forklarer Julie.
Hun fyller 40 år om noen uker, og det synes hun er en god grunn til å stå frem som den hun er.
– Nå har jeg holdt det hemmelig i snart åtte år. Men det er på tide å vise hele meg, og det gjør jeg ved å kaste håret. Take it or leave it. Selvfølgelig er det en ekstra gevinst at andre i samme situasjon kan se at de ikke er alene. Men det er også egoistisk, for jeg gjør det for meg selv, sier Julie, og fortsetter:
– Jeg har funnet en større ro i meg selv nå, har blitt bedre kjent med meg selv, elsker meg selv mer. Hvilken anledning er vel bedre enn 40-årsdagen til å markere hvem jeg er under den fine parykken? Det har selvfølgelig tatt lang tid å komme hit, og jeg hadde ikke gjort det for 5, 6 eller 7 år siden. Men nå skjer det – her er jeg!
