reddet av ukjent donor
Da Oliver (45) trengte det mest, kom endelig telefonen han hadde ventet på
En ukjent kvinne tok et vanskelig valg. Et valg som sannsynligvis reddet livet til Oliver Magnussen: – Det er utrolig fint å tenke på at det finnes så gode mennesker der ute.
Lørenskog, påsken 2022:
Oliver Magnussen og kjæresten Denise Raknes (43) har nylig flyttet sammen i ny leilighet med til sammen fem barn, en hund og Olivers store reptilsamling.
Paret møttes på sjekkeappen Tinder og har vært kjærester en stund. Nå gleder de seg til å bli en familie.
Denise driver egen skjønnhetssalong på Metrosenteret i Lørenskog like ved den nye leiligheten, mens Oliver for tiden er mellom to jobber.
Han har likevel mer enn nok å gjøre med reptilsamlingen sin, podkasten og nettbutikken som handler om slanger og andre reptiler. En lidenskap han har hatt i årevis.
Oliver har fire barn fra et tidligere forhold, mens Denise har en gutt på syv år som Oliver nå er stepappa til.
Murrende smerte
Det går ikke mange dagene etter flyttingen før Oliver kjenner en murrende smerte nederst i ryggen.
Samme natt får han feberrier. Det er lett å tenke at det er korona, slik de fleste symptomer relateres til pandemien som fremdeles herjer. Men snart blir smertene i ryggen mer intense og kjennes i hoftene og bena også.
Kanskje har han fått en prolaps i ryggen, forårsaket av de tunge løftene fra flyttingen? Selv om kjæresten også har hjulpet til, har Oliver tatt de tyngste løftene alene.
Det er Olivers egen teori da han oppsøker fastlegen et par dager senere. Han er ikke den som tråkker ned legekontoret i tide og utide. Faktisk husker han ikke sist han var hos legen.
Han har alltid vært frisk, sterk og veltrent. Nå kan han knapt gå for egen maskin inne på legekontoret.
Alvoret går opp for ham
Legen tar flere prøver og henviser også Oliver til haste-MR på ortopedisk klinikk på Ahus.
Oliver har fremdeles smerter i kroppen da han fortsetter å jobbe med podkasten neste dag. Han skal akkurat til å spille inn en ny podkastepisode av Reptilprat da en lege fra Ahus ringer.
«Du må komme på sykehuset nå med det samme!»
«Det kan da ikke ha sånn hast», tenker Oliver. «Kan det ikke vente en times tid?» spør han.
«Nei, du må komme nå!», insisterer legen.
Da begynner alvoret å gå opp for ham. Kanskje er det noe langt mer alvorlig enn prolaps?
På sykehuset kommer diagnosen: Akutt leukemi, som på folkemunne heter blodkreft.
Oliver gråter da han ringer kjæresten for å fortelle henne den dårlige nyheten. Tårene slipper ikke taket da han går de fire–fem kilometerne hjem fra sykehuset til leiligheten. Aldri før har han grått mer.
For å kunne bli benmargsgiver må man først være blodgiver og mellom 18 og 40 år. Når flere er villige til å gi stamceller, øker også sjansene for å finne en egnet donor og dermed redde noens liv!
Kilde: rodekors.no
Hvordan forteller du barna dine at du har fått kreft?
Barna tar det fint, unntatt yngstemann på syv. Han blir livredd for at pappa skal dø.
Oliver føler seg såret over at kjæresten ikke feller en tåre. Han har tross alt fått en alvorlig diagnose. Er hun ikke lei seg?
Men Denise klarer ikke helt ta inn det Oliver sier. Hun har akkurat fått vite at faren hennes i Brasil har fått kreft og trenger cellegift. Og nå også kjæresten.
Denise vet at hun må være sterk. Hun må støtte kjæresten hjemme og faren sin i Brasil via telefonen. Samtidig må hun passe salongen sin som hun driver og har ansvaret for at går rundt. Hvis hun tar inn alle følelsene, er hun redd alt vil rase sammen rundt henne.
Trenger en donor
Alle slags tanker kverner i hodet til Oliver. Han spør legen sin om det kan ha vært noe han har spist eller gjort for å få kreft. Han mistet moren sin til kreft da hun bare var 47 år.
Det var riktignok en annen type, men kan det være noe arvelig, spør han legen. For tusen spørsmål svirrer rundt i hodet hans. Men legen forsikrer om at Oliver bare har hatt skikkelig uflaks. Han kunne ikke ha gjort noe til eller fra.
Neste dag blir Oliver lagt inn på Rikshospitalet for første runde med cellegift.
Ganske snart blir det klart at han trenger en benmargstransplantasjon. Men før det må han gjennom tre runder med cellegift. Syv dager med cellegift, så 14 dager uten. Etterpå må han ligge på isolat.
Flere i familien er i ferd med å teste seg for sjekke om de matcher, slik at han kan få den livreddende benmargen.
Legene forbereder Oliver på at det ikke akkurat er noen enkel tid som ligger foran ham. Men han har bestemt seg for å kjempe, tenker fremover og være positiv.
Han får en benmargsutryddende forbehandling som skal drepe kreftceller og lage plass til ny benmarg. Denne behandlingen hemmer også immunforsvaret for å forhindre fare for avstøting av de nye cellene.
Behandlingen er krevende og utmattende. Oliver blir dårlig av cellegiften. Noe av det verste er å oppleve at håret og skjegget faller av etter andre runde.
Oliver klamrer seg til den positive forskningen som legene har snakket om. At utsiktene til å overleve sykdommen er gode – dersom han får behandling. Og behandlingen han trenger, er matchende benmarg.
Brevet som ble til tårer
Det hjelper litt å tenke på at 70 prosent overlever denne type kreft. Bare enkelte dager er svarte der Oliver tenker på de 30 prosentene som ikke overlever.
Det er på en av de mørke dagene han tenker at han må skrive et brev til barna sine, i tilfellet han blir borte. Han må si det som er viktig å si. At han elsker dem.
Men hver gang han henter frem penn og papir, kommer tårene og ikke ordene. Det blir aldri noe brev.
For det meste er det den optimistiske siden av ham som vinner. Oliver har alltid vært en positiv sjel.
Og nå får han virkelig god bruk for den egenskapen. Det hjelper også med alle oppmuntrende og trøstende meldinger fra venner og kjente.
Økonomisk kunne det ikke passet dårligere å bli alvorlig syk. Oliver er for tiden mellom to jobber og har ikke krav på sykepenger.
Utbetalingen fra NAV blir minimalt å leve av. Uten at han aner det, oppretter noen venner av ham Spleis for å hjelpe Oliver og familien. På litt over en uke blir det samlet inn over mellom 50 000–60 000 kroner for å støtte Oliver og familien.
At så mange bryr seg, varmer skikkelig. Pengene gjør at Oliver kan senke skuldrene litt når det gjelder økonomien, og konsentrere seg om å bli frisk.
Etter tre runder med cellegift er immunforsvaret skikkelig dårlig.
Oliver kjenner ikke igjen seg selv når han ser seg i speilet. Er bare glad når han får permisjon og får dra fra sykehuset for å tilbringe tid med sine kjære hjemme.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Reddet livet
Så skjer det. Midt i sommerferien får Oliver beskjed om at legene har fått tre matchende donorer! To av dem har 80 prosent match og en så mye som 100.
Legene velger den siste som det er størst sannsynlighet vil gjøre Oliver frisk. Det er benmarg fra en ukjent kvinne på 33 år.
Hvor kvinnen bor i verden, eller hvorfor hun har tatt en avgjørelse om å gå igjennom en smertefull operasjon for en vilt fremmed, midt i sommerferien, får Oliver aldri vite.
Han får bare vite at hennes avgjørelse sannsynligvis har reddet livet hans.
For Oliver er det ingen smertefull affære å motta benmargen, som er to poser med blodoverføring. Faktisk gir det ham litt energi. Men han får streng beskjed om å ta det rolig etterpå.
De neste dagene kan han regne med å bli syk. Samme natt får han høy feber og føler seg uendelig sliten. Bare det å gå i trappene er en utfordring for Oliver, som tidligere var så godt trent.
De tre neste månedene må han også ta det rolig. Nå gjelder det å bli frisk.
Fikk ikke se hunden
Lørenskog, oktober 2022: Mens han var på sykehuset, fikk han ikke se hunden Luna som har vært hans beste venn i årevis. Nå sitter Oliver og koser med hunden i den nye leiligheten.
– Egentlig var ikke legen så glad for at jeg skulle være sammen med dyr. Immunforsvaret mitt er vesentlig dårligere etter behandlingen. Men Luna er viktig for meg. Jeg er vant til å ha henne rundt meg hver dag, sier Oliver og klapper den firbente følgesvennen kjærlig over pelsen.
I tillegg har han reptilene sine i et eget rom i leiligheten.
Endelig får også de den omsorgen de trenger, for Denise er lite begeistret for slangene som bor i esker i sitt eget rom i huset.
Det er blitt vinter, og Oliver er erklært kreftfri. Han går fremdeles på medisiner, og det skal han gjøre i noen måneder fremover. Han må på kontroll på sykehuset to ganger i uken inntil videre.
Det er fremdeles fare for infeksjon i forbindelse med transplantasjonen, og det er fare for tilbakefall. Etter måneder i sykesengen og tre cellegiftkurer er muskelmassen nesten borte.
Oliver har mistet 15 kilo, men håret og skjegget er på vei tilbake. Heldigvis. Oliver har tro på at alt skal gå bra.
Les også: «Gud, så kaldt det er. Tenk om jeg dør», sier firebarnsfar Jonas (49). Så faller han livløs om
Vil takke donoren
Det er godt å komme hjem til leiligheten igjen selv om den ennå bærer preg av at de er nyinnflyttet. Alle bildene er ennå ikke kommet opp på veggen.
Kjæresten Denise synes det er godt å ha Oliver hjemme.
Først nå har hun klart å ta innover seg hvor alvorlig det var med kjæresten og at hun kunne ha mistet ham. Først nå klarer hun å vise følelser, og det kommer en tåre mens vi snakker sammen.
Både Denise og Oliver er evig takknemlige for at det fantes en donor som matchet og som var villig til å stille opp da han trengte det som mest.
Oliver vil også fortelle sin historie for å på en eller annen måte få takket donoren sin og alle andre som har støttet ham i den vanskelige tiden. Han aner ikke hvem hun er eller hvilket land hun bor i.
Bare at en kvinne på 33 år valgte å legge seg på operasjonsbordet for å redde ham.
– Det er utrolig fint å tenke på at det finnes så gode mennesker der ute. Hun får jo ingenting igjen for det.
– Forhåpentligvis har hun fått en veldig god karma, sier Denise og gir kjæresten en god klem.
– Ja, la oss håpe det, sier Oliver.
