sykdom hos eldre
610.000 nordmenn rammes av en av disse diagnosene – slik kan du forebygge
Disse fire diagnosene er blant de vanligste du er utsatt for når du blir eldre. Heldigvis er det mye du kan gjøre for å forebygge de ulike tilstandene.
Vi håper alle å leve så lenge som mulig og være friske. Her er diagnosene som rammer flest eldre, og de beste tipsene for å forebygge at de rammer nettopp deg.
Ekspertene: Overlege Natalia Aresvik er spesialist i indremedisin og geriatri. Hun har forsket på hjertesykdommer og har en doktorgrad i medisin. Til daglig jobber hun ved A-Medi i Asker. Andreas Engvig er legespesialistindremedisin og geriatri ved Oslo universitetssykehus. Han er også hjerneforsker med doktorgrad på hukommelse og aldring.
DEMENS
Årsaker:
Demens er ikke en enkelt sykdom, men et hjerneorganisk syndrom som er et resultat av ulike sykdommer eller skader i hjernen. Det finnes mange ulike varianter av demens, derfor er det viktig å oppsøke lege slik at du kan få riktig diagnose. 101.000 mennesker i Norge er rammet av ulike typer demenssykdom.
Dette er de viktigste sykdommene og tilstandene som kan føre til demens:
1. Degenerative hjernesykdommer som Alzheimers sykdom, Lewy legeme sykdom, Parkinsons sykdom, Frontotemporal demens og Huntingtons sykdom.
2. Cerebrovaskulære sykdommer som rammer blodårer i hjernen. Det kan være tilstander etter hjerneslag, samt sykdom i hjernens små kar.
3. Andre hjernesykdommer eller skader, som svulster i hjernen som fører til økt trykk.
4. En del tilstander og sykdommer som også skade hjernefunksjonen, for eksempel overforbruk av alkohol som fører til vitamin B1-mangel, og toksiske/metabolske forstyrrelser.
Symptomer:
Ved demens svekkes den kognitive funksjonen. Du kan også oppleve endring av emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i dagliglivet. Symptomene er varierende og avhenger av hvilken type demens du har, og hvordan den utvikler seg. Merkbart dårlig
hukommelse, nedsatt orienteringsevne, endret adferd og problemer med å utføre oppgaver du tidligere har mestret, er alle tegn på demens – og må oppfylles for at diagnosen blir satt.
Når bør man oppsøke lege?
Det anbefales å kontakte lege så fort du merker symptomer. I og med at demens kan komme av mange ulike ting, er det viktig å utføre utredning, prøve å finne årsak, stille diagnose og starte med behandling og en del andre tiltak. Ved tidlig og riktig stilt diagnose kan, ved noen typer av demens, videre utvikling av sykdommen bremses.
Den beste behandlingen?
Det er ikke en kur som kan stoppe denne sykdommen, men det finnes mange støttende behandlinger. Mange opplever å leve et greit liv med denne diagnosen. Når det kommer til medisiner, finnes det kun lindrende behandling, og det finnes ulike medikamenter som er tilpasset de ulike årsakene.
Ulike aktiviteter og tiltak er også viktig for den som har demens. Du kan få god oppfølgning av demensteam, og for noen vil dagsenter være til nytte. For den som har Alzheimers sykdom, er det også viktig å se på eventuelle tilleggsproblemer, som depresjon og redusert matlyst, og behandles med tanke på det.
Det er også viktig å ta vare på de pårørende, da demens påvirker hele familien. Det finnes både pårørendeskole, støttegrupper og demenstelefon som du kan ringe til hvis en som står deg nær, har fått demens.
Slik kan sykdommen forebygges:
Det er mye du kan gjøre for å ta vare på hjernen. Det er viktig å stimulere hjernen fra tidlig alder, og som voksen bør hjernen stimuleres daglig.
Livsstilssykdommer spiller også inn, og risikoen for demens øker hos mennesker som røyker, har diabetes, høyt blodtrykk eller overvekt. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for demens.
Ta også vare på hørselen. Dårlig hørsel gir større sjanse for å utvikle demens, muligens fordi hjernen får mindre stimuli og trening gjennom svekkede impulser. Bruk av høreapparat vil kunne hjelpe.
HJERNESLAG
Årsaker:
Dette er en tilstand som kommer akutt fordi det blir stans i blodforsyningen til deler av hjernen. I de fleste tilfeller skyldes dette en blodpropp i hjernens blodårer eller, mer sjelden, en blødning i hjernen. I 2020 var det 8.917 mennesker som ble rammet av dette i Norge.
Symptomer:
Definisjonen av hjerneslag er at det kommer brått, med akutte symptomer. De vanligste symptomene er lammelse i ene siden av ansiktet, lammelse på ene siden av kroppen, i en arm eller et ben og språk- og taleforstyrrelser. Andre symptomer som kan være tegn på hjerneslag er lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet.
Les også: Pirattaxituren som forandret Cecilies liv for alltid
Når bør man oppsøke lege?
Opplever du plutselig nummenhet i armen, mister taleevnen eller har problemer med å smile, må du ringe 113 umiddelbart. Hjerneslag er akutt, så her teller hvert minutt.
Seks tips til god helse
1. Spis sunt.
2. Hold deg aktiv.
3. Vær sosial.
4. Ha et positivt syn på livet.
5. Ikke røyk.
6. Legg en plan for pensjonisttilværelsen din slik at du har noe givende å drive med.
Kilde: Vi.no
Den beste behandlingen?
Sykehuset vurderer hvilken behandling som er aktuell, ut fra om det er blodpropp eller blødning som har forårsaket hjerneslaget.
Ved blodpropp er den eneste effektive medikamentelle behandling intravenøs trombolyse, som løser opp blodpropp og gjenoppretter blodsirkulasjon i hjernen og enten reverserer eller reduserer hjerneskade og utfall. Mekanisk fjerning av blodproppen med trombektomi brukes for å fjerne blodpropp i hjernen – her «fiskes blodproppen ut». Hvis hjerneslaget er utløst av blødning i hjernen, vurderes operasjon.
Slik kan sykdommen forebygges:
Det er noen risikofaktorer du må passe på. Det er viktig med tidlig diagnostikk og adekvat behandling av høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol og overvekt. Gå til jevnlige kontroller for å sjekke at blodtrykket er normalt, og stump røyken.
Regelmessig fysisk aktivitet er også essensielt. Det er også viktig å diagnostisere hjerteflimmer og starte med riktig blodfortynnende behandling tidligst mulig om du har det. Ta kontakt med lege for utredning hvis du merker uregelmessig hjerterytme.
BENSKJØRHET
Årsaker:
Benskjørhet er en tilstand med redusert benmasse og forandring i benvevets mikroarkitektur som fører og økt risiko for benbrudd. Mellom 240.000 og 300.000 mennesker har osteporose i Norge.
Det finnes en rekke sykdommer og tilstander som kan føre til «skjøre ben». Nyresykdom og sykdom i hormonsystemet er blant disse.
Les også: Alt forandret seg da Roger fikk hjernesvulst
I tillegg kan noen type legemidler øke risikoen, samt uheldige livsstilsforhold som røyking, manglende fysisk aktivitet og dårlig ernæring. Det er vanlig å utvikle benskjørhet etter overgangsalderen.
Bortfall av østrogenproduksjon er viktigste årsak til at kvinner mister benvev etter menopause, men en rekke tilleggsfaktorer vil ha betydning for bentapet. Kvinner som av en eller annen grunn slutter å menstruere tidlig, er spesielt utsatt for osteoporose.
Symptomer:
De fleste oppdager sykdommen ved at de faller og får et brudd. Lav benmasse og tap av benvev gir i seg selv ingen symptomer. Benbruddet er det symptom som varsler at benmassen er blitt kritisk redusert.
Når bør man oppsøke lege?
Det anbefales å starte utredning med bentetthetsmåling tidlig hos personer som fra før har stoffskiftesykdommer, revmatiske og andre sykdommer med langvarig bruk av Prednisolon, organtransplanterte, pasienter med nyresvikt og inflammatorisk tarmsykdom. De som har opplevd brudd etter fall fra egen høyde, må også utredes. Andre risikofaktorer er røyking, overforbruk av
alkohol, tidlig overgangsalder og lav BMI.
Den beste behandlingen?
Når vi snakker om behandlingen, har vi som mål enten å redusere bennedbrytningen
eller øke benoppbygningen.
Følgende legemidler som virker hemmende på bennedbrytningen, er tilgjengelige: Bisfosfonater, østrogenreseptormodulerende midler og østrogen. For å øke benoppbygningen har vi PTH og androgene steroider. I praksis i starten dominerer behandling med bisfosfonater kombinert med kalsium- og vitamin D-tilskudd, men andre type behandlinger må vurderes når sykdom utvikles videre.
Slik kan sykdommen forebygges:
Som ved flere andre kroniske eller livsstilsrelaterte sykdommer bør forebyggende tiltak startes allerede fra ungdomstiden. Røykestopp, fysisk aktivitet og redusert alkoholforbruk er viktig. Benbygningen bør også styrkes. Det er viktig med daglig inntak av kalsium (800 mg hos yngre og minst 1000 mg hos eldre), i tillegg er det viktig å passe på vitamin D-nivå i blodet. Alle over 75 år bør ta 20 µg daglig, mens de under 75 år bør få i seg 10 µg vitamin daglig.
DIABETES 2
Årsaker:
Tilstanden kommer av at blodsukkernivået er for høyt. Type 2-diabetes er en sykdom som skyldes insulinresistens og/eller utilstrekkelig insulinproduksjon og er ofte ledd i et metabolsk syndrom med fedme og høyt blodtrykk. Sykdommen kan debutere i alle aldre, men de fleste pasienter er over 30 år når de får diabetes 2. Det er rundt 200.000 personer som har diabetes 2 i Norge.
Symptomer:
Typiske symptomer er økt tørste og vannlating, eventuelt økt sult. Redusert allmenntilstand med tretthet og slapphet forekommer også. Etter hvert er du mer utsatt for urinveisinfeksjoner og kan oppleve at sår gror saktere. Symptomene utvikler seg veldig ofte sakte, og dette fører til at sykdommen kan være vanskelig å oppdage. Hos mange tar det fra måneder til år før diagnosen blir stilt. Hvis synet blir uklart, har sykdommen kommet langt.
Når bør man oppsøke lege?
Du kan selv sjekke din diabetesrisiko og behov for legesjekk på diabetesrisiko.no. Har du fått symptomer som tørste og økt vannlatingstrang, haster det med å komme seg til lege. En enkel blodprøve kan vise om du har diagnosen.
Å leve med udiagnostisert og ubehandlet type 2-diabetes er farlig fordi et høyt blodsukker over tid vil ødelegge nerver, og små blodkar i blant annet øyne, nyrer og hjerte vil øke risikoen for åreforkalkning. Dette kan igjen medføre blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt og synstap.
Hvis du føler at det er noe som ikke stemmer med din allmenntilstand, gå til lege og ta alle nødvendige blodprøver for å stille diagnose. Hvis du har slektninger med diabetes bør du være ekstra oppmerksom.
Den beste behandlingen?
Det er heldigvis mye du kan gjøre før insulinbehandling er aktuelt. Endringer i kosthold og fysisk aktivitet er en god start, og det viser seg at vektreduksjon kan bedre forløpet. Behandlingen startes dersom blodsukkerverdiene er forhøyet til tross for riktig kost med redusert inntak av karbohydrater og livsstilsendringer med blant annet økt fysisk aktivitet etter to til fire måneder.
Det har kommet flere medikamenter på markedet i de siste årene, og legen velger hvilke basert både på blodsukkerverdier og på eventuelle tilleggssykdommer som hver enkel pasient har. Ved utilstrekkelig effekt vurderes oppstart med insulinbehandling.
Slik kan sykdommen forebygges
På diabetesrisiko.no kan du sjekke om du er genetisk disponert for tilstanden, samt om livsstilen din tilsier at du kan få sykdommen. Er du i risikogruppe, bør du kontakte lege for utredning. Flere faktorer påvirker risiko for å utvikle type 2-diabetes.
Men en kan redusere risiko som ved andre livsstilssykdommer med riktig kosthold og, hvis det trenges, vektreduksjon. Fysisk aktivitet spiller en betydelig rolle, og du kan forebygge ved å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter om dagen – fem ganger i uken.
Du trenger ikke trene beinhardt, men det er viktig å bli andpusten under aktiviteten. Å gå raskt i motbakke er for eksempel en fin aktivitet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 48 2021
