Tar et oppgjør med skammen rundt overgangsalderen: – Kvinner lider i stillhet

Overgangsfaser er ofte en tid hvor man stiller seg eksistensielle spørsmål.

– Jeg har sett flere foto­prosjekter av unge kvinner i en annen overgangsalder, puberteten, som jeg syntes var veldig fascinerende. Det er noe med denne alderen midt imellom som er så spennende, sier Kirsten Randers-­Pehrson.

Hun er fotograf og har en master i mediefag fra Høgskolen i Volda samt utdannelse i dokumentarfilm fra OsloMet.

Masteroppgaven hennes ble fotoboken Overgangskvinner – rett og slett en bok om damer i overgangsalderen.

– Når man kommer i overgangsalderen, er man definitivt ikke ung, men heller ikke gammel, og det skjer mye i kroppen både fysisk og psykisk. For mange kan det være en sårbar periode hvor man kanskje vakler litt i følelsen av identitet, sier hun.

Gir tyngde og erfaring

– Å bli eldre gir tyngde og erfaring, sånn sett er det et gode. Mine tre voksne barn spør meg om ting de selv er usikre på, og jeg har jo gått gjennom mye av det og kan ofte være en støtte. Det betyr mye for meg, sier Mette, som ikke synes det gjør noe at utseendet blir eldre, selv om kroppen forfaller.

Hun har bestemt seg for å ikke farge håret.

– For meg er det å bli eldre forbundet med en sorg over at tiden som er igjen, er liten. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, og samtidig vet jeg at tiden jeg har levd, er lenger enn den som ligger foran meg. Når jeg ser en gammel krok på gaten, kan jeg ikke unngå å spørre meg selv når det er min tur til å stavre meg frem med stokk eller rullator.

Det at hun innser på en ny måte at tiden er begrenset, kan gi henne et snev av panikk.

– Jeg har lyst til så mye, vil jeg rekke alt? Kommer jeg til å få ro og tid til å holde på med keramikk som jeg alltid har drømt om at jeg skulle gjøre en gang? Før var det bare å stable drømmer og ønsker som noe å glede seg til en gang i fremtiden. Nå kjennes det som at det jeg vil gjøre, må jeg ta tak i og gjøre med det samme, sier Mette.

Les også: Et halvt år etter at Sigbjørn Gjelsvik fikk faren revet bort, rammet tragedien på nytt

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Drevet av nysgjerrighet

Randers-­Pehrson startet med å ta portretter av kvinner i overgangsalderen som en del av et masterprosjekt på Høgskolen i Volda.

– Da var jeg 53 år og hadde ennå ikke fått hetetokter. Jeg var drevet av nysgjerrighet og interesse, og jeg gruet meg også litt. Hvordan opplever andre i samme situasjon dette? Sliter de med samme tanker og følelser som meg? Er det noe fint ved det som jeg har oversett, og kan ta med meg?

Randers-­Pehrson oppdaget at det var et tabu forbundet med å snakke om overgangsalderen – litt skamfullt. Som om det helst burde gå over av seg selv. Nå har hun blitt 57, og selv om det fremdeles kommer perioder med «varmebølger», er hun godt over på den andre siden av overgangsalderen.

– Jeg fotograferte alle kvinnene i deres eget soverom, fordi jeg ønsket å konfrontere myten om overgangskvinnens seksualitet i et rom som er forbundet med seksualitet, unnfangelse og fødsel. Men også fordi soverommet er et sted hvor man er uten maske, som man er, forteller hun.

Må frigjøres fra skam

Najat mener det er viktig å være mer åpen om overgangsalderen.

– Da jeg var ung, visste jeg ingenting om overgangsalderen. Jeg husker at en voksen kvinne fortalte meg at mannen hennes hadde sagt at hun var så tørr. Jeg skjønte ikke hva hun mente, og lurte på om hun mente tørr som i rynkete, men hun så fin og ung ut i huden. Det tok lang tid før jeg forsto hva hun snakket om, og det var for meg en ganske brutal, første beskrivelse av denne alderen. 

Najat er opptatt av at vi må snakke om og normalisere aspekter ved kroppen vår.

– Det er kvinner som ikke vet at det finnes hjelpemidler som gjør at man ikke trenger å oppleve seksuallivet som smertefullt fordi man er kommet i overgangsalderen. Kvinner som lider i stillhet, fordi ingen forteller dem om noe som enkelt kan fikses og kjøpes på nærmeste apotek. Flere damer må åpne opp og frigjøre seg fra skam, mener hun.

Les også: (+) Guro (45) har slitt med alvorlig depresjon store deler av livet. Ingenting hadde virket før hun prøvde et omstridt medikament

Har akseptert endringene

– Jeg begynte å studere kvinner på T-banen for å se etter tegn på om de hadde det som meg. Jeg begynte også å lure på om de andre kunne se det på meg – som om det var en lapp på ryggen min hvor det sto overgangsalder, sier Beata.

Så kom en vanskelig tid. Barna var flyttet hjemmefra, og hun var alene.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

– Moren min var langt borte. Jeg følte at jeg ikke kunne male lenger, og når jeg så meg i speilet, var jeg kritisk til hvordan jeg så ut. Jeg tenkte at jeg var gammel og ikke pen lenger. Nå har jeg akseptert at jeg er i den alderen jeg er, og at det er en naturlig del av alle kvinners liv, sier hun.

– Før hadde jeg en forestilling om at når man ble eldre, så skulle man være nærmest perfekt – en som hadde svar på alt. Det er befriende for meg at jeg faktisk opplever det motsatte, sier Beata.

Les også: Mette og Lisbeth skulle bli «morsomme gamle damer» sammen: – Det er så brutalt

Negativ forestilling

I tillegg til portrettene ønsket Randers-­Pehrson at kvinnene selv skulle fortelle om hvordan det er å være kvinne i denne alderen, derfor ba hun dem fortelle det de synes er viktig.

– Jeg tror mange gruer seg for det kroppslige som skjer, men også fordi det eksisterer mange negative forestillinger om kvinner i denne alderen. Mytene fremstiller kvinnene som aseksuelle, lite attraktive og emosjonelt utagerende, og det er fremdeles litt tabu å snakke om.

I det siste synes hun det har det skjedd en positiv endring og at det er flere som har stått frem.

– Men likevel får overgangsalderen overraskende lite oppmerksomhet i forhold til andre aspekter ved en kvinnes liv, sier hun.

Esben Esther og Elsa fant den store kjærligheten: – Sjokkerende at mange blir så aggressive

Ingen kunne forutsett de vidt forskjellige veivalgene søsknene Monica og Roy skulle ta som voksne