ulike hersketeknikker:
Hersketeknikkene som kan gjøre folk syke
De brukes overalt og er ikke alltid like lett å avsløre. Men det finnes ting du kan gjøre for å håndtere situasjonen når du selv er den som blir utsatt.
Har du blitt oversett og forbigått på arbeidsplassen? Eller kanskje blitt latterliggjort av en partner?
Da har du mest sannsynlig blitt utsatt for hersketeknikk.
De mest brukte hersketeknikkene
I 1979 definerte professor Berit Ås det hun mente var de fem mest brukte hersketeknikkene og identifiserte hva som skjer og hvordan det oppleves når de tas i bruk.
Siden da har temaet blitt diskutert og skrevet om, og hersketeknikk er i dag et begrep som de fleste er kjent med.
Men er det fortsatt de samme hersketeknikkene som brukes mest, også i dagens samfunn?
– Selv om samfunnet forandrer seg er nok dynamikken oss mennesker imellom ganske lik, den kommer bare til uttrykk på en litt annen måte enn den gjorde tidligere og gjennom andre kanaler.
Det sier Sigrid Sollund, journalist, forfatter og programleder i NRK. Hun har tidligere skrevet boken «Hersketeknikker - nyttige og nådeløse» om temaet, og mener at de mest brukte hersketeknikkene stadig er de samme.
– Det å latterliggjøre, usynliggjøre og stenge andre ute fra samhold og informasjon er nok fortsatt virkemidler mange tyr til, bevisst eller ubevisst, forklarer hun videre.
Les også: (+)– Jeg ble syk av jobben og sjefen. Nå var det nok.
Handler om makt
Hersketeknikker brukes ofte for å undergrave eller ydmyke.
Men hva er det egentlig mennesker forsøker å oppnå gjennom å bruke disse teknikkene?
– Hersketeknikker handler mye om makt, å få makt på bekostning av andre og å frata andre makt. Jeg forsøker også å beskrive hersketeknikker på arenaer hvor det handler om en type makt som ikke er politisk eller økonomisk. For eksempel i mellommenneskelige relasjoner hvor det er skjev maktbalanse, der noen bruker hersketeknikker for å få følelsesmessig overtak over andre, sier Sollund.
De 5 mest brukte hersketeknikkene
- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Fordømmelse uansett hva du gjør
- Påføring av skyld og skam
Kilde: Berit Ås/ "Kvinner i alle land, håndbok i frigjøring"
Psykolog og lederutvikler, Kristin Engh, jobber som organisasjonspsykolog og har deltatt i debatter rundt temaet.
Hun forteller at bruken av hersketeknikker nettopp er langt mer utbredt enn mange tror.
– Når det gjelder hersketeknikk så snakker vi ofte om det som noe spesielt som bare noen mennesker gjør. Det er det ikke. Bruken av hersketeknikker forekommer overalt. I familien, i hjemmet og på arbeidsplassen. Vi forsøker kontinuerlig å påvirke hverandre for å oppnå et eller annet. Dette er sentralt i lederrollen, som kollega og som foreldre; at vi ønsker å påvirke hverandres viljer, sier hun.
Hun forklarer videre at begrepet omtrent utelukkende omtales i negativ forstand, men at det også kan sees i et annet perspektiv.
– Det å kunne anvende hersketeknikker er faktisk en viktig egenskap og kan være en nyttig mestringsstrategi. Vi trenger å være i stand til å sette ting i bevegelse, sett både i et karrieremessig perspektiv og i et livsmestringsperspektiv, fortsetter hun.
Det blir imidlertid mer komplisert når hersketeknikker brukes på en destruktiv og direkte manipulerende måte.
– Bruken av hersketeknikker blir problematisk når vi degraderer andre mennesker i jakten på fordeler og når de man samhandler med opplever seg krenket eller påvirket på måter som påvirker deres egen selvforståelse. Hersketeknikker skal ikke brukes på en måte som gjør andre mennesker passivisert eller gjør at de mister kontroll over egen situasjon. Da blir folk syke, forklarer Engh.
Les også: Dette gjør du hvis barnet ditt lyver
– Kan være ekstremt ødeleggende
Å bli utsatt for hersketeknikker kan fremkalle mange ulike følelser hos den som blir utsatt, spesielt siden det kan være vanskelig å definere situasjonen.
– De som bruker slike teknikker på andre, for eksempel i en lederposisjon, er ikke dumme. Derfor gjøres det ofte på en subtil måte. Man får kanskje en følelse av at noe skurrer, men kan ikke sette fingeren på hva det er, sier hun.
Det vil dessuten være personavhengig hvordan vi håndterer slike situasjoner.
– Det går på robusthet, identitet og opplevelse av egenverd. Tidligere erfaringer av å bli krenket kan være en sårbarhetsfaktor som kan bidra til at noen blir mer preget av å bli utsatt for hersketeknikker. De fleste vil unngå å definere seg selv som offer. Derfor kan man også se at folk bebreider seg selv for å være i en slik posisjon og tenke tanker som “hvorfor kan jeg ikke bare si fra?”, forteller Engh.
Sollund forklarer at hersketeknikker ofte kan være belastende for den som blir utsatt.
– Dersom hersketeknikken treffer og virker kan det være veldig belastende. Den som blir utsatt for det føler seg dum og liten uten å skjønne hva som skjedde, og det er vanskelig å slå tilbake. Blir det brukt jevnlig og systematisk, for eksempel av en overordnet på jobb, kan det være ekstremt ødeleggende, sier hun.
Les deg opp og vær forberedt
– Men hvordan kan vi egentlig ruste oss til å avsløre og håndtere hersketeknikkene som blir brukt mot oss?
– Det viktigste er å identifisere dem. Les deg opp på de vanligste teknikkene og forsøk å analysere om det er dette som har satt deg ut i tidligere situasjoner. Du kan også snakke med andre om lignende erfaringer. Det tar bort skammen og følelsen av at det er deg det er noe feil med, forklarer Sollund.
Hun mener at det å være forberedt kan være til hjelp når du først står i en situasjon hvor hersketeknikker blir tatt i bruk.
– Vær forberedt når du vet at de kan dukke opp, enten ut fra situasjoner der noe står på spill, eller fordi du tidligere har opplevd dårlig oppførsel fra personen du skal møte. Gjenkjenn følelsene som dukker opp og forsøk å sette fingeren på hvorfor de kommer. Hvis du klarer å heve deg over det, kanskje komme med en kommentar som viser at du ser hva som skjer – da blir du herre over situasjonen, fortsetter Sollund.
Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten
Både brukt av kvinner og menn
På 70-tallet omtalte Berit Ås hersketeknikk som noe kvinner ble utsatt for av menn og ikke motsatt.
Engh mener at datidens vurderinger rundt bruken av hersketeknikker må sees i et likestillingsperspektiv.
– Berit Ås' vurdering av hersketeknikker på 70-tallet må sees i et likestillingsperspektiv som da var i tiden. Hun skrev derfor mest om hvordan menn på den tiden herset med kvinner. Dette var viktig for kvinners selvbevissthet og frigjøringsprosess. Tar man vekk dette perspektivet, så vil jeg si at det er like viktig for begge kjønn å reflektere over hvordan man selv bruker hersketeknikker, sier hun.
Hun tror imidlertid det er forskjeller i hvordan hersketeknikkene brukes.
– Jeg tror at måten hersketeknikk brukes på er ulike når man sammenligner kvinner og menn. Jeg tror også det er forskjell på hvordan man anvender dem ovenfor noen av samme eller motsatt kjønn. Mer eller mindre bevisste valg om å bruke hersketeknikker strategisk, for å oppnå noe, tas nok i bruk av både menn og kvinner, sier hun.
Sollund mener også at hersketeknikker går mer på tvers av kjønn i dag enn tidligere.
– For førti år siden var det mange flere menn enn kvinner som hadde makt. Dermed var det gjerne menn som forsøkte å hindre kvinner i å komme til ordet, bli synlige og få makt og innflytelse. I dag har vi et mer likestilt samfunn, og hersketeknikkene kan gå på tvers av kjønn eller mellom to av samme kjønn, sier hun.
Hun mener at forskjellene i hvordan hersketeknikkene brukes på tvers av kjønn har med å gjøre at vi fortsatt blir oppfattet og gitt handlingsrom ut fra hvilket kjønn vi har.
– En kvinne kan for eksempel bruke tårer og følelser, også ubevisst, for å få gjennom viljen sin. Dette ville blitt oppfattet helt annerledes fra en mann. Menn kan på den andre siden bruke for eksempel fysisk størrelse eller et veldig knusende håndtrykk for å markere overmakt, avslutter Sollund.
Denne saken ble første gang publisert 09/11 2020, og sist oppdatert 12/11 2021.
