Barneoppdragelse
Ekspert om barneoppdragelse: – Disse fire rådene bør foreldre følge
I dag er det noen helt andre retningslinjer for å være foreldre enn for bare en generasjon siden, påpeker familieterapeut Fie Hørby.
Når Fie Hørby tenker tilbake på da hun var barn, husker hun den klare inndelingen mellom det å være barn og voksen - hvor man som barn måtte tilpasse seg de voksne.
I dag er hun selv mor og jobber med familieterapi til daglig, hvor hun ser en klar endring i forholdet mellom barn og voksen.
– Det har skjedd en enorm utvikling. Vi har, særlig støttet av utviklingspsykologien, fått frem barnets perspektiv. Dette betyr at vi møter barn på en helt annen måte i dag. Vi vet at det er et grunnleggende behov for barns mentale utvikling og velvære, at de blir møtt som likeverdige, sier hun.
Ikke gi opp lederskapet
Hørby kan se en tendens der foreldre gir opp noe av sitt lederskap for å møte barna sine på lik linje. Dette mener hun ikke er bra:
– Barn trenger at foreldrene har lederskap, akkurat som de hadde for en generasjon siden - det har ikke forandret seg. I dag skal vi bare forvalte vårt lederskap på en annen måte med et større fokus på barnet.
Det er nytt for foreldre å skulle møte dem på samme nivå, og de har ingen rollemodeller de kan speile seg i, så de famler litt i mørket, mener Hørby.
Foreldre ender opp med å gi barna sine for mye beslutningsevne fordi de ikke ønsker å overse dem. Det kan føre til at barna tar lederskap i noen sammenheng.
– Det er naturlig i den menneskelige utviklingsprosessen at når vi ønsker at barnet skal bli hørt, at vi ikke helt klarer å vite hvor mye plass vi skal gi dem. Det kan dermed føre til at relasjonen mellom barn og foreldre blir på barnets premisser, sier Hørby.
Hun påpeker videre at det kan medføre at barnet sliter med å ta hensyn til andre, og det kan gå utover deres evne til å delta i fellesskap.
Les også (+): Oppgitt pappa: – Hvor mye kan skolen og foreldrene egentlig bestemme over hva barna gjør på fritiden?
Lytt til barnas egen fornuft
Hørby husker spesielt én viktig ting ved tidligere oppdragelse, og det er tilliten. Tilliten til at hun kunne klare seg selv.
– Det skjer mange skremmende ting ute i verden, og det kan føles best å pakke barna inn i bomull, men det er absolutt ikke til gavn, sier hun.
– Allerede da jeg var fire-fem år gammel, løp jeg ned gaten til venninna mi. Vi ble ikke overvåket spesielt mye, og vi kunne leke i timevis alene.
Hun utdyper at barn selv har en dyp sans for når de er klare til å takle nye utfordringer, og man må være forsiktig med å motarbeide dette.
– Det varierer veldig når barn føler seg klare og har lyst til å være på egen hånd. Men det er viktig at vi støtter dem i deres impulser til å gjøre noe på egen hånd, slik at vi ikke forstyrrer noe grunnleggende i dem, nemlig den navigasjonen de trenger for resten av livet.
Les også: «Bomullsbarn»: – Kan føre til mindre robuste barn
Gi rom for uavhengighet
Når barn og unge går ut i virkeligheten og skal begynne å navigere på egen hånd, griper mange foreldre til en annen taktikk: overvåkning.
På mange smarttelefoner er det enkelt å holde øye med barnas lokasjon, så man alltid vet hvor de er. Men det bør man være forsiktig med:
– Ungdommer er i ferd med å løsrive seg fra foreldrene sine, hvor det de ønsker og trenger er foreldrenes tillit. De kan og har i større grad behov for et privatliv, slik at det å overvåke hvert skritt de tar kan føles veldig ubehagelig og hemmende for den unge personen. Den skjulte meldingen kan bli: vi har ikke tillit til at du kan klare deg.
– Barna trenger plass til å utforske og tro på egne evner i den virkelige verden, men det er en helt annen samtale når det gjelder den digitale virkeligheten, understreker Hørby.
Bruk din egen tvil
Hørby råder alle foreldre til å tenke over egen rolle.
– Vi kan spørre oss selv, hvor trår jeg feil? Når barnet mitt sier nei til meg, begynner jeg å forhandle og si, ok, da får du x hvis vi gjør y?
Gjennom Hørbys arbeid, opplever hun ofte at foreldre er redd for å bli for strenge og ikke å kunne håndtere konflikten.
Hvis de sier nei og barnet blir sint eller lei seg, blir de usikre på hvordan de skal håndtere alle disse følelsene.
Men man kan snu usikkerheten og bruke den til sin egen fordel:
– I foreldrerollen og i forhold til barnet vårt har vi en stor mulighet for utvikling der det blir vanskelig. I stedet for å unngå de situasjonene, bør vi heller gå nærmere og øke vår bevissthet ved å stille oss selv spørsmål: Hva er vanskelig for meg akkurat nå? Hva ønsker jeg å gjøre annerledes i denne situasjonen? Og hvordan kan jeg utvikle meg slik at det blir mulig?
Denne saken ble hentet fra alt.dk, men er redigert og gjengitt med tillatelse.
