samboeren døde brått
Da Jenny Klinge (45) mistet mannen, valgte hun å være åpen med sønnen om det som hadde skjedd
Politiker Jenny Klinge (45) mistet mannen sin. – Sjokket varte i årevis. Det var forferdelig.
I 2010, et halvt år etter at Jenny Klinge ble valgt inn på Stortinget, tok samboeren hennes, Endre, sitt eget liv.
– Det var helt grusomt. Sjokket varte i åresvis, sier hun.
Det var i påsken det forferdelige skjedde. Deres felles sønn, Eirik (21), var bare ni år da han mistet faren sin på brutalt vis.
Endre hadde fem andre barn fra et tidligere forhold, så det var en stor familie som sørget.
En ting var det praktiske, det følelsesmessige var mye verre.
– Det var helt jævlig, sier hun i Kamilles podkast Summa Summarum.
Fra Surnadal på Nordmøre
Stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av Næringskomiteen på Stortinget
Samboer med Råg. Har sønnen Eirik (21) fra et tidligere forhold
Er billedkunstner i tillegg til å være politiker
Var åpen om dødsårsak
Fra dag én valgte Jenny å fortelle omgivelsene om samboerens dødsårsak.
– Jeg er glad for at jeg valgte å være åpen om at det var et selvmord, i stedet for prøve å late som det var noe annet som hadde skjedd.
Hun valgte samme strategi da hun skulle snakke om dødsfallet med ni år gamle Eirik.
– Jeg kunne ikke begynne å lyve til ham fra første stund. Så jeg tok et raskt valg om å si det rett ut. Lykken er at gutten og jeg alltid hadde snakket åpent om ting helt fra han var liten. Jeg er også av typen som sier ting rett ut, og det var han vant til.
Jenny opplevde støtten fra slekt og venner som utrolig god. Det samme med lokalmiljøet hjemme i Surnadal.
– De var utrolig gode i møte med oss og Endres unger. Jeg opplevde enorm støtte og omsorg. Jeg tror det var fordi vi var åpne, da ble det enklere å vise omsorg.
Hun hadde allerede mistet moren og faren sin, og søsknene bodde langt unna. Men vennene trådte til og gjorde situasjonen god for Jenny og sønnen.
– Det er klart at opplevelsen har preget meg på en negativ måte. Det er jo et sjokk. Og savnet vil alltid være der, selv om jeg har ny samboer nå. Men jeg tror også at jeg har kommet godt ut av det fordi jeg opplevde så mye varme. Det var med på å balansere det. Så jeg er takknemlig for all støtten jeg fikk, sier hun til programleder Solveig Kloppen og psykolog Ragnhild Bang Nes i podkasten.
Les også: Siri Avlesen glemmer aldri kommentaren fra butikksjefen. Hun gikk hjem og gråt
Har ikke skyldfølelse
Jenny bærer ikke nag til Endre for valget han tok. Hun føler heller ikke skyld for det som skjedde.
– Dette er tross alt et personlig valg, og jeg har alltid ment at de nærmeste ikke skal føle skyld etter selvmord.
Hun er heller ikke sint på ham.
– Jeg har opplevd så mye mørke i eget liv, at jeg kan forstå at det går an å bli så mørk. Jeg har alltid tenkt at man kan ikke fordømme dem som gjør det. Og at må være voldsomt mye smerte som ligger til grunn, så jeg synes synd på ham og synes det var forferdelig at det ble slik. Jeg skulle ønske det aldri ble slik, men når det først ble sånn, så har jeg valgt å tenke at han gjorde det fordi det ble for vanskelig. Vi har det med oss som en sårhet.
Hjelp til pårørende
Organisasjonen LEVE er til for dem som har mistet noen i selvmord. LEVE tilbyr blant annet sorggrupper og samtaler med frivillige.
Telefon: 22 36 17 00 E-post: [email protected]
Les også: Bård overlevde den grufulle sykdommen. Så rammet et nytt sjokk: – Vår verden raste sammen
Eirik ville ha ny far
Det tok ikke lang tid før Eirik fortalte moren at han ønsket seg en ny far. Han ville at de skulle være tre.
Jenny tok sønnen på ordet, og allerede før jul samme året fant hun kjærligheten på ny.
– Jeg er velsignet med en samboer som er åpen for å snakke om Endre, så han er fremdeles en del av livet vårt. Samboeren min flirer sammen med oss når vi forteller morsomme historier om Endre, og det har nok vært en viktig forutsetning, forteller hun i Kamille-podcasten.
Har slitt med depresjon
Jenny har selv opplevd å være deprimert. Hun tror selv at de tunge tankene stammet fra barndommen, og som student fikk hun en reaksjon på opplevelsene hun hadde hatt som liten.
Hun vokste opp på gård i Surnadal, sammen med mor og far og en tre søsken. Foreldrene kranglet mye, i tillegg hadde moren en alvorlig lungesykdom som førte til at hun i perioder var ute av stand til å ta vare på barna.
Jenny vokste opp med en frykt for når som helst kunne miste moren. Å vokste opp med en kronisk syk mor har preget henne, og gjorde barndommen uforutsigbar.
– Hun kunne si ting som: «Jenny, nå er jeg så sjuk at det kan hende jeg dør i natt». Jeg var redd for å miste henne, og det har ført til at jeg misliker uforutsigbarhet når det gjelder det private og følelsesmessige.
Hun har selv vært bevisst dette i oppdragelsen av egen sønn.
– Han skal ikke måtte ta ansvar for mine følelser. Og om jeg gjør det, er jeg i hvert fall bevisst på å rette det opp.
Foreldrenes krangling har ført til at Jenny ikke har respekt for autoriteter.
– Jeg hadde fine foreldre, men de kranglet så busta føyk. Og jeg tok ofte mammas side, «i krig» mot pappa. Så jeg tok de fightene. Og sånn fortsatte det med lærerne på skolen, forteller hun.
– Det er noe positivt ved det. Det har vært kjempenyttig i politikken. Det å ikke ha respekt for noen kun fordi de er en autoritet med høyere rang enn deg. Jeg har ikke brydd meg om det er statsministeren eller en annen jeg snakker med.
Les også: Karina var 16 år da hun oppdaget at hun var gravid – i 8. måned!
Dyreelsker
Som liten hentet hun mye omsorg blant dyrene. Hun omga seg med sauer, kuer, hund og hest.
– Det har preget meg mye. Jeg er opptatt av å ta vare på naturen og dyrene rundt oss. Jeg var sjenert som barn og følte meg en del utenfor. Jeg søkte trøst hos dyrene, og hunder er noe helt for seg selv, sier hun.
– Som liten hadde jeg valpen Rusky, og jeg gråter fremdeles når jeg ser bilder av ham, sier Jenny i podkasten.
45-åringen beskriver seg selv som en distré person, som både har dratt til Trondheim for å hente en bil som sto i Molde, har lagt skitne klær i fryseren i stedet for i vaskemaskinen og glemt igjen babyen på trappa hjemme og kjørt av sted i bilen.
Og denne egenskapen har faktisk resultert i bokprosjektet «Dønn distré - eller berre litt surrete».
– Jeg må alltid springe for å komme tidsnok. Jeg tror nok ofte at det handler om episoder der jeg er i flyt, at jeg tenker på ting, drømmer om ting og minnes. Men innimellom er det bare rot i hodet mitt, det er bare sløvt, sier hun med et smil.
Du kan høre Kamille-podcasten Summa Summarum her
NB: Klikk.no og Kamille er begge eid av Story House Egmont
