reddet fra selvmord
Håkon var ikke en som ropte om hjelp for å få oppmerksomhet. Da han sendte en tekstmelding med ett eneste ord, visste Kristin at det var alvor
Lille julaften 2022 skulle bli Håkons siste dag på jorden. Han hadde bestemt seg. Men en god venn ville det annerledes.
Tysvær: Lille julaften er mørket totalt. Ingen lysglimt slipper inn hjemme hos Håkon Høines i Tysvær utenfor Haugesund.
Han har lagt pinnekjøtt i vann, invitert en venn til middag julaften og ligger i sofaen for å se Grevinnen og Hovmesteren på TV.
Håkon har i mange år hatt perioder med sosial angst og panikkangst, problemer som gjorde at han ble ufør for noen år siden. Nå har også depresjonen kommet snikende.
Lenge har han forsøkt å skjule de tunge tankene bak en smilende maske. Gjennom gruppesamtaler i regi av kommunen har han hatt noen å prate med, og han har fått hjelp til å tolke og takle symptomene når de kommer.
Men den mørke årstiden tærer på kreftene og psyken.
Hjemme i stuen har han skjenket seg et norgesglass med konjakk. Nesten en halv liter brennevin gjør etter hvert at Håkon synker dypere og dypere.
Snart har han overbevist seg selv om at han ikke har noe å leve for. Han har nådd bunnen.
Livredderen
– Håkon er ikke en mann som roper om hjelp for å få oppmerksomhet. Da han sendte meg en tekstmelding med ett eneste ord – Farvel – så visste jeg at det var alvor, sier Kristin Jakobsen.
Hun er erfaringskonsulent ved Karmøy kommunes tjeneste ROP (rus- og psykisk helsetjeneste), et tiltak som er der for voksne med utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus.
Her har hun blitt kjent med Håkon.
Da Kristin ringer, har Håkon gjort alt klart. Han har planlagt hvordan han skal gjøre slutt på livet, og han skal gjøre det på en måte som blir best håndterbart for de som finner ham.
Å sende en tekstmelding til fire venner var kanskje ikke ment som et rop om oppmerksomhet, men det var helt klart et rop om hjelp. Og Håkon ble hørt.
– Kristin reddet bokstavelig talt livet mitt denne kvelden. Hun fikk meg til å innse at mitt liv faktisk betydde noe for noen, sier Håkon.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
For barn og unge:
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (og chat)
Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21 (chat 14-22)
For stort ansvar
Kristin Jakobsen har selv vært langt nede. Hun vet av erfaring hvor vanskelig det kan være å leve med tunge traumer, angst, rus og depresjoner.
Når hun får tekstmeldingen fra Håkon, forstår hun umiddelbart hva som er i ferd med å skje. Hun ringer Håkon, og får ham til å forstå at hans liv er viktig for så mange.
– Jeg husker nesten ikke hva jeg sa, alt skjedde så fort. Men jeg hørte hvor bestemt han var, hvor konkret han hadde planlagt alt. Det var så mørke tanker at det ikke var tvil om at det var fare på ferde. Jeg forsto at det handlet om sekunder, men jeg skjønte også at dette var et altfor stort ansvar for meg å stå alene med, sier Kristin.
Når hun legger på etter en lang samtale med Håkon for å få ham over på den «rette siden» igjen, ringer hun derfor umiddelbart til politi og ambulanse, som drar til Tysvær for å hjelpe Håkon.
– Politiet var fantastiske. En av politimennene kjente meg igjen fra barndommen og ropte navnet mitt. Han forsto raskt at jeg ikke utgjorde noen fare. De ønsket å legge meg inn på psykiatrisk, men jeg overbeviste alle om at jeg ikke kom til å foreta meg noe, sier Håkon.
Tung vei videre
Men da alle hadde reist og han igjen var alene, kom tungsinnet over ham på nytt. I hodet sitt var han allerede på vei ut på den tynne isen nedenfor huset da han innså at han ikke klarte dette alene.
Han måtte ringe tilbake til ambulanse og politi for å få hjelp gjennom natten. Håkon havnet på akuttpsykiatrisk avdeling.
Det kan høres så enkelt ut. En telefon fra en venn, og så er alt i orden. Men så lett er det sjelden. Heller ikke denne natten. Selv om Kristin Jakobsen forhindret et selvmord lille julaften, måtte Håkon forsere mange tunge hindre i tiden som fulgte.
Vennskapet og samtalene med Kristin var derimot et stort skritt i riktig retning.
– Kristin betyr utrolig mye for meg. Hun har fått meg til å se hvor mye jeg har å leve for. Jeg har jo blant annet en datter og ble nylig bestefar, sier Håkon, som også har fått møte Kristins to døtre.
– I dag klarer jeg å tenke at hendelsen lille julaften kan brukes til noe positivt. At jeg kanskje kan hjelpe andre som sliter med angst og depresjon. Hvis min opplevelse kan redde ett eneste menneske, har det ikke vært helt forgjeves. Derfor ønsker jeg å fortelle min historie.
Les også: (+) Jeg valgte å gå fra Jens. Det jeg ikke visste, var at det også ble et farvel til mine barn
Et liv i mørke
Ifølge Folkehelseinstituttet vil omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet.
Rundt en fjerdedel av befolkningen vil rammes av en angstlidelse, depresjon vil ramme en av fem. Alkohol er det mest brukte rusmidlet i Norge, og det som fremkaller flest rusrelaterte lidelser.
Det begynte allerede da Håkon var liten. Faren hans var lærer. Moren var alkoholiker og drakk i perioder. Da foreldrene skilte seg, var Håkon 12 år og valgte å bli hos moren – kanskje fordi han ønsket å passe på henne. For i årene som fulgte måtte han flere ganger hente henne og få henne hjem når hun var for full til å ta vare på seg selv.
– Hun var en fantastisk mor når hun var edru, og hun betydde svært mye for meg. Dessverre døde hun tidlig, sier Håkon, som fant moren død i sengen hjemme. Hovedpulsåren hadde sprukket. Moren ble bare 62 år gammel.
På skolen ble han mobbet. Han var lærerens sønn som hadde dysleksi, og som slet på skolen. I tillegg var han litt pysete da han var liten. Håkon ble fort hakkekyllingen som ikke tok igjen.
I mange år prioriterte Håkon arbeidet. Han utdannet seg til sandblåser og fikk etter hvert jobb ved Hydro, hvor han var ansatt i 20 år.
Han var ikke redd for lange arbeidsdager og var mye hjemmefra. Ekteskapet raknet, Håkon pådro seg angina som igjen førte til panikkangst, og til slutt møtte han den berømmelige veggen.
– Det har vært mye rikt og godt i livet mitt – men det har vært mye motgang også.
Les også: Brødrene vokste opp med en alenemamma som de forgudet. Da de ble tenåringer, slo idyllen sprekker
Møtte Kristin på kurs
Håkon forstår at han trenger hjelp, og kommer til en psykiatrisk sykepleier på Karmøy som anbefaler kurs i kommunens regi.
Han deltar på recovery-kurs der målet er å få personer til å finne sin egen vei, få fokus på sitt eget liv, bolig, arbeid og fritid. De ansatte blir som en personlig trener.
Det er på et av disse kursene han møter Kristin Jakobsen.
– Siden 2016 har jeg arbeidet som erfaringskonsulent for Karmøy kommune. Jeg har brukt egen livserfaring for å vise andre at det er mulig å komme seg på bena igjen selv om vi har tung bagasje. Jeg bærer med meg en del traumer og har slitt med angst og depresjon, sier Kristin, som også opplevde omsorgssvikt i oppveksten.
– Til slutt kunne jeg ikke leve med traumene fra barndommen, jeg lot dem prege meg og ble et offer. Jeg var et offer helt til jeg fant ny styrke i å være åpen om hva jeg hadde opplevd. Jeg erfarte at de vonde opplevelsene faktisk kunne brukes til noe positivt. Jeg sluttet å kjempe mot angsten og lærte å leve med den, sier hun.
Kristin forsto selv at hun trengte hjelp. Gjennom terapi og mestringskurs kom hun inn på riktig vei. Hun begynte å se fremover i stedet for bakover.
– Å få barn satte livet mitt i et nytt perspektiv. Jeg måtte være sterk for noen andre enn meg selv, sier Kristin, som har to døtre på seks og ni år.
Råd til andre
Håkon er og vil gjerne være en omsorgsperson.
– Jeg er avhengig av å få hjelpe. Det betyr mye for meg og mitt eget velvære. Jeg trodde jeg var så sterk at jeg skulle klare å takle mine egne problemer alene. Men det klarte jeg ikke. Noen ganger trenger vi hverandre, sier Håkon.
– Hvilke råd kan dere gi andre som sliter?
– Det finnes ingen fasit. Det er viktig å se hver enkelt person. Men vi anbefaler recovery-kursene, de har vært viktige for oss. På disse kursene er det alltid en fagperson og en erfaringskonsulent. Av og til trenge man bare et medmenneske, ikke læreboken, sier Kristin.
– Bare det å få litt trøst – det skal ikke alltid så mye til. Kristin leser meg så godt. Hun ser når jeg trenger en klem. Det betyr så utrolig mye, supplerer Håkon.
I et lite øyeblikk, lille julaften 2022, holdt Kristin Håkons liv i sine hender. Håkon er ikke i tvil om at det er hennes fortjeneste at han i dag lever, noe han er evig takknemlig for. Og både Kristin og Håkon er helt sikre på at deres vennskap kommer til å vare livet ut.
Trenger du noen å snakke med? Kommunen du bor i har flere tilbud du kan benytte deg av. Det letteste er å be fastlegen om en oversikt. Du kan gjerne snakke med noen anonymt. Mentalhelse.no har en døgnåpen tjeneste der du kan både ringe og chatte med noen. Du kan også skrive din historie til sidetmedord.no.
Det var Haugesunds Avis som først skrev historien om Håkon R. Høines og Kristin Jakobsen.
