Dette trenger du når – ikke hvis – krisen kommer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har klare råd til oss alle.

Deres oppdrag er å holde oversikten over risiko og farer som truer samfunnet vårt.

De sysler med alt fra brannsikkerhet og strømforsyning, via produkter og forbrukertjenester til gass og farlige stoffer. Og de forebygger ulykker, kriser og andre «uønskede hendelser», som de uttrykker det.

For noen hver kan det være betryggende å vite at DSB er der for oss hvis noe går galt.

Men ikke føl deg for trygg. DSBs beste råd er at du må være i stand til å klare deg selv. Og de snakker om NÅR katastrofen rammer. Ikke HVIS.

Mange typer katastrofer

Det finnes mange typer katastrofer. Klimaendringer og ekstremvær kan få store konsekvenser.

Et skip med radioaktiv last som forulykker, kan gjøre at vi må holde oss innendørs.

Eller hva hvis ikke-vennligsinnede aktører hacker løs på kritisk infrastruktur som telekommunikasjon, strømproduksjon, vannforsyning eller annet?

– Som enkeltmennesker kan vi ikke gjøre så mye med de bakenforliggende årsakene, men vi kan være forberedt på å redusere og håndtere konsekvensene.

Det sier utredningsleder Tore Kamfjord, som jobber i kommunikasjonsavdelingen i DSB. Som eksempler på hva vi uten forvarsel kan stå overfor, nevner han:

– Det kan være brudd i strømforsyning eller telekommunikasjon, at du mister det rene drikkevannet i krana, at veien blir ufremkommelig, at du ikke får informasjon og så videre.

Direktoratet har samlet en hel bråte konkrete råd på nettsidene sine (se faktaramme lenger ned), men Kamfjord beroliger med at egenberedskap ikke trenger være så komplisert.

– Alle kan få til noe for å styrke sin egenberedskap, og enda mer hvis man samarbeider med naboer, familie og venner, sier han.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Les også (+): Da Ivar gikk til sengs, visste han lite om at han nesten hadde utløst atomkrig

Krig og katastrofer

Inntil nylig anbefalte DSB at alle må sikre seg et lager av vann, mat, brensel og en rekke andre nødvendigheter, nok til at vi kan klare oss i 72 timer.

Like før sommeren 2024 gikk imidlertid DSB ut med oppdaterte råd om egenberedskap. Nå ber de oss være forberedt på å klare oss selv i en hel uke.

– Forrige gang DSB ga ut råd om egenberedskap, var i 2018. Det er flere utviklingstrekk som gjør at vi må styrke beredskapen på alle nivåer, også hos befolkningen, sier Kamfjord.

Som eksempel på konsekvensene av klimaendringer, nevner han ekstremværet Hans, som rammet oss høsten 2023. Men han har også andre eksempler enn vær og ulykker å komme med.

– Det er krig i Europa, og vi står overfor en varig forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden. Dessuten fører digitalisering, elektrifisering og kunstig intelligens til nye sårbarheter som vi må være forberedt på å håndtere, sier han.

– Det tidligere 72-timersrådet ble ikke gitt fordi man trodde at en eventuell krise ville være over etter tre døgn. Begrunnelsen var at den enkelte av oss, så vel som myndighetene, vil få tid til å områ seg og finne løsninger for å håndtere den aktuelle krisen. Gjelder ikke dette lenger?

– Hvor lenge en krise vil vare, kommer helt an på hva som har skjedd og hvor omfattende det er, påpeker Kamfjord.

Han sier at myndigheter, næringsliv og organisasjoner vil sette inn store ressurser for å få ting tilbake til normalen, men det vil nødvendigvis ta noe tid.

– Er man forberedt på å klare seg selv i en uke, kan det hende krisen er over og alt fungerer som normalt igjen. Hvis ikke det har skjedd, har man i hvert fall bidratt ved ikke å belaste hjelpeapparatet unødvendig, slik at de har kunnet prioritere dem som har størst behov for hjelp. Dessuten har man gitt seg selv tid og rom til å planlegge for hva man skal gjøre videre, utdyper han.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Atomberedskap

– Er Putin et aktuelt stikkord?

– Folk har naturligvis fått med seg at vi har en nabo som har startet krig i Europa, men mange har også opplevd konsekvensene av ekstremvær de senere årene. Det er nok mye av forklaringen på at interessen for egenberedskap er økende, og at stadig flere oppgir i våre undersøkelser at de enten har styrket sin egenberedskap eller planlegger å gjøre det, sier Tore Kamfjord.

Ved siden av vann, mat og brensel til varme og matlaging, er det også viktig å ha førstehjelpssaker på lager. Og alle som er under 40 år, bør også ha jodtabletter tilgjengelig hjemme.

Forklaringen på det siste har med atomberedskap å gjøre. Ved en atomulykke nær eller i Norge kan radioaktivt jod bli spredd via luften i så store mengder at det tas opp i skjoldbruskkjertelen hvis man puster inn forurenset luft eller inntar forurenset mat og drikke.

Jodtabletter fyller opp kroppens lager av dette grunnstoffet, og blokkerer derfor opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og reduserer risikoen for kreft i denne.

Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende har tilgang til jodtabletter, fordi de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod.

Man skal kun ta tablettene hvis myndighetene går ut med konkrete råd om dette. I noen situasjoner kan det være aktuelt å anbefale tabletter også til voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen som følge av radioaktivt jod, og trenger ikke ta jodtabletter.

Overrasket over dårlig jod-beredskap

– I vår siste befolkningsundersøkelse, gjennomført desember 2023, oppgir 20 prosent at de har jodtabletter i hjemmet, opplyser Tore Kamfjord i DSB.

Det overrasker seniorrådgiver Ingrid Dypvik Landmark i seksjon for beredskapsanalyser i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Hun forteller at hjemmelagring av jodtabletter har vært en del av egenberedskapen siden 2018, og at det ble gjennomført opplysningskampanjer om dette.

– Det ble på ny oppmerksomhet rundt dette i 2022, i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Da ble det utsolgt i apotek, og det ble gjort en stor innsats på å skaffe nok tabletter. Dette har vært på plass siden. Det er derfor litt overraskende å høre at bare 20% har dette hjemme, sier hun.

Hun sier at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sterkt anbefaler at alle har slike tabletter hjemme, fordi det kan oppstå situasjoner hvor man ikke rekker å dra ut og skaffe seg tabletter.

– Er det en lokal hendelse, kan det oppstå et radioaktivt utslipp med jod relativt momentant, og da er det viktigere å holde seg innendørs, enn å gå ut og skaffe seg jodtabletter, sier hun.

Forklaringen på det er at det i en slik situasjon vil være mange andre radioaktive stoffer også i utslippet, som jodtabletter ikke hjelper mot.

– Og om det er en hendelse litt lenger unna, vil man uansett bare ha timer på seg, og det vil da fort oppstå kaos i trafikken og på apotekene om alle skal ut og skaffe seg jodtabletter på de få timene, sier Landmark.

Informasjon er viktig i en krisesituasjon, og sjansen for at useriøse aktører sprer deisinformasjon, er stor. Det er NRK P1 som er den nasjonale informasjonskanalen når katastrofene inntreffer. Derfor bør alle husstander ha en DAB radio som går på batterier, og selvsagt passe på å ha batterier.

Les også: Innbyggerne i den lille landsbyen opplevde uforklarlige ting. En dag ble den rystende sannheten avdekket

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det viktige vannet

En av de viktigste tingene i beredskapslageret ditt, er vann. Vannforsyningen kan bli borte av en eller annen grunn – kanskje er drikkevannskilden forgiftet. Hva gjør du da?

DSB anbefaler at du har tre liter vann tilgjengelig til hver person i husstanden, per døgn. Du bør altså ha ca. 20 liter vann pr. person som minimum for en ukes beredskap.

Du trenger slett ikke kjøpe vann, det holder fint med vann fra springen som lagres mørkt i rengjorte beholdere. Her kan du lese mer om hvordan du kan rengjøre beholdere og oppbevare vannet.

Hvis du har en varmtvannsbereder i egen bolig kan du tappe vann fra den til å vaske med. Men når dette vannet blir stående stille kan det fort bli oppblomstring av bakterier i tanken. Det anbefales ikke å drikke dette vannet.

Uansett er det lurt å ha våtservietter, Antibac og toalett- og kjøkkenpapir tilgjengelig. For når vannet blir borte, har vi heller ikke toalett.

Spade og hjertemedisin

I 2018 laget Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en podkast-serie i samproduksjon med NRK. Den heter «72 timer», en tittel som henspeiler på rådet som gjaldt den gangen, om å ha et beredskapslager for tre døgn.

Selv om rådet nå er utvidet til en uke, er mange av tipsene fra podkasten høyst aktuelle fortsatt. Den kjente TV2-journalisten Kadafi Zaman er vant til å oppsøke krisesituasjoner verden over.

I podkasten ble han utfordret til å lage en liste over det han ser for seg at han og familien vil trenge hvis de blir isolert. Manglende WC ser han overhodet ikke på som noe problem.

– Barndommens sommerferier tilbrakte jeg i Pakistan, der går vi på do i et hull i bakken. Derfor har jeg en spade på min liste. Blir vi uten do i huset, graver jeg et hull i bakken i hagen, sier han i podkasten.

Elin Ørjaseter, forfatter, skribent og hodejeger, er også med i en episode av podkasten. Hun hadde tenkt på de sanitære forholdene og planlegger å bruke en bøtte med doble plastsekker og gaffatape.

Journalist og programleder Silje Nordnes har tenkt mye på at krisen kan ramme henne og er inne på å kjøpe bark og kattesand. Da vi snakket med henne noen måneder etter at podkasten først ble lagt ut, kom hun med en innrømmelse.

– Nei, jeg har faktisk ikke kjøpt hverken bark eller kattesand. Do-forholdene blir vanskelig, det blir nok en bøtte. Men jeg har tenkt på det, og det hjelper. En krise vil ikke komme helt som et sjokk på meg, sa hun da.

Thomas Seltzer, norsk-amerikansk musiker og TV-personlighet, blant annet kjent for to sesonger av dokumentarserien UXA, sier i podkasten at han ikke har tenkt på noe. Hans strategi er å legge seg ut i gaten og vente på å bli hentet av et helikopter. Han betaler tross alt sin skatt, så blir det krise, forventer han at staten ordner opp.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Selv om det er nærliggende å tenke at uttalelsene er sagt dels på spøk, får han påpakning fra Cecilie Daae, som var direktør for DSB frem til 2020.

– Våre undersøkelser viser at folk er sikre på at systemene tar vare på dem. Men når du tar hele utfordringsbildet som vi jobber ut fra, tyder det på at vi får flere og flere hendelser, og vi får flere hendelser som skjer samtidig. Derfor er Thomas Seltzers strategi ikke å anbefale. Hver og en av oss er en del av den nasjonale beredskapen, var hennes kommentar den gang.

Hun legger ikke skjul på at toalettproblematikken er en utfordring i de store byene, og det er lagt en plan for hvordan man skal håndtere det. Men det tar tid å få gode løsninger på plass, og i noen tilfeller kan det bli aktuelt å evakuere folk.

– Det er et faktum at de som bor ute i bygdene har mer å klare seg med enn de som bor i de store byene. Det har også en sammenheng med at Bygde-Norge har erfart at strømmen blir borte, ofte
lenge av gangen.

Les også: Skulle skrotes - nå er verdens raskeste militære fartøy inne i varmen igjen

Ingen god idé å faste

Elin Ørjaseter har lang erfaring med regelmessig faste, så hun fortalte i podkasten at hun gjerne kunne benytte anledningen til det, dersom det skulle oppstå en krisesituasjon. Men hun har familie som ikke er interessert i å faste, så til dem tenker hun å ha en stor spekeskinke og et godt fenalår klart.

– Det holder seg lenge, smaker kjempegodt og er lett å tilberede. Smart, synes Ørjaseter. Men her får hun stryk av DSB.

– Å basere seg på så salt mat er uheldig med tanke på knapphet på vann. Men kanskje viktigst av alt: Dette er ikke tiden for faste. Hvis det blir evakuering, er det en dårlig idé å ha lavt energilager, uttalte daværende direktør Daae i DSB i forbindelse med podkasten.

Les også (+): Da røyken la seg, var 850 hus borte. Ett sto igjen

Varme hos venner

Hvis katastrofen inntreffer på vinteren vil mange få problemer med å holde varmen. Det finnes ovner som går på parafin og gass. Det kan være en stor hjelp.

Et annet alternativ er at du avtaler med venner med vedfyring at du kan komme til dem.

– Jeg vet hvem av mine venner som bor i nærheten som har peis og vedovn, men jeg har ikke avtalt at det er OK at jeg kommer hvis krisen rammer. Vi har det så godt i dette landet, jeg må innrømme at jeg har problemer med å se for meg den store katastrofen. Vi må kanskje oppleve det en gang for å ta det helt inn over oss at det kan skje, sier Silje Nordnes i podkasten.

Ekspertene er ikke i tvil: Velg denne røykvarsleren

Stor test av gassbrennere og multifuelbrennere: Disse er best å ha med på turen, både sommer og vinter