søvn:
Dette vil du ikke oppleve mens du sover
Søvn-syndromer er som regel mer ubehagelige enn farlige, men de kan også få fatale følger.
Du ligger på puta. På vei inn i drømmeland.
Zzzzz.
Plutselig rykker du til.
Våken igjen, med hjertet i halsen.
Akkurat nå som du var i ferd med å sovne. Noe så meningsløst!
De fleste har opplevd at man kvepper og får rykninger under innsovning.
Rykningene er helt ufarlige, men kan være irriterende for både en selv og sengepartneren.
– Dette er noe de aller fleste oppleve fra tid til annen. Man er ikke helt sikre på hvorfor det skjer, men en teori er at man går inn og ut av søvn når man er i ferd med å sovne. Muskelspenningen øker når du plutselig faller tilbake til en våken tilstand, og derfor rykker det i bein og armer, sier søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen.
– Andre forklarer fenomenet med evolusjonære årsaker, og mener man rykker til rett før man sovner, slik at man skal våkne opp ordentlig og forsikre oss om at ikke noen farer, som ville dyr eller brann, truer oss i mørket, sier Pallesen.
Les mer: Rykker du til når du sovner?
I denne artikkelen ser vi nærmere på uønskede ting som kan skje når man sover, i form av parasomniene eksploderende hode-syndrom, marerittlidelse, søvnadferdsforstyrrelse, søvnparalyse, og ulike varianter av søvngjengeri som seksuelle handlinger og spising i søvne.
Eksploderende hode-syndrom
En kraftig lyd bygger seg opp, etterfulgt av et en dyp og skurrende eksplosjon av lyd. Elektrisk knitring og et sterkt blits med lys øynene mine. Som om noen holder opp en lommelykt foran ansiktet mitt.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Slik beskriver Niels Nielsen hvordan det er å leve med sin merkelige søvn-tilstand, overfor BBC.
Han har «eksploderende hode-syndrom» (EHS), som til tross for det dramatiske navnet, er helt ufarlig.
Likevel kan det oppleves ubehagelig for de som er rammet.
Fenomenet ble først beskrevet av legen Silas Weir Mitchell tilbake i 1876, men fikk ikke navnet sitt før i 1988, skriver avisa The Guardian. Tilstanden innebærer at personen hører en høy lyd eller får en opplevelse av en eksplosjon inne i hodet, som et kraftig lysglimt under innsovning eller oppvåkning.
Det var først 2014 at det formelt ble slått fast at tilstanden er reell, og den fikk status som en såkalt parasomni.
Anfallene varierer i frekvens. Noen opplever det kanskje bare én gang i løpet av livet, mens andre kan gjennomgå det flere ganger på én natt.
– Noen mener det er en slags sensorisk variant av rykningene under innsovning. Det som skjer, er at du føler det er en eksplosjon eller et høyt smell i hodet ditt. Noen kan oppleve et lysglimt, sier Pallesen.
Tilstanden er sjelden og helt ufarlig, men det kan oppleves ubehagelig eller skremmende. Det er imidlertid ingen behandling for tilstanden.
– Det finnes dessverre ingen effektiv behandling, annet enn å berolige pasienten om at det ikke er farlig, forteller leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og professor ved Universitetet i Bergen, Bjørn Bjorvatn.
Han er sammen med Pallesen blant Norges fremste eksperter på parasomnier.
Les også: Seks timer søvn hver natt kan få alvorlige konsekvenser
Parasomnier
Parasomnier er en samlebetegnelse på en rekke uønskede opplevelser eller motoriske fenomener som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden eller i forbindelse med oppvåkning fra søvn.
Hendelsene skjer utenfor normal bevissthet.
De fleste parasomniene forekommer spesielt hyppig i ung alder. Medikamentell behandling er sjelden nødvendig, men kan være indisert ved alvorlige plager.
Trodde bombe hadde gått av
Da BBC skrev om fenomenet i 2015, fikk de en rekke tilbakemeldinger fra lesere som var lettet over at dette ikke bare var noe de hadde opplevd:
– Det høres ut som pistolskudd på soverommet mitt, en glassdør som knuser eller et sonisk smell over huset mitt, skrev én innsender.
En annen delte en historie fra oppveksten i krigsherjede Irak, som en natt hadde våknet av det han var sikker på hadde vært en bombe-eksplosjon, og løp gråtende til foreldrene, som kunne fortelle ham at det ikke stemte.
Et studie fra 2015 tyder på at tilstanden er mer vanlig enn man kanskje hadde trodd. Da svarte 18 prosent av et utvalg bestående av 211 studenter at de hadde opplevd dette minst en gang.
Pallesen synes dette virker som et svært høyt tall, basert på hans egen erfaring.
– Jeg har aldri hatt pasienter som har hatt det. Jeg har opp gjennom årene holdt foredrag for mange hundre mennesker, og totalt møtt to-tre stykker som har sagt de har hatt det.
Blant de 18 prosentene i undersøkelsen, var kun to prosent som følte at opplevelsen hadde gitt dem betydelig stress eller ubehag.
Les også: Hvis du gjør dette, ødelegger du babyens søvnmønster
Marerittlidelse: Når de vonde drømmene tar overhånd
Langt mer traumatisk er imidlertid tilstanden marerittlidelse, det vil si at pasienten gjentatte ganger våkner av at de har drømmer som er skremmende og ubehagelige. Drømmene kan vekke sterke følelser som frykt, angst, sinne, avsky, tristhet eller andre uønskede følelser.
Det er altså ikke snakk om å oppleve et mareritt en gang i blant, men at det skjer gjentatte ganger, og at man husker og gjerne plages psykisk av innholdet i drømmene.
– De fleste har vonde drømmer og mareritt av og til, men har du dette ofte, og plages med det, kan det reflektere marerittlidelse. Det får konsekvenser også på dagtid, i form av at man blir deprimert, nedstemt eller få konsentrasjonsproblemer. For noen blir det så ille at man begynner å kvie seg for å sove, sier Pallesen.
Les også (+): – Jeg elsker ham over alt på jord, men jeg kan bare ikke sove ved siden av kjæresten min
Et amerikansk selskap har utviklet en app til Apple Smart Watch som skal hjelpe mennesker som lider av marerittlidelse etter mareritt hos mennesker som følge av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Appen overvåker hjerterytmen og bevegelser mens man sover gjennom klokkens biometriske sensorer og skal oppdage når brukeren er plaget med et mareritt.
Når dette skjer, vibrerer smartklokken og forstyrrer drømmen. Ikke nok til å vekke dem opp, men nok til å endre søvnrymen.
Appen ble godkjent for bruk i USA i 2020.
Pallesen er skeptisk til at en app vil klare å skille mareritt fra andre drømmer man har i søvne.
– Når du er i REM-søvn så har du generelt veldig variabelt puls og respirasjon, så jeg tror det vil bli vanskelig å skille mellom et mareritt og en vanlig drøm.
REM-søvnadferdsforstyrrelse: Når du blir fysisk i «bevisstløs» tilstand
I motsetning til lidelsene over, som «bare» setter psykiske spor hos dem som er rammet, er REM-søvnadferdsforstyrrelse potensielt farlig for både den som har det, og for andre.
Den sjeldne tilstanden forekommer oftest hos eldre menn, eller i forbindelse med abstinenser etter alkohol eller narkotika.
Her lever den sovende seg så voldsomt inn i drømmene at det kommer til uttrykk gjennom fysisk aktivitet i søvne. Disse kan for eksempel drømme at man må forsvare seg på liv og død, og utøve fysisk vold i søvne, til tross for at man er i REM-søvn, og musklene egentlig skal være «koblet ut».
Det finnes flere eksempler på saker der tiltalte har gått til angrep på sengepartneren om natta.
– Er man rammet av dette så begår man fysiske handlinger ut fra det man drømmer om. Man kan slå vilt rundt seg og i verste fall skade deg selv eller sengepartneren, sier Pallesen.
Dersom man selv eller partneren rammes av slike søvnforstyrrelser, bør man være på vakt. Det kan nemlig være tegn på at noe er alvorlig galt i hjernen.
– Denne tilstanden er ofte knyttet til en nevro-degenerativ tilstand i hjernen, der området i hjernen som skal koble kroppen ut under REM-søvn, ikke virker. En slik forstyrrelse kan dermed være et tidlig tegn på Parkinsons eller demens, sier Pallesen.
Les også: Søvnlegens «ti bud» for god søvn
Søvnparalyse: Når du ikke klarer å bevege deg
En annen skremmende søvnlidelse er såkalt «tilbakevendende isolert søvnparalyse».
Dette innebærer at man er våken og hører og sanser alt rundt deg, men er ute av stand til å bevege muskulatur. Dette skjer enten ved innsovning eller oppvåkning. Man føler seg lammet og man klarer ikke å snakke, noe som kan oppleves svært skremmende.
Dette kan vare fra noen sekunder til noen minutter, og oppstår fordi den normale muskellammelsen under REM-søvn vedvarer inn i våken tilstand.
– Det er veldig ubehagelig om du ikke vet hva det er for noe. En del av de som har dette, kan også oppleve hallusinasjoner, for eksempel at det sitter en truende skikkelse i rommet, eller at man selv blir slengt rundt i rommet. Blant de som har søvnparalyse, er det en betydelig andel som også har disse hallusinasjonene, forteller Pallesen.
Mange mener at søvnparalyse kan forklare historier om opplevelser av å bli bortført av romvesener i søvne.
Mange har fortalt at de har opplevd å se en skikkelse som sitter over seg når de har denne tilstanden, lignende det kunstneren Henry Fuseli skildrer i det verdenskjente maleriet «Marerittet» fra 1781.
Les også (+) Ellen (54) har sovet fire timer hver natt i 12 år
Søvngjengeri, skrekkanfall og ufullstendig oppvåkning
De fleste av disse søvnforstyrrelsene skjer under REM-søvn, eller i overgangen til REM-søvn, men det er også mange parasomnier som inntreffer under såkalt dyp søvn.
Fakta: Les om de ulike søvnstadiene her
Vanligst er søvngjengeri, nattlige skrekkanfall og ufullstendig oppvåkning med forvirring.
Man regner med at så mange som 25 prosent går i søvne i løpet av barndommen. Vanligst er det for barn i alderen åtte til tolv år.
Har man barn som går i søvne er det viktig å låse dører og unngå å ha åpne vinduer. Du bør heller aldri vekke barnet.
– Det er dessverre flere historier om ulykker i forbindelse med søvngjengeri, men heldigvis er dette veldig sjeldent med tanke på hvor mange som har gått eller går i søvne. Men en søvngjenger bør aldri ligge i overkøye, bør ha soverom på bakkenivå og ha låste vinduer og så videre, sier Bjorvatn.
Rundt seks prosent av oss vil oppleve nattlige skrekkanfall i løpet av barndommen. Dette er ikke det samme som mareritt, men kan virke svært skremmende for foreldrene.
Barnet skriker gjerne, og ser skrekkslagent ut, men foreldrene kan ha vanskeligheter med å få kontakt og dermed ikke klare å trøste. Anfallene går som regel over etter noen minutter, og barnet vil neppe huske noe som helst av det neste dag.
Les mer: Nattskrekk kan skremme foreldrene
– De fleste vokser disse tingene av seg i løpet av puberteten. Da minker mengden dyp søvn med 40 prosent. Hvorfor søvngjengeri og nattskrekk oppstår, vet man ikke, men man antar det skyldes at den dype søvnen er ustabil. Noen deler av hjernen våkner opp, men ikke hele, forklarer Pallesen.
Ufullstendig oppvåkning med forvirring kan sees på som en mindre dramatisk variant av nattskrekk, der barnet tilsynelatende er våkent, men er forvirret og for eksempel ikke kjenner igjen foreldrene.
Disse parasomniene er ganske vanlige i barnealder, og kan gi stor bekymring hos foreldrene. God søvnhygiene er viktig, ifølge Bjorvatn, som legger til at søvnunderskudd regnes som en viktig utløsende årsak.
Les også: (+) Barnet er rasende ved leggetid: Her er to eksempler som viser hvordan man skal og hvordan man IKKE skal løse det
Sexomni og spising i søvne
Sexomni, altså at man utøver seksuelle handlinger i søvne, regnes som en variant av søvngjengeri. Det er hovedsaklig menn som rammes av dette. Sexomni har ført til en rekke rettssaker, også i Norge. I 2015 ble en mann fra Nord-Trøndelag frikjent for voldtekt i Frostating lagmannsrett, fordi han skal ha sovet da ugjerningen fant sted, skriver NRK.
I rettshistorien er det er flere eksempler på grove voldsepisoder der gjerningspersonen har gått i søvne.
– Jeg har sett videoer av folk som gjør handlinger i søvne. Folk som plutselig begynner å slå hardt rundt seg, og jeg har hørt historier om tilfeller der ektefellen plutselig har gått til angrep i søvne, forteller Pallesen.
Opp gjennom historien har det blant annet skjedd flere drap der gjerningspersonen har forsvart seg med at handlingen ble begått i søvne.
I 1846 ble amerikaneren Albert Tirrell frikjent for å ha drept en prostituert, etter at forsvareren hans viste til at klienten hadde en lang historikk med søvngjengeri, skriver encyclopedia.org.
Tirrell ble frikjent, selv om mange sådde tvil om forklaringen hans.
I 2005 ble Jules Lowe (32) frikjent for drapet på sin 83 år gamle far. Lowe hadde en lang historikk med å gå i søvne. Han ble i stedet dømt til å sone ved en psykiatrisk instans på ubestemt tid, men ble utskrevet i 2006, skriver BBC.
– Å utøve seksuelle handlinger i søvne (sexsomni) er antakelig vanligere enn tidligere antatt, og kan naturlig nok medføre alvorlige problemer i parforhold. Det typiske ved sexsomni er at den som utfører de seksuelle handlingene har ingen hukommelse for dette neste dag, forteller Bjorvatn.
En annen potensielt uheldig variant av søvngjengeri, er ufrivillig spising i søvne.
– De som spiser i søvne kan gjerne spise de merkeligste ting. Jeg har hørt om eksempler der en søvngjenger har spist frossenpizza rett fra frysen, smør rett fra pakken, eller dyppet sigaretter i smør, for så å spise det, forteller Pallesen.
Kan være farlig
Lege og forsker Bjorvatn understreker at mange av parasomniene ikke gir noen helseplager ut over at det kan være ubehagelig eller skape bekymring. Men i verste fall kan tilstandene få alvorlige konsekvenser.
– Mange gir ingen alvorlige helseplager, men søvngjengeri kan jo ha alvorlige konsekvenser, som å falle ned en trapp, gå gjennom et glassvindu etc. Ofte vekkes sengepartneren eller foreldre av partneren/barnets parasomni, noe som gir urolig søvn og bekymring hos dem - og ikke pasienten. Noen med parasomni – for eksempel de med marerittlidelse – er plaget av oppvåkningene og har dermed dårlig søvnkvalitet, og får helseplager at et slikt søvnunderskudd. Men mange av parasomniene gir lite redusert søvnkvalitet, og pasientene fungerer godt om dagen, sier Bjorvatn.
– Hva er de vanligste parasomniene dere ser hos norske pasienter?
– De som først kommer til lege er jo ofte veldig plaget. Jeg ser en del pasienter hvor det er snakk om vold og sex i søvne, eventuell alvorlig grad av søvngjengeri. De med lettere grader av parasomnier går nok ikke til lege i det hele tatt, sier han.
– Hvordan kan parasomnier behandles?
– Ofte holder det med søvnhygieneråd og informasjon. Mange setter stor pris på en forklaring på hva dette er. Ved ekstreme tilfeller kan det bli aktuelt med medikamentell behandling.
Les også: (+) Kan jeg la babyen ligge og gråte i sengen, eller må jeg trøste ham hver gang?
Søvnlidelser
I tillegg til parasomnier (se egen faktaboks) er søvnlidelser delt inn i fem øvrige kategorier.
Insomni: Kjennetegnes av problemer med innsovning, nattlige oppvåkninger, tidlig morgenoppvåking og svekket dagtidsfungering.
Døgnrytmeforstyrrelser: Søvnvansker knyttet til et misforhold mellom den indre døgnrytmen og det ytre miljøet og de krav som stilles til oss der.
Søvnrelaterte respirasjonslidelser: Ustabil/problematisk pust under søvn - blant annet søvnapné eller hypoventilasjon.
Hypersomnier: Ekstrem søvnighet på dagtid for eksempel som følge av tilstander som narkolepsi eller Kleine Levin-syndrom.
Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser: Gjentatte bevegelser i søvne, for eksempel urolige bein, kramper i beina, eller tanngnissing i søvne.
Kilde: Professor Ståle Pallesen
Mange sliter med søvnløshet
Parasomnier er relativt sjeldne, men søvnproblemer i seg selv er et svært vanlig helseproblem. Det aller vanligste søvnproblemet er varianter av insomni, altså søvnløshet. En rekke undersøkelser har vist at rundt hver tredje voksne person har søvnproblemer av og til. Problemene øker med alderen, særlig etter 40-årsalderen, skriver Helse Norge.
Det er anbefalt at en voksen person skal sove mellom 7 til 9 timer hver natt, og gjennomsnittet i den voksne, norske befolkningen er på litt over sju timer.
– Søvnløshet er et økende problem. Ungdom og voksne sover mindre enn før og har mer søvnforstyrrelser. Årsakene til dette er sammensatt, men det kan henge sammen med tilgangen på skjermer og mobiltelefoner døgnet rund. 24-timerssamfunnet med døgnåpne butikker, treningssentre og TV døgnet rundt får også noe av skylden, avslutter Pallesen.
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2019, og sist oppdatert 12/01 2023.
