Ulven og dens nære slektninger
Den ser på hunden din som fritt vilt
I Norden er det oftest elg som står på menyen. Men får den hunden din innen rekkevidde, gjør ulven kort prosess.
Et langtrukkent hyl i villmarka. Lavt til å begynne med, så øker det i intensitet.
Flere andre hyl kaster seg på, og så ljomer hylekoret gjennom natta i den finske villmarka.
Jeg grøsser. Ikke av frykt, men av ydmykhet og glede.
Det å oppleve ulvekonsert er vel den ultimate villmarksopplevelsen, og man får assosiasjoner til Alaska, til Jack London og andre villmarksberetninger.
Verden rundt
Ulven finnes på den nordlige halvkule, men den har nære slektninger i andre verdensdeler.
Ulven er en svært tilpasningsdyktig dyreart. Den kan leve tett på mennesker, bare den har tilgang på byttedyr.
I Spania lever den i jordbruksområder, i Oman i ørkenen. Du finner den i India og på arktiske øyer i Canada. Der lever den eksklusive hvite polarulven, som har moskus på menyen.
Ulv i hundeklær
Ulven er sosial, den liker seg best i flokk – men ikke med hvem som helst, bare med egne familiemedlemmer.
En ulveflokk er ikke noe annet enn et ulvepar med avkom. Derfor er som regel ulveflokken ikke større enn seks–sju dyr.
Familiene lever i atskilte revir, og en ulv på feil sted er en trussel. Derfor drepes løse hunder som vandrer på egen hånd i et ulveterritorium. De er egentlig ulver i hundeklær.
Les også (+): Kenneth reiser 7 500 kilometer for å fiske laks, heller enn å fiske i Norge
Passer reviret
Foreldreparet leder familien. De parer seg på vinteren og føder fire til sju valper på forsommeren.
Når ungene er fra ett til tre år gamle, vandrer de som regel vekk fra familien for å etablere egne revir. Revirene holdes strengt i hevd, med urin, ekskrementer og ikke minst ulvehyl.
Takket være GPS-sendere og DNA-analyser vet man i dag mye om ulvens vandringskapasitet.
Flere radiomerkede ulver har gått den lange veien fra Norge til den finskrussiske grensen, blant annet en ung ulvetispe merket av det skandinaviske forskningsprosjektet på ulv, Skandulv.
Les også: John Hammersmark fra «Kompani Lauritzen» avslører hvorfor han sluttet i Forsvaret
Elgbiff på menyen
I 2002 vandret hun ut fra Østerdalen og gikk til den finsk-russiske grensen, der hun ble skutt, nesten 1100 kilometer i luftlinje fra fødereviret.
Et forsiktig anslag fra senderens posisjoner antyder at hun har gått minimum 10 000 kilometer på sin ferd nordover.
Elg er hovedbyttedyr i Skandinavia, men ulven kan også ta hjort, rådyr, grevling, hare, rødrev, bever og smågnagere.
Er det enklere mat å få tak i, som sau, så sier den selvfølgelig ikke nei til det heller. Og nettopp der ligger årsaken til at ulven er en skapning som blant annet bønder ønsker bort fra norsk natur.
Likevel er det elg som er hovedføden – sommer som vinter. Den årlige drapsraten ble beregnet til 120 elger per ulveflokk i revir der elg er hovedføde.
Ulver har følgelig stor effekt på en elgbestand, blant annet fordi deres uttak kommer i tillegg til annet uttak, for eksempel gjennom jakt og trafikkdød.
Les også: Erik Thorstvedt og kona Siv har fem barn: – Ikke alltid bare velstand
Etiopaulven – rottejeger
Ulven har nære slektninger i Afrika. I Etiopia finner du etiopiaulven, som er et av verdens mest truede rovdyr.
Bestanden teller bare 450 dyr, og du finner den bare i Etiopia.
Halvparten av dyrene er i Bale nasjonalpark, som ligger 450 kilometer sør for hovedstaden Addis Abeba. Det er en fjellpark med et platå som ligger 4000 meter over havet.
Terrenget er som ei bølgende fjellvidde, Afrikas svar på Hardangervidda.
Her oppe så jeg den sjeldne etiopiaulven for første gang. Den er rødbrun på ryggen, lys på buken og har svart haletipp. Den ligner mer på en sjakal eller rødrev enn en ulv.
Tidligere ble den da også klassifisert som en sjakal, men nå er ekspertene enige om at det er en ulv som faktisk er beslektet med vår egen ulv.
Her oppe på denne høysletta er det få store pattedyr, så etiopiaulven lever av gnagere, akkurat som en rødrev – eller kanskje fjellrev, i og med at vi er så høyt over havet.
Les også: Norges nye rovdyr skaper frykt
Ensom ulv – men sosial
Og gnageren det går i, er kjemperotrotta, som finnes i enorme tettheter oppe på høysletta i Bale nasjonalpark, opp til 5000 individer per kvadratkilometer.
Etiopiaulven er svært sosial og lever i familiegrupper på opptil 20 voksne individer, akkurat som vår egen ulv.
Hver flokk har et veletablert hierarki, med et dominant alfapar.
Sosiale rovdyr jakter gjerne i fellesskap, men etiopiaulven jakter alene. Forskerne har undret seg over hvorfor den da er sosial.
Antagelig er det fordi den lettere kan forsvare et område med nok gnagere til å fø opp unger. Etiopiaulvene er nemlig svært territorielle, og hver dag patruljerer flokken grensene for å hindre besøk av fremmede ulver.
Afrikas malte ulv
I Afrika lever også den afrikanske villhunden. Før fantes den over hele Afrika sør for Sahara, men nå er den først og fremst å finne i Sør-Afrika, Botswana, Zimbabwe, Namibia, Zambia, Tanzania og Mosambik.
Bestanden teller totalt bare 6600 dyr. Av disse er det bare 1400 dyr som i praksis er kjønnsmodne, og som står for all reproduksjon.
Den afrikanske villhunden kalles også for hyenehund – og på engelsk painted wolf, den malte ulven. Det siste navnet er i grunnen ganske beskrivende, for det ser ut som om villhunden har fått noen tilfeldige malingsflekker på seg, litt svart, litt hvitt og litt gult.
Et annet kjennetegn er de store, runde ørene. Her er det ingen hengeører, som hos gjennomavlede tamhunder. Villhunden trenger å høre godt ute i villmarka.
Villhundflokken består av et lederpar og deres unger. Akkurat som hos ulven er det bare lederparet som formerer seg. De bestemmer i grunnen det meste.
Villhunden jakter i flokk, akkurat som våre ulver. Den regnes som en av de mest suksessfulle jegerne blant Afrikas predatorer. Mens løver bare har en jaktsuksess på 30 prosent, ender 80 prosent av villhundjaktene opp med nedlagt bytte.
Les også (+): Quiz: Ville du ha klart jegerprøven i dag?
Den asiatiske villhunden
Asia har også sin villhund, dholen, eller asiatisk villhund.
Den skiller seg fra andre hundedyr ved at hodet har en buet profil. Den har en relativt kort snute. Størrelsesmessig er den en mellomting mellom en ulv og en rødrev.
Dholen er et svært sosialt hundedyr som lever i store klaner uten klart dominans-hierarki. Klanene består gjerne av rundt 12 individer, men det kjent flokker på opptil 40 individer.
Den jakter om dagen, og byttet er gjerne mediumstore gressetere. Den forekommer i samme områder som både tiger og leopard.
Dholen forekom opprinnelig over hele Asia, men bestanden har gått tilbake.
I dag finner du den først og fremst i India, Kina og deler av Sørøst-Asia. Bestanden teller færre enn 2500 individer, så det er en sterkt truet art.
