Jakt og juss
Jurist med brannfakkel: Nattsikter lov å bruke!
–Termiske sikter, restlysforsterkere og IR-sikter er etter min lovforståelse lovlig å bruke under nattjakt, sier advokat Pål S. Jensen. Han er tidligere dommer, politimann, jaktoppsyn og medforfatter av Den store jegerprøveboka.
––Hovedregelen er at det er et generelt forbud mot å bruke kunstig lys. Og den sære historiske bakgrunnen for den bestemmelsen er å finne så langt tilbake som i jaktloven av 1899. Lovens forarbeider er meget knappe, og det heter bare at regelen er en videreføring av jaktloven 1951. Her var jakt som krevde «ildslys eller annet kunstig lys» forbudt. Også i forarbeidene til jaktloven 1951, henvises det til tidligere lov.
Forarbeidene til jaktloven 1899 presiserte at med; «kunstigt Lys sigtes til Anvendelse av Skonne, Fakkel, Lys eller Blus. Paa denne Maade har der foregaaet adskillig Nedslagtning af Skogsfugl, væsentlig Storfugl, idet Fuglene tiltrækkes af Lyset, men i dettes Nærhed blir saa fortumlede, at de let kan fældes.» (Les mer på www.jaktjus.no.)
Ikke absolutt forbud
– Hensikten den gang var altså å forhindre at folk brukte ild under jakt på skogsfugl, forteller advokat Pål S. Jensen. –Nå er det imidlertid ikke noe absolutt forbud mot bruk av kunstig lys. Som kjent kan vi bruke kunstig lys under revejakt hvis lyskilden er fast montert, til avliving av vilt i felle og vi har lov å bruke lys under ettersøk med krav om varsling til kommunen. Jeg reagerer imidlertid på lovforståelsen Miljødirektoratet har, om at forbudet mot kunstig lys også tolkes til å omfatte bruk av termiske sikter, restlysforsterkere og IR-sikter.
Ikke straffbart
–Termiske sikter registrerer varme, mens restlysforsterkerne heller ikke benytter kunstig lys. Derimot utnytter de det lille lyset som er å finne på en effektiv måte. Infrarødt lys er usynlig for oss, og heller ikke å anse som kunstig lys. Det har aldri vært lovens formål å ramme slikt. Bruk av slike sikter er etter min mening ikke straffbart. Så kan man selvfølgelig diskutere hvor etisk bruk av slike sikter er, og om det bør forbys. Jeg tviler også på det, men det er i så fall en diskusjon som bør reises og som lovgiver må ta stilling til, sier Jensen. –Utviklingen i Sverige går eksempelvis i retning av at slike sikter tillates, riktignok for å holde tritt med utviklingen av økende villsvinbestander. Men også i Norge er det slik at vi etter alt å dømme er helt avhengig av å drive en effektiv nattjakt for å ta ut det vi trenger av hjort. Denne jaktformen har forøvrig svært lave tall for skadeskyting, sier Jensen.
Uavklarte spørsmål
Jensen får støtte for sitt syn av lagdommer Halvor Aas, som i en artikkel i Lov og Rett nr. 7/2017, oppsummerer at viltloven § 20 ikke forbyr «bruk av restlysforsterkere, termiske kamera og lignende under jakt», da en «slik tolkning er i strid med legalitetsprinsippet og reiser en rekke uavklarte spørsmål». De får imidlertid motbør fra jurist i Miljødirektoratet, Nils Kristian Grønvik. -Det synes ikke å ha vært lovgivers intensjon å åpne for andre lyskilder enn de som var tilgjengelige da forbudet kom i 1899. Forbudet mot kunstig lys er omhandlet i boka "Lovgivningen om viltstell og jakt" av Helge Christensen (Aschehoug 1967). Der står det at Uttrykket "ildlys eller annet kunstig lys" omfatter alle andre lyskilder enn det naturlige dagslys, månelys og nordlys. Christensen skriver videre at moderne lyskilder åpner for muligheter som ligger langt utenfor det lovgivningsmyndighetene ved århundreskiftet hadde noen mulighet for å forestille seg. Dette må tas i betraktning når rekkevidden av forbudet skal tolkes, sier Grønvik.
Retten: Nattsikte er lovlig
–Det er imidlertid slik at i dommen fra den tragiske hendelsen under revejakt på en søppelfylling i Balsfjord i Nord-Troms, hvor en jeger ble drept av en annen som brukte nattsikte, legger tingretten til grunn at bruk av nattsikter er lovlig. Både påtalemyndigheten og tingretten la til grunn at bruk av termisk sikte var lovlig, uten å foreta en inngående drøfting av problemstillingen. Vi har altså en situasjon hvor det foreligger en dom som sier at bruken av nattsikter i prinsippet er lovlig, mens vi mener det er en feilaktig oppfatning av lovgivers intensjon. Vi må ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til dette avviket mellom vår oppfatning av loven og rettspraksis, sier Grønvik. Et aktuelt alternativ er å tydeliggjøre rammene ved en revisjon av viltloven eller utøvelsesforskriften.
Podkast om jaktjuss
Det er i podcasten «Villmarksliv» som handler om jaktjuss og krangel på koia, at Jensen hevder bruk av nattsikter er lovlig. Her kommer det også fram at norske jegere og våpeneiere ikke vet hvor lite som skal til for å bli bøtelagt eller få våpentillatelsen sin trukket tilbake av politiet. –I et tilfelle fikk en jeger jeg forsvarte trukket tilbake våpentillatelsen sin fordi han hadde kjørt en tilhenger som var for stor for den type henger han hadde lov å kjøre, riktignok med et par andre mindre ting i tillegg. Men det sier noe om hvor lite som skal til for nidkjære tjenestemenn. Eksempelvis vil innehav av uregistrerte våpen fra far eller bestefars tid, eller våpen fra krigens dager kunne bety tilbakekalling av våpentillatelsen, sier Jensen. I et annet tilfelle forsvarte Pål S. Jensen en jeger som ble tiltalt for å ha hatt noen patroner i nattbordskuffen slik at han hadde raskt tilgang til dem under revejakt. Vedkommende ble dømt til en bot, og bøter for denne type forseelse ligger vanligvis i størrelsesorden 5000 –10.000 kroner.
Strenge formalkrav
–Det er svært strenge regler for oppbevaring av våpen og ammunisjon. Og som gammel politimann er jeg ganske sikker på at jeg skulle funnet noe å sette fingeren på hos svært mange jegere eller skyttere med våpen og ammunisjon hjemme. Så strenge formalkrav er det til oppbevaring av våpen og ammunisjon, sier Jensen.
