VÅRE BESTE TIPS
Skal du ut på tur? Slik pakker du sekken smartest mulig
Sola skinner, men Yr melder fare for byger. Hva er egentlig lurt å pakke i sekken under skiftende norske forhold for en vår-, sommer- eller høsttur?
Inger og Lars Krempig er til daglig lærere i friluftsliv på Alta folkehøgskole. I tillegg har de skrevet bøker og laget TV-serier om villmarksliv.
Selv etter et halvt århundre som fjellvandrer, går ikke pakkinga og turforberedelsene helt på automatikk. Hver tur har sin egen lille vri. Telt eller hytte? Varmt eller kjølig? Fuktig terreng eller tørre stier?
Jeg har opparbeidet meg noen vaner og generelle huskelister som passer de fleste turer, så tilpasser jeg innholdet i sekken ut fra rammene rundt turen.
Tipsene i denne saken vil være på samme måte – de passer kanskje de fleste turer og turfolk – men ikke alle.
Enhver må selv teste hva som fungerer ut fra egne rammer og egne behov. Noen fryser fort, andre er «varmblodige».
For noen er det viktig med lettest mulig sekk – for andre gir det turglede å ha høy grad av komfort på turen. Innenfor dette spennet er det ingen fasit som passer alle.
Når pakker vi hva?
Hytteturene er de enkleste. Legges ruta mellom betjente hytter sparer du både sovepose, underlag og det meste av mat. Du kan mest sannsynlig trave av gårde med lett bør. Glem likevel ikke å ta høyde for at turen kan bli lengre og kjøligere enn planlagt på grunn av værskifte eller uforutsette hendelser.
De vanskeligste turene å pakke til er turer med usikker værmelding og store muligheter for å bli våt på grunn av nedbør og vått terreng. Vil det være mulig å tørke klær eller sko underveis, eller må du belage deg på at det som er vått forblir vått en stund? Slike vurderinger kan påvirke tyngden på sekken.
Av egen erfaring vet jeg at jo travlere jeg får det før turen – jo mindre gjennomtenkt er pakkinga. Jeg anbefaler både pakkelister og en liten turbok med notater og mengdeberegninger fra foregående turer.
Ryggsekken
Sekken må være tilpasset ditt bruk og sitte godt på din rygg. Dame- og herresekker har ulik utforming på hoftebeltene. Et godt hoftebelte avlaster vekta på skuldrene.
Test sekken med tyngde før du kjøper den. Om du pleier å bære lett, er god polstring på hoftebelte/skulderstropper mindre viktig. Sekken bør ha mulighet for å åpnes både fra topp og bunn.
Ulike lommer på sider, front, lokk og belte gjør det mulig å ha drikke, snacks og annet lett tilgjengelig. Ulike festeanordninger er en fordel for å feste liggeunderlag og lignende, men det gir absolutt best bærekomfort å ha mest mulig utstyr, som sovepose og telt, oppi sekken.
Sekken pakkes med det tyngste sentrert og inn mot ryggen, litt lavt nede. Videre pakker du slik at det du ikke trenger i løpet av dagen er minst tilgjengelig.
Hevbart lokk gjør pakkinga enklere, men pass på at sekken ikke blir for høy. Vanntette pakkposer og regntrekk er lurt å ha.
Teltet
Dersom du investerer i telt, så tenk godt gjennom behovet ditt. Skal du bruke det hele året, eller bare sommerstid? Hvor mange er det som skal sove i teltet?
De fleste telt vi har testet er trange med oppgitt antall personer. Skal du kunne bære og sette det opp alene? Og hva er viktigst for deg – romslighet eller lav vekt? Hvis du er mye på tur både sommer og vinter, kan det være hensiktsmessig med to ulike typer telt.
Sommerteltet har lav vekt, stor grad av myggnetting og noen varianter er litt lite vindstabile. Et helårs-/tresesongstelt kan fort bli varmt om sommeren, spesielt om du bare har én inngang. Sørg for god utlufting, og brett gjerne ytterteltet til side for maksimal ventilasjon.
Et «hett» tips er å montere folie eller en fjellduk med sølvsiden i retning sola. Det gir skygge, reflekterer varmen og holder teltet svalt i morgentimene.
Bekledning
Turgarderoben må være tilpasset vær og temperatur. Erfaringsmessig bruker man gjerne mindre enn man tror. Husk likevel at været skifter raskt!
Vi har på én og samme tur brukt alt fra dunjakke og nærmest vinterbekledning til shorts og soltopp. Ha alltid med både vindtett, vanntett, isolerende og ull. Jeg har alltid med en tynn dunjakke, selv på sommertur, samt en lett ull- eller fleecegenser i tillegg til langt ullundertøy og kort ulltrøye.
Jeg foretrekker å gå med en lett sommerjakke, og pakker vanntett jakke og bukse i sekken. Turbuksa bør være lett og luftig med plass til stillongs under. Med buff, lue, hansker, undertøy og en lett shorts er jeg klar for det meste.
Crocs eller leirsko er kjekt. Crocs brukes også til bading. For å motvirke våte og kalde føtter anbefales det å pakke med noen par sokker, et par såler, plastposer og avis. Er skoene våte vil posene likevel holde deg tørr. I løpet av natta kan tynne lag av sammenkrøllet avis trekke ut mye av fuktigheten i skoene.
Mat og drikke
Uten mat og drikke duger heller ikke fjellfolk. Vi kan heldigvis drikke fra de fleste vassdrag i den norske fjellheimen. Vær likevel obs hvor du henter vannet. Avføring fra beitende dyr, kadavre eller stillestående vann kan gi mageproblemer.
Ha med en drikkeflaske(r) slik at du alltid har vann for hånden. En solid drikkeflaske kan også brukes som varmeflaske om natta blir kald.
For den ultimate lettvektsturen er frysetørret proviant et alternativ. Det er imidlertid dyrt. Min frokost pleier å bestå av frokostblanding med tørrmelk eller havregrøt. Lunsjen er ofte knekkebrød, kjeks eller polarbrød med tubeost/ost/kaviar.
Ved varm lunsj (rett i koppen suppe/nudler e.l.) er det lurt med termos. Middagen bør tåle dager med sommervarme. Jeg har ofte pasta/ris eller potetmos som base med ulike sauser kombinert med fisk/spekekjøtt/tørka kjøtt/skinke eller tilsvarende.
Fiskeutstyret
For oss er sommerturen synonymt med mulighet for å skaffe fiskemiddag. Fiskeutstyret gir litt ekstra vekt i sekken, men de ekstra hektoene medfører også gode opplevelser. Slukboksen inneholder et basisutvalg av sluker og spinnere av ulike størrelser og farger.
Man vet aldri hva ørreten eller røya ønsker. Vi har også med noen fluer og dupp som gir mulighet for kreativt fiske. Vi har alltid minst én ekstra stang og snelle samt ekstra sene. Det er ikke sjelden vi har opplevd at en stang knekker eller at en snelle trøbler.
En teleskopstang tar liten plass, noen av oss tar også med en lett fluestang. Håven har sikret mange storfisk og er derfor fast inventar. Fiskekortet kjøpes før tur.
I tillegg tar vi gjerne et skjermbilde av flyfoto over aktuelle vann – det gir mulighet til å bli kjent med vannet på forhånd.
Å holde maten nedkjølt
Noen sommerturer er kjølige som kjøleskap, andre krever at du er kreativ for å holde matvarer og fiskefangst kjølig. Se etter snøfonner før du etablerer leir. Pakk maten i tett plastpose og grav ned godt inne på fonna. Snøen tiner fort i kantene.
Et kaldt oppkomme/kilde kan også holde lav temperatur. Jordkjeller-prinsippet er også mulig å utprøve. Grav en grop i fuktig terreng, pakk maten i pose og legg gjerne fuktig mose rundt.
Med et isolerende lag oppå vil «kjelleren» kunne holde seg sval. Om du ikke har disse mulighetene må du sørge for at maten alltid står i skygge. Planlegg ellers for mat med god holdbarhet som ikke krever kjøling. Tørking, røyking og salting gir bedre holdbarhet.
«Kjøkkenet»
Kokeapparatet er sentralt. Skal du velge gass, bensin eller annet? Det viktigste er at du kjenner og behersker det apparatet du har.
Gass er enkelt i bruk og vedlikehold, men noe vanskeligere å mengdeberegne. I tillegg ender boksene som regel som søppel. Gassapparat tar lite plass. Toppmonterte apparat er mindre stabile enn apparat med slange. Gass brenner rent og effektivt, men er mindre egnet vinterstid.
Bensinprimusen krever oppvarming og godt vedlikehold. Du må også være obs på lekkasjer. Noen apparat bråker betydelig. Bensinbrenneren er effektiv, men noe vanskeligere å justere enn gass.
Samtidig er det enklere å beregne mengde, og bensin fungerer også godt vinterstid. Det er altså fordeler og ulemper med de fleste typer brennstoff. Alle apparater trenger vindskydd for optimal koking.
Velg gryter, panne og kjele tilpasset antall folk. Vi anbefaler også en egen «kjøkkenveske» med plass til alt av kopper, fat, bestikk, krydder, oppvaskbørste etc. Vi bruker en romslig toalettveske som alltid er ferdigpakket og har fulgt oss på tur i et tiår.
Bærekraftig utstyrsbruk
Friluftslivet er storkonsument på utstyrsfronten. Du vil sannsynligvis alltid finne bedre sko, jakke eller sovepose enn akkurat det du har. I lys av bærekraftsdebatten vil jeg oppfordre alle til å prøve å forlenge levetiden til eget turutstyr gjennom vedlikehold og reparasjon.
Videre er det genialt å bruke systemer som Bua eller Pinsj for å låne eller leie/leie ut utstyr som ikke brukes jevnlig. Og ikke minst – test det du har før du kjøper nytt utstyr.
Mine besteforeldre gikk på ukestur med telt i fjellet på 30-tallet – helt uten vanntett skalljakke og membransko. Det er mye som fungerer!
Når du først handler er det mange bruktkupp å sjekke ut på nett, men du skal heller ikke ha dårlig samvittighet for å unne deg nytt utstyr når det gamle har gjort sitt. God tur med både gammelt og nytt!
