TURTIPS
Slik holder du deg akkurat passe varm når du er ute
Kroppen utveksler energi med omgivelsene gjennom fem ulike mekanismer. Hvis vi vet hvordan det skjer, er det enklere å holde kroppstemperaturen innenfor riktig område – slik at du er akkurat passe varm.
Randulf Valle har doktorgrad fra NTNU og turerfaring som spenner fra dagsturer i nærmiljøet til villmarkseventyr i fjerne himmelstrøk. Med de to fagfeltene i grunn gir han deg svar på det du ikke visste at du lurte på.
Konduksjon er varmeoverføring mellom flater i kontakt. En sprengkald vinterdag kan du få frostskader i samme øyeblikk du berører metallet i primusen eller isboret.
Men hvorfor føles det greit å berøre korkhåndtaket på isboret den samme dagen? Det er fordi ulike stoffer har ulik evne til å lede varme, og stål leder varme tusen ganger bedre enn kork.
Varmeoverføringen øker proporsjonalt med kontaktarealet, og synker proporsjonalt med tykkelsen på isolasjonsmaterialet du plasserer mellom legemene.
I praksis er det altså tre ting vi kan gjøre for å redusere varmetapet via denne mekanismen. Det første er å unngå kontakt med stoffer som har høy varmeledningsevne.
Unngå å sitte på stein. Velg heller en trestubbe eller bruk sitteunderlag.
Merk også at is leder varme opp til hundre ganger bedre enn snø. De to neste tiltakene er å øke tykkelsen på isolasjonsmaterialet og begrense kontaktarealet. Et ekstra liggeunderlag eller et ekstra par såler i skoene hjelper på tykkelsen.
Hold deg på føttene istedenfor å legge deg ned i snøen, og ligg på siden om du strekker deg i lyngen slik at du minsker kontaktarealet med bakken.
Les også: (+) Vi har testet 10 tynne jakker som varmer
Kle deg lag på lag
Konveksjon er varmeoverføring via et medium, normalt luft. Energi overføres da fra kroppen til luftmolekylene, som igjen tar med seg energien bort fra kroppen.
Luft er i utgangspunktet en god isolator, men det forutsetter at lufta holder seg i ro. Da vil et lite luftsjikt rundt kroppen bli oppvarmet. Det reduserer temperaturforskjellen mellom kroppen og omgivelsene. Dermed blir også drivkraften for varmetransport mindre.
Dersom lufta rundt kroppen er i bevegelse, blir det varmere luftsjiktet stadig ødelagt og erstattet av kald luft fra omgivelsene. Da kommer kroppen stadig i kontakt med kald luft, og nedkjølingen går fortere.
Jo mer det blåser, desto kraftigere blir effekten. Dette er mekanismen bak det vi kaller effektive kuldegrader eller følt temperatur: Når det blåser mye, føles det kaldere enn hva gradestokken sier.
For å unngå varmetap ved konveksjon er det altså viktig å sørge for et stabilt luftlag rundt kroppen.
Kle deg lag på lag, med isolasjonsplagg innerst og vindtett ytterst. Kom deg i le om du er ute i sterk vind.
Det samme gjelder når du ligger i soveposen: Blåser det rundt deg, vil det øke varmetapet, siden få soveposer er vindtette. Kryp inn i fjellduken om du ligger ute, eller steng ventiler i teltet for å begrense varmetapet.
Er situasjonen ekstrem, vil det også hjelpe å redusere kroppens overflateareal – det oppnår du best ved å krype sammen i fosterstilling.
Om du skulle bli for varm en sommerdag, må du tenke motsatt. Da gjelder det å få av tette kleslag, søke etter vindfulle høydedrag og slippe lufta til.
Eventuelt kan du hoppe i et kaldt fjellvann. Varmeoverføring via vann er nemlig også å regne som konveksjon.
Les også: (+) Test av skalljakker: De dyreste er ofte de beste
Unngå å bli svett
Vann krever mye energi for å gå over fra flytende form til damp. Har du blitt våt er det altså kaldt å tørke.
Klarer du å unngå å bli svett og våt slipper du å tape varme via denne mekanismen.
Unngå å kle deg for varmt, og bruk klær som tillater lufting under marsj. Har du først blitt våt eller svett er det beste å skifte til tørt så fort aktivitetsnivået roer seg.
En annen mulighet er å ta på seg et helt vanntett lag i pausene, for eksempel en fjellduk eller en regndress. Da vil lufta på innsiden av dette laget bli mettet av vanndamp, og fordampingsprosessen fra kroppen stopper.
Noe av den samme effekten vil du oppnå ved å dra igjen alle glidelåser i skallbekledningen og stramme rundt armer og hette.
Er du for varm, kan du også bruke fordamping som virkemiddel, for eksempel ved å øse litt vann i håret når du krysser en bekk.
Varmetap ved å puste
Respirasjon er varmetap via pusten. Når vi puster inn kald, tørr luft, skal denne varmes opp og mettes med vanndamp før den pustes ut igjen.
Begge disse prosessene krever energi og energitapet er størst på kalde, tørre vinterdager. Det er ikke lett å begrense varmetapet fra denne mekanismen.
Men husk i alle fall å drikke nok på kalde vinterdager, ettersom du taper mye ekstra væske via pusten.
Les også: Dette må du vite om allemannsretten
Velg riktige farger på klærne
Alle legemer som har temperatur over det absolutte nullpunkt (-273˚c) avgir energi i form av stråling. Mengden stråling øker med temperaturen opphøyd i fjerde potens.
Kort fortalt betyr det at kroppen avgir lite energi i form av stråling, men at den kan motta mye strålevarme fra varme objekter som et bål eller sola.
Det varierer hvor mye stråling ulike materialer reflekterer og hvor mye de absorberer. Svart stoff vil absorbere mer enn hvitt, og det er riktig at overlevelsesposene i sølvfolie reflekterer varmestråling.
Det produsentene ikke sier noe om, er at kroppens varmetap via stråling altså er svært lite, slik at dette ikke er spesielt viktig. En annen sak er at de begrenser varmetapet fra fordamping og konveksjon.
Det er heller ikke uten grunn at folk bruker lyse klær i varme områder. De reflekterer mye mer av sollyset enn ei svart trøye.
Motsatt vil en mørk turdress gjøre at du absorberer mest mulig energi fra sola på en ellers kald dag.
