Smøla og Hitra
Øyparadiset ytterst mot havet
På grensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag ligger noen store øyer ytterst i havet. Her finnes et variert landskap, med alt fra idyllisk skjærgård til furet og karrig fjell. Denne gangen går turen til Smøla og Hitra.
Det er svarte natta, og alt vi ser er fyrlyktene som blinker med sin faste lyskarakter: okkulterende og isofase sekvenser, og hurtigblink og gruppeblink om hverandre.
Røde, grønne og gule sektorer. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Smølas skjærgård er nemlig smekkfull av holmer og skjær, og med en 34-fots seilbåt er det mange potensielle farer som lurer i vannskorpa.
Et lite stykke ut mot styrbord kan vi høre bølger som knuser mot berg. Vi ser dem ikke, men vet at de er der, og på plotteren er de godt markert. Vi har seilt mot det samme lyset de siste timene, da det dukker opp et nytt grønt lys mot nord.
Når dette lyset blir hvitt, vender vi om og seiler mot det. Slik jobber vi oss innover mellom landmassene, med alle sanser spisset til det fulle.
Så ankrer vi opp i en bukt ikke langt fra bygda Hopen. Planen er å legge gummijolla på vannet og utforske området med den, men da vi våkner om morgenen blåser det liten kuling, og i frykt for at ankret skal løsne, tør vi ikke forlate båten. Løsningen blir derfor å seile inn til Hopen, der båten kan fortøyes i brygga. Med dette som utgangspunkt, er muligheten uansett god for å utforske skjærgården.
Skjærgårdsidyll på Smøla
Etter et forfriskede bad fra kaia, sjøsetter vi gummijolla og putrer ut imellom holmene. Det er ingen tvil om at fisket har vært, og fremdeles er, en viktig næring her ute. Som en skygge av fortiden finnes gamle naust og hus i fleng langs havet. Enkelte er mer slitt enn andre, og for noen av dem er det et lite under at de i det hele tatt fremdeles står.
Turen går utover Måøya, Blomsterholmen, Brusholman og Svansøya, i sikksakk mellom holmer og steiner. Med den lille jolla vår kommer vi oss fram så å si over alt. Vi går inn i trange og grunne sund, der den hvite sandbunnen får vannet til å se tropisk ut. Havet er klart og blått, og himmelen likeså. Vi vandrer rundt på det flate landet og ser ut over alle de andre landmassene rundt oss som er akkurat like flate.
Tusenvis av holmer
Smøla er en tilnærmet rund øy på om lag 20 kilometer i diameter som ligger helt nord i Møre og Romsdal mot den trønderske grensa. Øya er omringet av tusenvis av småøyer og holmer, med blant annet de noe større øyene Edøya og Kuli i sør, som er forbundet med bruer.
Nord på øya har vi bygdene Hopen, Veiholmen og Dyrnes. Fra Edøya i sør er det fergeforbindelse til fastlandet, og Kystekspressens hurtigbåter er innom her på tur fra Trondheim og Kristiansund. Innlandet av Smøla består i stor grad av myrer, vann, elver og noen små landbruksflekker.
Det er ikke til å stikke under stol at vindmøllene har satt sitt preg på landskapet, med rundt 70 møller som er godt synlig hvor enn du måtte befinne deg. Skjærgården er stor og spennende, med et utall plasser å utforske med kajakk, kano eller småbåt.
Veidholmen var før i tiden regnet som Norges største fiskevær sør for Lofoten. Med andre ord har fisket vært svært bra opp igjennom tidene, noe som det fremdeles er, og det lokker til seg turistfiskere fra hele Europa.
Tur på Hitra
Det blåser friskt fra vest når vi begir oss ut mellom bølger som piskes hvite mot skjær og holmer. Etter en halvtimes seiling er vi inne i Trøndelag fylke, og vi fortsetter opp Hitras søndre side, som kalles Trondheimsleia. I Sandstad takker mannskapet for seg, før jeg alene finner en fin liten bukt hvor jeg fortøyer båten mot noen berg. Her er det godt fiske i havet, med bitevillig lyr og makrell. Ellers er det stille og fredfullt, med nydelig turterreng på land.
Sekken pakkes med svartkjel og lettspinnstang, så tar jeg gummijolla inn til en liten strand lengre inne og fortøyer der. Turen går fra Dalavågen over knauser og gjennom skog til jeg passerer Storsandvatnet og begir meg opp på snaua. Stanga får fristet seg i flere av vannene på veien, og selv om fisken ikke er av det største slaget, så er det likevel flust av dem.
I et av skogstjernene jeg passerer, svømmer en ensom svane rundt i sakte sirkler, og hun bryr seg ikke det minste om meg som kommer ruslende. Fra Skråfjellet får jeg utsikt over de store, fredede myrene midt på øya. De ligger nakne og åpne under noen lette regnværsskyer.
En regnbue avslutter sin fargerike halvsirkel der nede et sted. Hvilke skatter som måtte skjule seg der nede mellom forlokkende vann og mystiske gamle trær, rekker jeg ikke å finne ut av, men terrenget frister.
Videre går turen inn Straumfjorden, hvor ankret las falle i en liten vik. Innlandet her er noe annerledes enn tidligere. Skogen er mer karrig og småvokst. Dette er stedet hvor de tidligere omtalte myrene starter.
I Grytvågen står det fullt av smålaks i elvemunningen, hvor lite vann hindrer fisken fra å gå opp i elva. Her svømmer de tett på land, og spretter høyt til værs med jevne mellomrom. Solen skinner nå fra en delvis blå himmel, og lyngen er myk og behagelig å ligge i.
Kort om Hitra
Hitra er Norges åttende største øy og er forbundet med fastlandet via Hitratunnelen, en av verdens dypeste undersjøiske tunneler. På Hitra finner man på mange måter et komprimert Trøndelag, avgrenset med hav på alle kanter.
Øya består av «trønderfjell» og -åser, myrer og øyer, og øya er mye mer kupert enn sin naboøy Smøla i vest. Flere verneområder er opprettet på øya for å bevare særegen natur og dyreliv. Det største heter Havmyran Naturreservat, og det er opprettet «for å bevare et stort representativt og urørt myr- og heilandskap med oseanisk vegetasjon, og et viktig våtmarksområde med rik og interessant fuglefauna.» Reservatet er nærmest uberørt av mennesker, og ligger som en vill liten kjerne midt på øya.
Havfisket er veldig bra og tiltrekker seg mange fiskeglade europeere. Flere gode lakseelver finnes også, samt en rekke fine fiskevann, med både røye og ørret. Vannene er spredt ut over hele øya, og det skal godt gjøres å rekke over alle.
Fiskekort for ferskvannsfisk på hele øya og kommunen fås kjøpt på inatur.no. Her får du tilgang på over tusen vann og elver.
En av Europas største hjortestammer finnes på øya, noe som historisk sett har hatt stor betydning som biinntekt for grunneiere med jaktrett.
Det skytes opp mot tusen hjort hvert år. Rådyr finnes det også mye av, samt en mindre elgpopulasjon.
Kort om Smøla
Til Smøla kommer du deg med bil, buss eller hurtigbåt. Kommer du med bil nordfra kjører du over Imarsundbrua og tar ferge til Edøya. Kommer du sørfra tar du ferge fra Seivika til Tømmervåg på Tustnad, for deretter å ta ferge fra Sandvika til Edøya.
Kystekspressen mellom Trondheim og Kristiansund anløper Edøya på Smøla. Det tar tre timer fra Trondheim og 35 minutter fra Kristiansund.
Til Hitra kan du ta hurtigbåten mellom Trondheim og Kristiansund til Sandstad. Du kan også ta båten fra Brekstad på Ørland til Sandstad. Fra Trondheim til Sandstad tar det en time og 40 minutter, som også er tiden det tar med hurtigbåt fra Kristiansund.
Med bil til Hitra må du kjøre fylkesvei 714 fra Orkanger. For buss, sjekk atb.no.
Til Kristiansund og Trondheim går det fly – og tog til sistnevnte.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 33 2023
Denne saken ble første gang publisert 12/06 2023.
