Trond lå 1,5 time begravd under snømassene
Trond var sekunder fra døden: Mot alle odds overlevde han
De fleste som overlever et snøskred, blir reddet innen 15 minutter. Etter det synker sjansen for overlevelse drastisk. Trond Løkke lå begravd under to meter med snø i 90 minutter – og overlevde.
Snømassene kom mot Trond Løkke (54) nærmest ut av ingenting. De dro ham med seg nedover skråningen, trakk ham med seg lenger og lenger ned, dypere og dypere.
Før han visste ordet av det, var han fullstendig dekket av den hvite massen han som ivrig friluftsmann var så vant til å ferdes på.
Han rakk å tenke at det var nesten tullete å bli liggende slik, men at det uansett bare ville være et spørsmål om tid før de andre i turgruppen kom til og fikk ham opp.
Problemet var bare at Trond hadde befunnet seg et stykke foran de andre i gruppen da raset gikk. De hadde ikke sett ham forsvinne.
Les også: (+) «Jeg gravde meg ned og regnet med jeg var trygg. Det jeg ikke visste, var at helvetet bare så vidt hadde begynt»
Turen til Trollfjordhytta
Søndag 3. november 2019 hadde begynt som en normal dag for turgruppen i Vesterålen Turlag.
En helg med styremøte på gruppens egen hytte beliggende ovenfor Trollfjord, var ved veis ende.
Solen tittet frem fra skydekket, og lyssatte den mektige naturen rundt Trollfjorden og fjellene i grenseområdet mellom Vesterålen og Lofoten i all sin prakt.
Gruppen på ni personer, inkludert Trond og kona Ragna Renna, skulle ta seg fra Trollfjordhytta og ned til brygga ved fjorden igjen.
Etter utallige turer i området, var de godt kjent med skredfaren. Trond Løkke var styreleder i turlaget og hadde selv vært ute og rekognosert. Han har flere tiår bak seg som ivrig turgåer og medlem av Røde Kors' hjelpekorps. Snøskred var et fenomen han hadde kjennskap til.
Det hadde vært lite snø i området så langt denne høsten, og da gruppen hadde tatt seg opp til hytta fredagen, var det så lite snø at de hverken trengte truger eller ski de første 100 høydemeterne.
De observerte at løssnøen lenger opp i fjellet var tørrere, og at det lå et lag av våt, tung snø under tørrsnøen. Lørdagen observerte de flere mindre snøskred i området, men kun i svært bratte helninger.
Natt til ulykkesdagen var det litt nedbør i luften og økende vind fra nordvest.
I løpet av det to dager lange oppholdet på hytta denne tidlige novemberhelgen, hadde skredfaren økt markant på grunn av de skiftende værforholdene.
Gruppen besluttet derfor å velge en annen rute ned igjen til Trollfjorden.
Selv om det hadde blåst tiltagende fra nordvest, og gruppen skulle bevege seg i helninger med oppsamlet snø, vurderte de det som trygt. Klokken 11:39 la gruppen i vei fra hytta på truger. 200 meter fra hytta, og omtrent 100 meter fra ulykkesstedet, hørte en i følget et drønn i snøen.
– Jeg skjønte det var skredfare, og derfor beveget jeg meg fremst i gruppen for å finne en sikker trasé videre, sier Trond til Vi Menn.
– Vi hadde ikke planlagt turen som vintertur i skredterreng, og hadde derfor ikke med skredutstyr som sender og mottager, spade eller søkestang, legger han til.
Trond kom til utkanten av det han visste kunne være et skredutsatt område.
– Jeg var ute av syne for de andre. Da så jeg at det gled ut litt snømasser i retning skredområdet 20 meter bortenfor meg. Trolig ble dette fjernutløst av meg, forteller Trond.
Han ble oppmerksom på at det også løsnet noe snø ovenfor ham, men anså det ikke som dramatisk. Han vurderte det til å være snømengder han fint skulle klare å stå oppreist i.
Trond medgir at han ikke var oppmerksom på at han sto midt i en terrengfelle, da det var flere store steiner bare noen meter nedenfor ham.
– I ettertid ser jeg at om jeg hadde skrittet ytterligere fire-fem meter til siden, ville ikke skredet truffet meg.
Les også: (+) Skrekkfunn i ødemarken: Hva som skjedde med de ni unge turgåerne er fortsatt en gåte
Skredet kom
Trond husker fortsatt alle detaljer fra selve skredet.
– Idet snømassene traff meg, mistet jeg balansen og stupte forover med ansiktet ned i snøen og armene forover. Skredet stoppet mot steinene bare noen få meter lenger nede. Mens jeg lå der, registrerte jeg at det kom mer og mer snø over meg som pakket meg helt ned.
Det ble gradvis mørkere rundt ham. Redd var han likevel ikke.
– Jeg tenkte at de andre ville finne meg ganske raskt.
Trond ble liggende fastklemt og lytte etter lyder i snøen.
– Jeg vet fra tidligere erfaring som figurant i Røde Kors, der jeg har vært nedgravet i snø, at man hører godt når folk går på snøen over deg og eventuelt stikker noe ned for å prøve å finne deg, forteller Trond.
Men Trond hørte ingenting. Han anslår at han besvimte etter to-tre minutter.
Reddet av naboen
Resten av gruppen, inkludert kona Ragna, kom raskt til stedet. Da de ikke så Trond noe sted, forsto de at han hadde blitt tatt av et skred.
Men siden de ikke hadde sett hva som hendte, kunne de jo ikke vite hvor han lå. Oppgaven deres ble plutselig enorm.
Turfølget reagerte resolutt og begynte å delegere oppgaver seg mellom. Tross dårlig dekning, fikk de kontaktet nødetatene. Noen startet å grave etter Trond med det de hadde tilgjengelig av redskap, som trugene.
Andre løp tilbake til hytta for å hente spader og annet utstyr. Mens gruppen jobbet iherdig, gikk tiden. Det hastet med å finne Trond.
– 90 prosent av dem som omkommer i snøskred, dør inn 30 minutter, sier Trond.
Et helikopter fra Norsk Luftambulanse fra Harstad kom til. Et systematisk søk ble iverksatt. Det hastet med å finne Trond. Statistikk viser at svært få overlever et snøskred hvis de ikke blir funnet innen 60 minutter.
Et Sea King-helikopter med to lavinehunder ankom etter hvert fra Bodø. Takket være iherdig gravearbeid fra Tronds turfølge samt redningsetatenes først ankomne fra Norsk Luftambulanse, ble Trond omsider lokalisert og gravd frem under to meter med tettpakket snø.
Da hadde han ligget under snømassene i nærmere 90 minutter. Kroppstemperaturen hans var kun 26 grader. Tilstanden var kritisk. Men Trond hadde også hatt flaks i uflaksen. Han hadde blitt liggende slik at han hadde en liten luftlomme rundt ansiktet.
– Etter at vi hadde lokalisert Trond med sondestang, gikk det cirka fem til ti minutter til vi hadde gravd ham ut og fått kontroll på hode og luftveier, sier redningsmann Tor Henrik Larsen i Norsk Luftambulanse til Vi Menn.
– Han fikk dermed lufttilførsel i tide og livet var til å berge. Han var delvis bevisst da vi fant ham, sier Larsen.
Det ble fastslått at Trond neppe ville overlevd særlig lenger under snøen.
– Han var tydelig påvirket av oksygenmangel, såkalt hypoktisk. Vi var utrolig lettet og glade for at han pustet, men jeg var bekymret for hodet, i og med at han hadde ligget lenge under snøen, sier redningsmannen.
Tor Henrik Larsen fikk seg også en overraskelse da han så hvem han faktisk hadde gravd ut av snømassene: en mann han kjente godt fra før.
– Tor Henrik og jeg er hyttenaboer, forklarer Trond.
Helt unikt
Selv husker ikke Trond noe av selve redningsaksjonen. Da han våknet til etter det han anslår å være rundt tre timer, befant han seg i et Sea King-redningshelikopter på vei mot Tromsø.
– Jeg så en politimann og en hund ved siden av meg. Etter hvert også redningsmannen eller legen som var med på redningsaksjonen, som ga meg en tommel opp. Jeg var fremdeles veldig nedkjølt og skalv, og skjønte at noe alvorlig måtte ha skjedd, sier Trond.
Han hadde overlevd det som statistisk var en sikker død.
– At Trond overlevde dette, er helt unikt, uttalte overlege Frode Sørensen ved akuttmottaket i Tromsø, som behandlet Trond, i et intervju med TV2.
Selv forteller Trond Løkke at han fortsatt kjenner på stor takknemlighet overfor dem som hjalp ham og for at ting gikk så bra som de gjorde.
– Uten turfølget ville jeg ikke vært i live. Jeg vet at dette har preget dem sterkt, sier han.
– Etter som tiden gikk og jeg lå begravd under snømassene, antok flere av dem at dette umulig kunne ende godt. Selv ikke da jeg ble funnet, sier Trond.
Preget
Den erfarne turmannen medgir at hendelsen påvirket også ham.
– Jeg var sykemeldt i flere måneder etterpå. Det tok tid å klarne hodet såpass at jeg kunne jobbe som normalt igjen, forteller Trond åpenhjertig.
Han reflekterer ofte over det som skjedde.
– Jeg blir grepet når jeg tenker på hvor nær jeg var å miste livet, eller når jeg tenker på alt som gikk stang inn her. Som at de andre fikk tak i Hovedredningssentralen, alle redningsressursene som ble aktivert og som kom meg til unnsetning, og ikke minst at jeg overlevde så lenge under snøen, sier Trond.
Jevnlig kontakt med sine redningsmenn har han også. Flere av dem som deltok fra redningstjenestene, uttalte etterpå at de var preget av det som inntraff og lettet over at hendelsen fikk et lykkelig utfall.
– Overlege Frode Sørensen og jeg har i ettertid greid å le av hvor nære det var å gå galt, sier Trond Løkke til Vi Menn.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Viktig å ta læring
Trond sier til Vi Menn at selv om han ikke lenger kjenner den samme gleden ved å gå tur i skredutsatt terreng, er han og kona Ragna allikevel fortsatt mye ute i naturen.
– Jeg har vært tilbake på stedet mange ganger i ettertid, og tok selv initiativ til å dra på befaring på ulykkesstedet sammen med NVE (vassdrags- og energidirektoratet red.anm.) Det er viktig å ta læring av dette, konkluderer Trond.
Vesterålen Turlag har i etterkant av ulykken endret sine rutiner. De har nå oftere med seg spader og nødutstyr som sender og mottager og søkestang. En fyldig ulykkesrapport ble også utarbeidet.
– Det var tross alt styret i turlaget på vei hjem fra vår egen hytte. Hvordan skulle vi kommunisere ut tilbudet vårt etter dette når jeg som er best kjent av alle i dette området blir tatt av skred, reflekterer Trond.
– Vi har derfor lagt ned mye arbeid i hvordan vi formidler tilbudet vårt, og er opptatt av å gi besøkende gode råd slik at de kan ta sikre valg.
Kilder: varsom.no, ngi.no, Store norske leksikon, Den Norske Turistforening, Vesterålen Turlag.
