småfugl

Vil du mate småfugl i vinter? Slik holder du skjærene unna

Her får du ti tips til hvor­dan du kan mate små­fug­le­ne som over­vint­rer.

<b>BLÅMEIS:</b> Den nest mest vanlige fuglen i norske hager, ifølge årets hagefulgtelling.
BLÅMEIS: Den nest mest vanlige fuglen i norske hager, ifølge årets hagefulgtelling.
Først publisert Sist oppdatert

Man­ge fug­le­ar­ter over­vint­rer i norsk snø og kul­de. Fug­le­ne sli­ter med å finne nok mat vin­ters­tid.

– Det sel­ges enor­me meng­der fug­le­mat i Norge. Det hjel­per fak­tisk at vi men­nes­ker fô­rer fug­le­ne, sier zoo­log og re­dak­tør av bla­det «Fug­le­ven­nen», Roar Solheim.

Man­ge lu­rer på om fô­ring vir­ke­lig hjel­per, el­ler om det bare er til for­lys­tel­se for oss men­nes­ker.

– De fug­le­ne som hol­der til i ditt om­rå­de, hjel­pes selv­sagt av fô­rin­gen din. Et­ter at sol­sik­ke­frø ble van­lig, har det­te også bi­dratt til at fug­ler som spett­meis og kjer­ne­bi­ter er blitt van­lig mye len­ger nord, sier Solheim, som også pre­si­se­rer at du gjer­ne kan hol­de på med fô­ring hele året.

– Det er hel­ler ikke noe pro­blem om du stan­ser fô­rin­gen noen uker hvis du rei­ser vekk om vin­te­ren. Fug­le­ne fin­ner som re­gel raskt fram til and­re fô­rings­plas­ser, sier zoo­lo­gen.

Les også: – Fuglemating kan skape problemer for hele nabolaget

Stopp katten

Man­ge har hek­ken­de fugl i fug­le­kas­ser, men opp­le­ver at kat­ter ­klat­rer opp på ta­ket av fug­le­kas­se­ne. Der­fra kla­rer de å stik­ke lab­ben inn i kas­sa og fiske ut un­ger el­ler vok­sen fugl.

– Et styk­ke so­lid net­ting rundt åp­nin­gen kan løse det­te pro­ble­met. Den kan en­ten for­mes slik at den stik­ker ut i over­kant av hul­let el­ler nær­mest som en «tun­nel» rundt hele åp­nin­gen, for­kla­rer Solheim.

En an­nen løs­ning er å kle tre­stam­men med en halv me­ter høy me­tall­pla­te 1,5–2 me­ter opp fra bak­ken. Da får ikke kat­ter el­ler mår­dyr tak med klør­ne, og kla­rer ikke å klat­re opp til fug­le­kas­sa.

Les også: De 10 vanligste fuglene på fuglebrettet

Man­ge øns­ker seg et fug­le­brett el­ler nek med yren­de liv til jul. Under bildene nedover på siden følger Solheims ti bes­te tips til hvor­dan du skal fôre små­fug­le­ne og or­ga­ni­se­re fô­rings­plas­sen for å få godt be­søk uten­for vin­du­et:

Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som...
Pluss ikon
Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som foregikk

1. Fô­rings­auto­mat

Fug­le­bret­tet er egent­lig gam­mel­dags. En fô­rings­auto­mat er mye mer prak­tisk når man fô­rer med for eks­em­pel sol­sik­ke­frø. De bes­te au­to­ma­te­ne hind­rer og at fug­le­ne ski­ter i eget mat­fat, noe som er vik­tig ved sal­mo­nel­la-ut­brudd.

<b>Fô­rings­auto­mat: </b>En moderne måte å mate fuglene på er foringsautomat.
Fô­rings­auto­mat: En moderne måte å mate fuglene på er foringsautomat. Foto: Roar Solheim

2. «Brus­au­to­mat»

En smart løs­ning til en frø­au­to­mat er å gå til inn­kjøp av et frø­ut­tak i me­tall som kan mon­te­res på en stor (2 liter) brus­flas­ke. Den en li­ten og prak­tisk å ta med seg for eks­em­pel på hyt­ta. Al­ter­na­tivt fin­nes det også and­re må­ter å bru­ke en brus­flas­ke som fô­rings­auto­mat.

<b>«Brus­au­to­mat»:</b> ­Man kan lage sin egen foringsautomat ved hjelp av en brusflaske.
«Brus­au­to­mat»: ­Man kan lage sin egen foringsautomat ved hjelp av en brusflaske. Foto: Roar Solheim

3. Metallnettingrør

Meise­bol­ler og jord­nøt­ter sel­ges ofte med plast­net­ting. Stør­re fug­ler som skjæ­re og nøt­te­skri­ke kan øde­leg­ge dis­se og ta med seg inn­hol­det. Gå til an­skaf­fel­se av et sy­lind­risk metallnettingrør til den­ne type fôr. Da kan fug­le­ne hen­ge på net­tin­gen og hakke løs inn­ma­ten. NB! Plast­net­tin­gen MÅ fjer­nes!

<b>Metallnettingrør:</b> Hjelper til å holde de større fuglene unna.
Metallnettingrør: Hjelper til å holde de større fuglene unna. Foto: Roar Solheim

4. Skju­le­sted

Små­fug­le­ne tar gjer­ne med seg et frø og set­ter seg i sik­ker­het i et tre el­ler en busk for å få i seg frø­kjer­nen. Fug­le­ne sit­ter også gjer­ne i nær­he­ten og vars­ler hver­and­re hvis de opp­da­ger fa­rer. Der­for bør fô­rings­plas­sen være ved trær el­ler bus­ker. Lig­ger den for åpent til, kan man ri­si­ke­re at fug­le­ne ute­blir.

<b>Skju­le­sted: </b>Pass på at fuglene har et skjulested. Ligger foringsstedet for åpent til, kan det være at fuglene ikke dukker opp.
Skju­le­sted: Pass på at fuglene har et skjulested. Ligger foringsstedet for åpent til, kan det være at fuglene ikke dukker opp. Foto: Roar Solheim

5. Unn­gå stør­re fug­ler

Man­ge øns­ker å unn­gå at ekorn el­ler stør­re fugl for­sy­ner seg av fô­ret. Løs­nin­gen er å lage bur av me­tall­net­ting. Ru­te­ne i nettingen bør være cir­ka 5 x 5 cm. Fô­rings­auto­ma­te­ne plas­se­res inne i buret. Da slip­per små­fug­le­ne inn, men ikke de stør­re fug­le­ne. En kom­post­be­hol­der av net­ting har kor­rekt net­ting­stør­rel­se og kan kjø­pes ri­me­lig.

<b>Unn­gå stør­re fug­ler: </b>Et bur som dette kan også være et godt tips om man vil unngå at de større fuglene spiser maten.
Unn­gå stør­re fug­ler: Et bur som dette kan også være et godt tips om man vil unngå at de større fuglene spiser maten. Foto: Roar Solheim

6. Unn­gå mat­søl

Man­ge øns­ker fug­le­brett selv om de bor i lei­lig­he­ter over bak­ke­plan, men er redd mat skal falle ned og for­søp­le. Løs­nin­gen er å unn­gå frø. Bruk hal­ve ko­kos­nøt­ter, talg, meise­bol­ler el­ler fett­ku­ler i metallnettingposer. Det­te gir ikke noe merk­bart ned­fall.

<b>Unn­gå mat­søl:</b> Bruk kokosnøtter om du vil unngå merkbart nedfall.
Unn­gå mat­søl: Bruk kokosnøtter om du vil unngå merkbart nedfall. Foto: Roar Solheim

7. Unn­gå mus og rot­ter

Det er en mis­for­stå­el­se at res­ter et­ter fugle­fôr på bak­ken er år­sak til at det kom­mer mus el­ler rot­ter i et be­stemt om­rå­de. Men hvis små­gna­ger­ne fin­nes der fra før, vil det­te kun­ne trek­ke dem til fô­rings­ste­det. Her gjel­der sam­me råd som for lei­lig­he­ter: Bruk fôr som ikke gir ned­fall på bak­ken!

<b>Unn­gå mus og rot­ter:</b> Pass på at fôret ikke faller på bakken, da det kan tiltrekke seg mus og rotter.
Unn­gå mus og rot­ter: Pass på at fôret ikke faller på bakken, da det kan tiltrekke seg mus og rotter.

8. Kan man bru­ke hav­re­gryn og ris?

Det er en ut­bredt vill­fa­rel­se at man ikke skal fôre fug­ler med lett­kokt hav­re­gryn og ris. Det he­ter seg at det­te kan svul­me opp i fug­le­nes mage slik at de dør. Men det fin­nes in­gen do­ku­men­ta­sjon på det­te, så du kan trygt leg­ge ut slik mat.

<b>Kan man bru­ke hav­re­gryn og ris? </b>Det er en myte at man ikke kan fore fugler med havregryn og ris.
Kan man bru­ke hav­re­gryn og ris? Det er en myte at man ikke kan fore fugler med havregryn og ris. Foto: Roar Solheim

9. Frukt som fôr

Ikke alle ten­ker på at frukt eg­ner seg godt som fugle­fôr. Man kan f.eks. dele et eple el­ler en pære i to og feste den med en spi­ker el­ler tre den på en pinne. Frukt er sær­lig bra mat for trost, rød­stru­pe og munk.

<b>Frukt som fôr:</b> Heng ut frukt som epler eller pærer for å fôre fuglene.
Frukt som fôr: Heng ut frukt som epler eller pærer for å fôre fuglene.

10. Frø tiltrekker dompap

For man­ge er dom­pa­pen sel­ve jule­fug­len, som de gjer­ne vil ha be­søk av. Dom­pa­pen er en ty­pisk frø­spi­ser, men kan også be­sø­ke korn­nek. Sol­sik­ke­frø er det bes­te du kan gi den. Be­stan­den va­ri­e­rer mye fra år til år, så du har ald­ri noen ga­ran­ti for at den duk­ker opp.

<b>Dom­pa­pen:</b> Om du vil ha besøk av dompap, bør du legge ut frø eller kornnek.
Dom­pa­pen: Om du vil ha besøk av dompap, bør du legge ut frø eller kornnek.