mye rognebær
Knuser rognebær-myte, men derfor bør du komme deg ut å plukke
Betyr mye rognebær mye snø til vinteren? Neppe, men det kan bety mette og gode småfugler. Sjekk hvorfor du bør komme deg ut å plukke de sure, små røde.
«Se så mange rognebær det er i år. Det betyr at det kommer mye snø i vinter», sa farfar til den unge versjonen av undertegnede for cirka tre tiår siden.
Og siden farfarer som kjent vet absolutt alt i hele universet, var jeg aldri i tvil om at dette stemte. Og den påfølgende vinteren kom beviset: Mye snø (selv om det alltid var mye snø i barndommen, eller?).
Vel, med årene innså man at dette bare er overtro. Likevel glapp det ut av meg her om dagen til mine egne barn: «Se så mange rognebær det er i år. Det betyr at det blir mye snø i vinter … »
Nei da, som politisk korrekt og ansvarlig forelder i 2024 måtte jeg naturligvis moderere meg og si det bare er noe «man gjerne sier», men at det slettes ikke er bevist.
Rognebær og snømengde
Et raskt søk i sosiale medier og på nett viser uansett at rognæbær-og-snø-myten lever i beste velgående blant folk.
Noen steder (ofte Vestlandet) heter det at mye rognebær gir lite snø, mens andre steder (ofte Østlandet) heter det tvert imot at mye rognebær gir mye snø.
En rekke meteorologer, deriblant Trond Robertsen ved Meteorologisk institutt, har imidlertid avvist at myten har rot i virkeligheten.
– Angående rognebærene så er det to motstridende postulater, ingen har klart å påvise statistisk at noen av dem er korrekte, sier Robertsen til klikk.no.
Les også: Sjekk hvilke værmyter som faktisk stemmer
Hvorfor er det mye rognebær i år?
Derimot kan mengden rognebær fortelle noe om hvordan våren og sommeren har vært. Men heller ikke her er det noen fasit, forteller botaniker ved Naturhistorisk museum i Oslo, Kristina Bjureke, til klikk.no.
– Mengden rognebær avhenger av sykluser. I år er det mer rognebær enn på lenge, noe som henger sammen med at det var en svært fyldig blomstring og god pollinering i vår, sier Bjureke til klikk.no.
Hun forteller at det spesielle i år er at mengden rognebær virker å være like stor i flere kanter av landet.
– Jeg har to rognebærtrær i hagen og begge er fulle av bær i år, men da jeg var i Møre og Romsdal i forrige uke, så jeg at det var like mye også der, forteller den erfarne botanikeren.
– Vi vet ikke eksakt hvorfor det er ekstra mye noen år, men det går i sykluser. Rognebærtreet har en litt mer uforutsigbare sykluser enn andre trær som for eksempel bjørk, men siden det er så mye i år, vil det mest sannsynlig bli en mindre blomstring neste år. Trærne bruker opp mye energi som må bygges opp igjen, forteller hun.
(artikkelen fortsetter under bildet - her får du bl.a. råd til hva rognebær kan brukes til)
Les også: (+) I et halvt år drev Einar på havet. Sjokket komførst da han kom hjem
– Frys ned rognebær som fuglemat
De fleste som har forsøkt å spise et rognebær, har fått seg en sur og ubehagelig overraskelse, men heldigvis er ikke den heftige bærhøsten helt bortkastet.
Fuglene elsker nemlig rognebær, forteller Bjureke.
– I dag så jeg gråtrosten for første gang på lenge. De satt og forsynte seg av rognebærtreet i hagen. Jeg pleier å fryse ned rognebær, og legge det ut til fuglene på fuglebrettet midtvinters. Da kommer fuglene, så i år har folk tilgang på mye gratis fuglemat, oppfordrer hun.
Les også: Stable ved riktig: IKKE gjør dette
– Ikke plant det ved store vinduer
Botanikeren forteller at nettopp at det er en god grunn til å ha rognebærtre i hagen.
– Hvis du er så heldig å ha et rognebærtre i hagen, bør du ikke sage det ned. Treet er populært som hageplante og brukes også mye i parkanlegg, fordi det nå er et stort fokus på å velge norske arter. Det er et enkelt tre å «få til», det er vakkert, og det er en god matkilde for fuglene, forteller hun.
Hun advarer imidlertid mot å plante det nær store glassvinduer, og viser til saken der flere hundre sidensvans mistet livet etter å ha flydd inn i glassvinduer i et boligkompleks i Bjørvika i Oslo. Saken ble blant annet omtalt av VG.
En teori, som også Bjureke holder som sannsynlig, var at fuglene ble beruset av rognebær, og dundret inn i glasset.
Les også: (+) Test av fjellsko:Testvinneren koster 6000 kroner
Rognebærgele
Rognebær kan også være matnyttig for mennesker. Noen bruker det til å lage rognebærgele.
– Min mor laget alltid rognebærgelé. Hun plukket de på denne tiden når de var som best og frøs dem ned. Hun ga alltid bærene en natt i fryseren før hun laget geleen. Da blir de litt mindre sure, sier Bjureke
På klikk.no finner du naturligvis oppskrift på rognebærgelé.
– Det er tradisjon for å bruke rognebærgelé til vilt- og lammeretter. Du kan selvsagt også bruke det som dessert, men da er det bedre om den ikke spiller hovedrollen. Den kan for eksempel serveres sammen med vaniljesaus, skriver kokk og tidligere matekspert her på klikk.no, Christopher Sjuve.
I saken opplyses det også om at rognebær er blitt brukt til å: Sette smak på øl, som substitutt for kaffe, å sette smak til likører samt at de er fulle av C-vitaminer.
Kan brukes som medisin
Rognebær, kvister og bark har tidligere blitt brukt som vinterfôr fordi det var næringsrikt og enkelt å lagre. Det kan også brukes medisinsk, skriver NRK.
– Rognebær har blitt brukt både mot vondt i magen, diaré, som vanndrivende middel, febernedsettende og slimløsende, ved hoste, har botaniker Anne-Cathrine Scheen fortalt til NRK.
– Rognebærsaften er vanndrivende mens den tørkede frukten har motsatt effekt. Det kan brukes også i dag, så lenge man bruker den på riktig måte, la hun til.
Urtekildens planteleksikon skriver at rogn (Sorbus aucuparia) har følgende egenskaper og virkning:
Astringerende, antimikrobiell, mildt avførende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, styrkende, hostestillende, sårhelende, svettedrivende, slimløsende, forebygger og leger skjørbuk.
Rognebær er blitt brukt mot skjørbuk, nyrestein og andre nyreplager, gikt, revmatisme, leddbetennelser, heshet, sår hals, hoste, betente mandler, mageonde, diaré, forstoppelse, hemoroider, utflod, sår, feber og smertefull menstruasjon, heter det i leksikonet.
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2024, og sist oppdatert 26/08 2024.
