sjanseløs mot naturkreftene:
«Jeg gravde meg ned og regnet med jeg var trygg. Det jeg ikke visste, var at helvetet bare så vidt hadde begynt»
Kjell-Harald hadde vært våken i 48 timer og var nedkjølt. Han skjønte hva som kom til å skje dersom han la seg til å hvile.
Eventyrer og villmarking Kjell-Harald Myrseth fikk et tett møte med naturens krefter under en villmarkstur i 2018. I denne artikkelen forteller han om sin opplevelse:
Kjell-Harald Myrseth (født 1992)
- Daglig leder i Trapper's Farm. Skribent, hundekjører og eventyrer.
- I januar 2018 ble han overrasket av snøstorm i fjellområdene rundt Alta under en lengre ekspedisjon.
- Vinden var oppe i orkan styrke.
- Han bygde fem snøhuler i en skavl, som etter hvert ble filt ned til det bare var stein igjen.
- Dramaet varte i underkant av to døgn. Til sist lyktes redningsmannskap å hente ham ut.
- Bandvogner og flere skutere med mannskap ble satt inn aksjonen. To skutere havarerte.
Lite er så tilfredsstillende som å overliste naturens vrede med kløkt og klokskap.
Likevel må man være klar over at det går en grense der mennesket ikke har noe å stille opp med mot naturen.
Utstyr rives i fillebiter og blåser bort, og snøskavlene files ned til det bare er stein igjen.
Du kan ikke se dine egne hender i snøkaoset, og du er mer eller mindre sjanseløs. I alle fall uten moderne hjelpemidler utenfra eller uten noen form for skjul.
Det var akkurat det som skjedde meg da jeg i januar 2018 ble truffet av en snøstorm sterkere enn det jeg noen gang har opplevd.
Den slo til på en svært ugunstig plass under forflytting, to dagsetapper unna Alta i Finnmark.
Etter alle kunstens regler gravde jeg meg ned på rutinemessig vis i en solid skavl og regnet med at jeg nå var trygg. Det jeg ikke visste, var at helvetet bare så vidt hadde begynt.
Dette må du tenke på i forkant av turen
I sekken og i toppen av pulken som dras av mine trofaste grønlandshunder, ligger spade, ekstra klær, hodelykt, nødpeiler, termos, mat og alt annet jeg kan få behov for i en fei. Kartet er godt lest, og utstyret er godt vedlikeholdt og testet.
Jeg har lang og grundig erfaring, og føler meg trygg på alt det fjellet skulle utfordre meg på. Så å si alt av vær har jeg hatt hittil på turen, og som regelen er midtvinters, har jeg ligget mang en dag værfast også.
Det eneste som mangler nå er en oppdatert værmelding. Forrige gang var for to uker siden, da jeg sist var innom sivilisasjonen.
Å være godt forberedt er unektelig det viktigste tiltaket som skal til for å unngå å ende opp i en dramatisk situasjon.
I første omgang handler det om alt det du gjør før du legger ut på tur. Med dagens teknologi gjelder dette i høyeste grad også å holde seg oppdatert på været.
Vindretning, vindstyrke, sikt og temperatur er de viktigste faktorene. Finn ut hvilke områder du skal over eller igjennom – hvor du er mest utsatt – om været skulle bli dårlig. Det kan dreie seg om høye pass, store flate områder med lite snø eller bratt og vanskelig terreng.
Hvor er mulighetene for retrett ned i skogen eller til tryggere omgivelser? Finn flere muligheter med tanke på å gå i medvind uansett hvor vinden kommer fra.
Slå aldri camp på en utsatt plass fordi det er godt vær og vakkert. Meldes det sterk vind, så kom deg ned i mer egnet terreng med god tidsmargin og begi deg aldri ut på en kryssing eller inn i et utsatt område om tiden er knapp.
Les også: (+) Skrekkfunn i ødemarken: Hva som skjedde med de ni unge turgåerne er fortsatt en gåte
Hold øynene åpne der du passerer og legg merke til kjennemerker og fine skavler for hulebygging. Vit nøyaktig hvor du er når du etablerer camp og velg plassen med omhu. På fjellet vinterstid skal du se etter le i form av hauger og fjellformasjoner, slik at du har et naturlig le i terrenget.
I tillegg skal du ha rikelig tilgang på snø, både under og rundt teltet, slik at du kan bardunere skikkelig med plugger og lage en stor levegg om nødvendig. Denne bør bygges i en halvsirkel rundt den utsatte siden, være cirka like høy som teltet og ligge rundt tre meter ifra.
Bygges den for nært, kan teltet bli begravd når leveggen samler opp snø. Men uansett må man nå og da ut for å måke og etterse barduner, utstyr og levegg.
Unngå å slå opp teltet på is da overvann kan trekke igjennom over natta selv i mange minusgrader. Vit hvor nærmeste skavl befinner seg, og ha en ferdig plan B og C om noe skulle skje.
Gå eller grave seg ned?
«Flere timer er gått da jeg med ett rykker til idet snøfokket pisker meg i ansiktet. Jeg slår på lykta og oppdager at det er i ferd med å bli et stort hull i taket på snøhula. Er det virkelig mulig?
Raskt tar jeg på meg alt jeg har av klær. Tykke mellomplagg, vindtett bukse, den massive dunjakka mi og tykke votter. Her må det bygges ny hule i en fei!
Ute har jeg store problemer med å puste, sikten er tilnærmet ikke-eksisterende, og jeg må krampaktig holde på spaden for at den ikke skal bli revet ut av nevene mine.
Etter mye slit er hula omsider ferdig, med metertykke vegger og tak.
Men etter et par timer er det på ny hull i taket, og da forstår jeg hva som er i ferd med å skje.
Stormen spiser av skavlen som et utsultet villdyr. Om ikke lenge er det bare stein igjen, og uten ly kommer stormen til å drepe meg.
Jeg utløser nødmeldingen uten et gram tvil i hjertet. Deretter graves hule etter hule for å ha skjul. Alle får samme, triste skjebne. De siste er så små at jeg bare så vidt får skvist meg inn i en klaustrofobisk fosterstilling.»
Det er utrolig viktig å holde hodet kaldt og ta veloverveide avgjørelser selv når tiden er knapp. Derfor bør man ha tenkt over problemstillinger på forhånd, slik at man raskere kommer til et svar.
Selv om alle forholdsregler er tatt, kan man likevel bli overrasket av uvær.
Første dilemma er da ofte knyttet til om du skal gå videre, eller slå leir/grave deg ned. For å gjøre det enkelt bør du derfor operere med kriterier.
Har du utsikter for ly der du er nå? Kriteriene for teltplass er tidligere nevnt. Har du ikke snø nok til å lage en trygg telt-camp, må du se etter en skavl du kan lage snøhule i.
Dette finner du ofte i bekkedaler, i bakkekanter, rundt kampesteiner og lignende. Om du ikke har mulighet for en eller annen form for trygg telting, snøhule eller annen ly, så gå videre.
Løsninger som ikke er langsiktige, vil etter kort tid kjøle deg ned, noe som til sist fører til at du må gå videre uansett før du blir nedkjølt.
Les også: (+) Denne bygningen skjuler et mørkt kapittel i norsk industrihistorie
DRAMATIKK: Grønlandshunden Nuka under nødssituasjonen i 2018.
Foto: Kjell-Harald MyrsethIkke nøl med å be om hjelp
Bruk energien mest mulig effektivt, og om det er mulig, få i deg mat og drikke. Om du må gå, så gå med vinden på utkikk etter annet ly eller å komme seg lavere i terrenget.
Kortere distanser i motvind kan være lønnsomt, men kun om det er fysisk mulig å gå mot vinden, samtidig som at avstanden er kort til hytte eller annet le.
I ukjent eller vanskelig terreng kan «å gå» være en stor sjanse å ta, men også eneste mulighet for å unngå å fryse ihjel. Om du må prioritere hvilket utstyr du tar med videre, så velg først og fremst spade og nødpeiler.
Et annet dilemma er om man skal be om hjelp eller klare seg selv. I utgangspunktet skal man gjøre alt for å unngå å sette seg selv i en situasjon der man får behov for hjelp utenfra. Men har man gjort det, så tilkall hjelp så tidlig som mulig.
Tiden er avgjørende i en nødssituasjon. Tilkall hjelp så snart du forutser at du vil ha behov for hjelp. Ikke vent til du står midt i det verste – og det står om liv og helse.
Ser du ingen rask mulighet for å finne ly eller komme deg i sikkerhet, tilkall hjelp snarest, men start å gå om du ikke kan holde varmen. Mennesker kan overleve så å si alle type værforhold i fjellet. Men vi må ha ly.
Ikke gå deg vill i camp
Når du bygger snøhule, må du prøve å disponere aktiviteten slik at du blir minst mulig svett og våt. Grav raskt til du har en begynnelse der du kan hvile.
Resten av hulen graver du i rykk og napp og i rolig, men effektivt tempo. Legg aldri spaden ifra deg, men kjør den ned i snøen så den ikke blåser bort.
I snøstorm er det også en stor fare å gå seg vill i camp. Gjør du det, kan det være katastrofalt. Når sikten er på det verste, så kan det hende du må bruke tau som er festet inne i teltet/snøhulen, for trygt å finne tilbake, selv om du bare er noen få meter ute.
I mørket kan det også hjelpe om en makker lyser med en lykt i teltåpningen. Man bør også benytte tau for å unngå å miste hverandre under forflytting i snøstorm.
Les også: (+) Guide til isfiske etter abbor: Du skal ha uflaks om det ikke skal bli fangst
Det viktige utstyret
Utstyr er et tema som kan diskuteres i det uendelige. Jeg vil trekke fram noe av det viktigste. Dra aldri til fjells uten spade. Den har du bruk for i nesten alle situasjoner og er det viktigste verktøyet du har med.
Bruk derfor en ordentlig spade og ikke noe spesialdesign som tar minst mulig plass i sekken.
Den må være så solid at det tåler å brekke opp hardpakket snø uten å knekke. Den skal være såpass bred at du får med deg mye snø i hvert tak, ha spisse hjørner til å trampe på, og være av praktisk størrelse. Det er ikke dumt å bringe med seg to (en stor og en litt mindre), og alle som er med på tur må ha minst en spade hver.
Med dagens moderne teknologi vil jeg også anbefale alle som drar langt til fjells, å ha toveiskommunikasjon som går via satellitt.
Værmeldinger som kommer med disse er ikke pålitelig, og bør heller komme i form av meldinger fra en kontaktperson i sivilvisjonen.
Dette gir et mye bedre grunnlag for å ta gode avgjørelser ute i felt. Samtidig skal man aldri være prisgitt denne, og den må aldri bli brukt som en kompensasjon for praktisk erfaring.
Bekledning vil jeg ikke gå så nærme innpå, foruten lue og votter. Begge deler må være varme og vindtette, og dekke alt det som skal dekkes med god margin.
Ikke bruk hansker, bruk votter i en snøstorm.
De må dekke godt over håndleddene og være romslige nok til å tas lett på. Ta dem aldri av utendørs og ha flere par votter og luer.
Ellers er det viktigste å kunne beskytte seg mot vind og kulde. En «vindduk» eller «stormpose» vil jeg kun delvis anbefale.
Dette er noe man kan bruke i korte pauser som beskyttelse mot vær og vind. I snøstorm derimot, er dette ingen kurant løsning på problemet, og den er dessuten svært uhåndterlig i sterk vind.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Viktige punkter i en nødssituasjon
- Hold deg mest mulig tørr, varm og i le av vind.
- Ta aldri av vottene utendørs.
- Har du ikke ly, gå videre og hold deg i bevegelse.
- Gå med vinden i ryggen.
- Prøv å forutse hva som vil skje.
- Om nødvendig, tilkall nødhjelp i tidligst mulig fase.
- Velg en solid og praktisk spade.
- Spar på energien. Ikke bruk kreftene unødvendig.
- Iverksett handlinger i tidlig fase.
- Vit at de fleste store og lette gjenstander vil være svært uhåndterlige i sterk vind.
- Bruk tau i leir om sikten er dårlig for å unngå å gå deg vill. Det samme gjelder for å ikke miste hverandre under bevegelse.
- Gå på do!
Måtte krype i sirkel
Det heter seg at får man bygget en snøhule, så er man berget. Flere ganger tidligere har jeg fått erfare det.
Nå derimot, etter å ha bygd fem snøhuler som alle har blitt filt bort, har jeg måttet innse at dette ikke er sant hvis været er på sitt verste. Jeg krøker jeg meg ned inntil hundene i et mislykket forsøk på å få ly.
Nå og da må jeg opp å krype i sirkel. Ikke for holde varmen, men for å opprettholde frysingen. Hver gang, kort tid etter at jeg legger meg ned, slutter jeg å fryse og sovner nesten av.
Dette behaget skremmer meg opp i bevegelse igjen og igjen. Jeg er fullt klar over hva som er i ferd med å skje. Jeg har vært våken i 48 timer og er nedkjølt og er utslitt. Så med ett skjer det utrolige. Plutselig får jeg et sterkt lys i ansiktet, og noen roper «her er han!»
Jeg hadde for lengt gitt opp å få hjelp i det dårlig været. Men så, når jeg behøver det som mest, kommer redningsmannskapet seg omsider fram. De har lett i en 10 meters omkrets rundt meg i 30 minutter før de fant meg. Og verken jeg eller hundene har merket det. Hadde de kommet litt senere, hadde jeg begynt å gå.
Jeg har aldri hørt noen oppleve at vinden har slipt ned en solid snøskavl – samt fem snøhuler – under en og samme storm.
I alle fall ikke fra noen som har overlevd det. Men forklaringen er grei nok. Med sterk nok vind, og med en, om enn så liten dreining av vindretningen, files alle løse gjenstander bort med tiden.
Landskapet forvandler seg som i en sandstorm i Sahara.
Til det vil jeg bare si én ting; Hvis den første solide snøhulen din kollapser, vil de andre det også. Bruk heller energien din på å gå og finne en ny plass. Prøv å forutse hva som kommer til å skje og planlegg flere steg fram i tid.
Les også: (+) Erik Dokken er stilt overfor sitt livs dilemma. Velger han feil, kan det bety døden
Gå på do!
Til sist vil jeg ta opp noe som kanskje er litt tabu. Det blir i alle fall ikke snakket mye om, selv om det er utrolig viktig.
I en langvarig snøstorm vil du før eller siden måtte på do, enten du ligger i telt eller i ei trang snøhule. Hva enn du gjør i en slik situasjon, og uansett hvordan du gjør det, ikke vent i det lengste.
Du risikerer faktisk å pisse eller å drite på deg, og det vil gjøre en ille situasjon mye verre. Gjør fra deg i kuldegropa, eller i en fordypning i snøhula.
Dette innleggett er basert på egne erfaringer fra et utall snøstormer på fjellet, fra denne aktuelle nødssituasjon her og fra flere hundre timer med tenkning, visuell rekonstruksjon og evaluering.
Ut ifra erfaringen, teknologien og utstyret jeg hadde med under stormen i 2018, har jeg vanskelig for å si at jeg kunne ha gjort så mye annerledes. Jeg lever, og jeg velger å si at det er beviset på at jeg gjorde det aller meste riktig.
Likevel ville jeg ikke handlet på samme måte i dag, og dette går hovedsakelig på ett klart punkt, og ett mer diffust.
Med dagens teknologi i form av toveiskommunikasjon, drar jeg aldri mer på langtur i vinterfjellet uten en slik dings. Det bør ingen.
Enveiskommunikasjon er ikke bra nok når det finnes toveiskommunikasjon. Det er dyrt, men verdt hver krone. Oppdatert værmelding er hovedgrunnen.
Det andre, mer diffuse punktet, er jeg mer usikker på.
«Skulle jeg begynt å gå da den første snøhula kollapset?»
Det var en nærmest umenneskelig påkjenning å bli for å bygge hule på hule for å overleve, både fysisk og mentalt. Om ikke redningsmannskapet hadde kommet da de gjorde, ville og måtte jeg ha begynt å gå for å unngå å fryse ihjel.
I så fall burde jeg ha gått mye tidligere mens jeg hadde mye mer energi på lager. Men det ville vært en stor sjanse å ta, og det hadde blitt vanskelig å finne meg for dem som lette. Ville jeg i så fall ha funnet annet ly og overlevd?
Det får jeg aldri vite. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg overlevde på grunn av mine valg, på grunn av nødpeileren jeg hadde med og på grunn av et dyktig hjelpemannskap som aldri ga opp.
En uvurderlig kombinasjon av erfaring, teknologi og hjelp utenfra.
