RYPEJAKT
Rypejakt-minnet jeg vil huske for resten av livet
Idet den første rypa går i bakken, hopper en ny fjellrypestegg opp på steinen. Kan det bli doublé?
Pulsen min slår hardt der jeg ligger på magen og nistirrer gjennom kikkertsiktet, drøyt hundre meter nedenfor den store, irrgrønne steinen som stegg nummer to akkurat hoppet opp på.
En tanke slår meg: Kan det være den samme rypa som jeg nettopp skjøt på? Men nei, jeg så tydelig hvordan den første fuglen stupte framover da jeg fyrte av skuddet. Dette må være en av de seks andre rypene som jeg så lande her.
Og ganske riktig, litt lenger ned i ura ser jeg enda et par rypehoder bevege urolig på seg.
En opplevelse du vil huske for resten av livet
Steggen som har hoppet opp på steinen, strekker hals og snur hodet fra den ene siden til den andre. Nå har jeg trolig ikke mer enn noen få sekunder på meg før rypene letter!
Jeg trekker pusten dypt, og i brøkdelen av et sekund kommer jeg til å tenke på noe pappa sa til meg for snart 15 år siden: – Doublé er en opplevelse du vil huske for resten av livet.
Jeg må ha vært tretten år den gangen. Kanskje var det aller første gangen jeg var med pappa på jakt som tilskuer. Jeg husker godt hvordan de to rypene lettet og fløy nedover fjellsiden, og hvordan børsa til pappa smalt først en gang, og så en gang til. Begge rypene seilte videre.
Bomskudd, tenkte jeg, men pappa hadde fulgte rypene med blikket. Nå pekte han på ei steinur en halv kilometer lenger bort, og mente vi måtte bort dit for å lete.
Vi lette rundt i den ura i nærmere en time.
Da vi til slutt fant dem, lå de med et par meters mellomrom, ganske nøyaktig der pappa sa at de hadde falt.
Selv har jeg aldri klart det samme med hagla, men med rifle og lyddemper har jeg flere ganger opplevd at rypene letter etter det første skuddet, for så å lande på nytt innenfor skuddhold.
Les også (+): De beste jegerne bruker noen av de samme teknikkene som idrettsfolk.
Min første doublé
Det mest tankevekkende er likevel en episode som inntraff på knallhard novemberskare for et par år siden. Da klarte jeg å snike meg innpå et par kritthvite ryper som satt og nøt sola.
Om de ikke så meg i den knallblå jakka mi, må de i hvert fall ha hørt meg på skaresnøen. Likevel forholdt rypene seg rolige.
Da jeg skjøt den ene, så ikke den andre ut til å bry seg om at kompisen nettopp hadde falt over ende.
Dermed ble det min første doublé.
Denne høsten forventer jeg ikke å få den samme muligheten. Jeg starter dagen med hagle og støkkjakt i meterhøyt småkjerr. Det er flott rypeterreng, men da jeg tar lunsjpause, har jeg ikke sett mer enn fire liryper. Det er som ventet etter de svært pessimistiske rypetellingene tidligere i år.
Derfor bestemmer jeg meg for å klatre opp i høyden for å lete etter skarven.
Oppe i høyden tar det ikke lang tid før et kull med sju fjellryper letter – typisk nok – like utenfor haglehold. Gjennom kikkerten ser jeg likevel at de lander i ei steinur noen hundre meter lenger bort.
Uten å slippe rypene av syne, merker jeg meg noen kjennetegn i terrenget for å vite nøyaktig hvor rypene sitter. Erfaringsmessig er dette svært viktig. Nå er det nemlig på tide å prøve rifla jeg har båret med meg i sekken i hele dag.
Les også: (+) Minutter etter at bildet er tatt tar rypejakta en dramatisk vending
Trodde jeg mistet sporet av rypene
Jeg legger fra meg sekken og tar rifla i den ene hånden og kikkerten i den andre. Et høydedrag i terrenget gjør at jeg kan gå fullstendig i skjul for rypene til jeg befinner meg like under ura hvor jeg tror de sitter.
Så begynner jeg å åle meg oppover mot toppen av den lave åsen jeg skjuler meg bak. Forsiktig løfter jeg hodet, og der ser jeg steinura jeg har merket meg – men ingen ryper.
Hjertet mitt synker som en stein. Har jeg tatt feil av terrenget? Sittende på kne begynner jeg å granske steinura med håndkikkerten, men alt jeg ser, er gråstein. Tvilen brer seg. Var det ikke her fuglene landet likevel?
Jeg fortsetter å saumfare steinura, og plutselig ser jeg den – en stegg som sitter på en stor stein og beiter rolig.
Den har nok ikke sett meg.
- Fjellrype og lirype har jakttid fra 10.09 til 28/29.02. Unntak er Finnmark og Troms fylker og Narvik.
- Ballangen og Evenes kommuner, samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke har jakttid fra 10.09 til 15.3.
Forsiktig lirker jeg fram rifla, tar anlegg og forsøker å puste rolig. Jeg tar meg god tid. Så klemmer jeg av skuddet.
Les også: (+) Jeg skal aldri ha en påskrudd mobil med meg på jakt igjen. Noensinne
Rype nummer to hopper opp på samme stein
Jeg registrerer at rypa går i bakken, men ikke før jeg har tatt ladegrep og lagt et nytt skudd i kammeret, så har en ny rype hoppet opp på nøyaktig den samme steinen.
Jeg må skyte raskt, men skytetreningen har gitt meg selvtilliten jeg trenger, og uten å nøle, klemmer jeg av skudd nummer to.
Denne gangen er det ingen tvil. Rypa kaster den ene vingen i været og slår kollbøtte. Gjennom kikkertsiktet ser jeg at den blir liggende urørlig på bakken. Vel oppe ved den store steinen ser jeg at begge rypene ble liggende med kun en halvmeters mellomrom.
Når skarven er så «snill» som i dag, virker det enkelt å jakte med rifle. Dagen etter får jeg likevel en påminnelse om hvorfor jeg liker denne jaktformen så godt.
Da har tåka festet seg i fjellheimen, og jeg må bruke alle triksene jeg kan for i det hele tatt å komme på skuddhold. 
Les også (+): Syv god råd: Slik lurer du reven
Denne saken ble første gang publisert 17/09 2020, og sist oppdatert 28/01 2022.