ØRRETFISKE
Slik tar du ørreten utenfor kastelengde
De fleste ørreter tas med tradisjonelt utstyr ved at vi kaster fra land med flue, mark eller sluk i enden av snøret. Her får du tips om hvordan du med litt modifisering av utstyret – eller utradisjonelle metoder – kan nå ørret som står utenfor normal kastelengde uten å bruke båt.
Vanligvis rekker vi ut til ørretens standplasser ved tradisjonelt fiske med stang fra land. I noen fiskesituasjoner kan vi likevel ønske å komme lenger ut enn dit det vanligvis er mulig å kaste fra land.
Det kan være at det er langgrunt, eller at ørretvakene røper at fisken oppholder seg for langt ut til at vi kan nå den uten båt eller flytering.
Ikke sjelden står vi bare litt maktesløse på bredden uten å nå helt ut til grunnen eller go'plassen der ørreten står.
Hva kan vi gjøre i en slik situasjon?
Å bruke finjustert haspelutstyr med kastedupp er en løsning. Med ei stang på gjerne 10–13 fot med lang aksjon og en relativt tung dupp, kan både flue, mark og en liten, lett wobbler, sluk eller spinner kastes utrolig langt.
Fluorkarbon fortom: Ligner på vanlig sene, men har den egenskapen at synligheten i vannet er liten.
Multiline: Multifilament, fiskesnøre bestående av mange syntetiske fibre som er spunnet, flettet eller på annen måte satt sammen. Er veldig sterkt i forhold til tykkelsen. Strekker seg lite. Svakere for gnissing/slitasje enn vanlig sene. Brukes til spinnfiske (haspel og multiplikator), havfiske med mere.
Multiplikator-snelle: Snelle der snøret går direkte inn på spolen, i motsetning til haspelsnelle der det går via en bøyle. Spolen på multiplikatorsnella snurrer rundt i kastet og ved innsveiving, mens haspelsnellespolen står stille.
Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider
Tynn line
Med ei tynn multiline på haspelsnella blir friksjonen mot spolekant og stangringer minimal, og kastelengden kan bli formidabel. De fleste multiliner har høy nok bruddstyrke til at vi kan ta inn stor ørret med 0,10 mm linetykkelse eller tynnere uten problemer, bare fisken kjøres fornuftig.
I vassdrag med uryddig bunn som store oppstikkende steiner, vil fiske med slikt utstyr kunne være et sjansespill. Det samme gjelder på fiskeplasser med strøm, der ørreten får ekstra hjelp hvis den gjør utras medstrøms. Uansett er det lurt å bruke sterk fortom av fluorkarbon eller (mono) sene.
Fortommen bør være noe lengre enn stanga og ha bruddstyrke så den tåler å ta imot sjokket når vi kaster med full styrke for å nå langt ut. Knuten mellom fortom og multiline bør strammes hardt til og med korte tamper.
Dobbel uni-knute eller albrightknuten er gode alternativer. Dessuten er det lurt å legge på en dråpe lim. Sørg for at det ikke legges på så mye lim at størrelsen på knute med lim økes. Det er viktig at overgangen mellom snøre og knute blir jevn, slik at det ikke blir mye friksjon mot spole eller stangringer i kastet.
Les også: (+) Slik får du mer ørret: Disse to faktorene har alt å si
Unngå snøresurr
For å hindre at kraften i kastet gjør at det fyker av gårde en snøretjafs fra spolen på haspelsnella, bør kastelengden i starten være moderat, slik at vi får testet utstyret gradvis.
Dessuten bør det brukes ei snelle som fordeler og legger snøret jevnt opp på spolen. Her er vanligvis dyre sneller best. Det er dessuten lurt å holde stanga vinkelrett i forhold til kasteretningen ved innsveiving. Da vil friksjonen gjøre at snøret legges hardest mulig opp.
I hendene på en erfaren kaster er ei finjustert multiplikatorsnelle også et godt alternativ for å oppnå lange kast med vekter på 20–30 gram. Du opplever da ingen problemer når knuten til fortommen raser ut, men bør være påpasselig med å kaste i en jevn bevegelse så ikke snøret reiser seg fra spolen og gir surr.
La vind og strøm jobbe
En fiskemetode som er svært utbredt, er å fiske med mark og dupp, i mange tilfeller passivt som utsett. Det skjer vanligvis med haspelutstyr, og gjerne med en relativt stor og lett synlig dupp.
Utsett brukes av noen mens man koser seg ved bålet eller spiser, og kanskje mens man sover. Der det er tillatt, blir det også ofte satt ut to eller tre stenger.
Meitefiske med dupp kan også være svært spesialisert og nøye gjennomført. Dyktige meitefiskere bruker det ypperste av utstyr, med blant annet litt lange stenger for å kunne ha lang avstand mellom dupp og krok. Det brukes også blant annet nappvarslere med lyd og lys på jakt etter ørreten.
Utsett kan ganske enkelt bestå av en krok agnet med mark, hengende kanskje en meter under duppen.
Ved denne fiskeformen er det viktig at kroken ikke er særlig stor, gjerne i størrelse 8 eller 10, fordi fisken skal kroke seg selv. Dessuten bør ikke krokspissen være dekket.
De fleste har opplevd at duppen ligger helt inne ved land etter at utsettet har stått ute en stund. Oftest er det vinden som dirigerer, noen ganger strømmen. Derfor bør utsett ikke settes i motvind, men kastes ut fra odder eller på steder der vinden fører det utover.
Det er lurt å vente litt etter at kastet er gjort, slik at en ser hvordan duppen og snøret driver. Noen ganger er det overraskende hvordan strømmen kan styre mer enn vinden.
Når det er litt vinddrag på vannet, kan vi dra nytte av å ha multiline på snella. Denne er så lett at den knapt synker i vannet. La bøylen på snella være slått over, eller legg ut ekstra line på stranda eller en stein der stanga er montert fast.
Hvis vinden tar litt tak, vil kraften fra overflatevannet og bølgene trekke ut snøre så du etter en stund fisker langt utenfor kastehold. Dette fungerer også med sene hvis den ikke er for tykk.
Dapping
Ganske få norske fiskere har mye erfaring med dappingmetoden, som først og fremst brukes i medvind under flue-fiske. På innsjøer i England, Irland og Skottland har metoden lang tradisjon under båtfiske, men den kan også være nyttig om du står med støvlene på landjorda.
For å kunne gjennomføre denne fiskeformen må det være tydelig vinddrag i lufta. Vinden fører med seg snøret ut over vannet, slik at fluene på fortommen danser på overflaten og frister ørreten.
Til dappingfiske brukes det tradisjonelt lange og ofte tunge stenger helt opp i 18 fots lengde. Lengden gir den store fordelen at vinden får tak i mye snøre og dermed fører fluene langt ut, og at de lett kan styres på vannet. Å kjøpe ei stang spesielt for dappingfiske er neppe aktuelt for mange norske fiskere, men vi kan for eksempel finne fram ei gammel, lang teleskopstang eller ei tohånds fluestang.
Stanga kan utstyres med fluesnelle eller haspelsnelle. På snella kan det være montert ei lett multiline, helst med en relativt kort fortom av monosene eller fluorkarbon.
Dappingfiske er velegnet på dager når fisken tar store insekter som stankelbein og vårfluer på overflaten. En eller to opphengere kan knytes på fortom som er festet ovenfor endeflua. Når line og fluer har blåst ut og landet på vannet, kan disse til en viss grad styres med stangtoppen så de danser fint på vannet.
I tillegg til å dappingfiske fra båt, er det naturlig å gjøre det fra odder, høye steiner og andre steder der vinden tar tak. Prinsippet ved dappingfiske kan også benyttes under markfiske med liten krok og en meitemark på noen få centimeter.
Les også: (+) Røya er vanskeligere å fange enn ørreten — disse fargene kan lokke den
Gå en tur
Særlig når fisken er litt forsiktig og kanskje ikke vil ta sluk, kan du benytte en metode som kan brukes der det er mulig å ta seg greit fram langs land. Dessuten må du finne ei vik eller enden på et vann som er litt spiss og ikke er bredere enn opp mot et par hundre meter.
Metoden egner seg best når du har flue eller markkrok i enden av snøret.
Om du er alene, så fest først håndtaket på stanga godt ytterst på en odde. Stikk den ned i et hull eller mellom noen steiner helt ute ved vannkanten. Stangtuppen må pekte rett opp eller litt ut mot vannet.
Det er en fordel med multiplikatorsnelle fordi det da blir minst snøretvinn, men still uansett snellebremsen litt løst.
Er dere to, står den ene med stanga på en odde. Den andre tar tak i kroken, trekker ut snøre og går langs land rundt vika eller til andre siden av vannet. Er dere to, slippes kroken når nesten alt snøre på snella er dratt ut. Er det bare en fisker, festes kroken løst i et blad, et strå eller en tynn kvist ved vannkanten, slik at den vil løsne greit ved litt drag.
Mark eller flue uten søkke synker ganske sakte, så innsveivingen kan skje ganske sakte, men gjerne litt rykkvis. Med så mye line som opptil hundre og femti meter eller mer ute, er det lurt å gi litt kraftig tilslag når fisken biter for at kroken skal feste seg skikkelig.
Samarbeid mellom to fiskere
Er vi to fiskere som samarbeider, kan det noen ganger være mulig å nå flere ganger så langt ut som ved vanlig kasting. Forholdene må ligge spesielt til rette for at denne fiskemetoden skal kunne gjennomføres.
Vannet må ikke være bredere enn at begge har snøre nok til å nå over, eller det må finnes ei vik som ikke er bredere. Dessuten må det gå an å gå langs vannkanten uten å bli hindret av for mye trær eller vanskelig terreng.
Metoden går ut på at to fiskere med haspelutstyr kobler sammen snørene og går mot hver sin side av vika eller på hver sin side av vannet mens det slippes ut snøre.
Det kan fiskes med egnet markkrok, flue, sluk eller wobbler i en fortom som henger ned fra en svivel der de to snørene er festet i hverandre. Fortommen kan være inntil et par meter lang.
Fiskerne må holde lina strammest mulig, og det er en fordel med multiline. Ved mark eller flue på fortommen går de to sakte langs bredden. Fiskes det med wobbler eller sluk, kan det være like greit å stå stille mens den ene sveiver inn og den andre gir etter, inntil de bytter.
Det er vanskelig å gi tilslag når man fisker slik, og brukes det mark bør ikke krokspissen dekkes. Straks en av de to merker at det biter, gis det varsel med rop til den andre. På forhånd er det avtalt hvem som slakker av og hvem som sveiver inn fisken. Avtalen kan være at de to sveiver inn annenhver fisk som biter.
10 uvanlige fisketips
1. Ta med utstyr for en av de beskrevne metodene når du opplever eller ser på værmeldinga at det blir mye vind.
2. Om det er fralandsvind og du ikke har stang, men snøre/snelle og markkrok eller flue, eller vil nå ekstra langt ut: Knyt en fotballstor ballong i snøreenden og en egnet markkrok, mormyshka eller ei flue i en fortom på minst et par meter. La vinden blåse ballongen utover vannet, og gå eventuelt langs land mens et område avfiskes.
3. Bruk dappingmetoden etter å ha sneket deg forsiktig fram mot utvidelser og dype partier i stilleflytende bekker som går i myr. La flua dale ned på overflaten uten kastebevegelser som gir vibrasjoner i myra og skremmer ørreten.
4. Vadestøvler eller vadebukse er gode hjelpere når du vil nå ekstra langt ut. Gå sakte og unngå at steiner undere støvlene lager lyd, da det lett skremmer ørreten.
5. Bruk vadestav eller spikk en trestokk til hjelper for å gå trygt og stødig når du vader, særlig der det er glatt på bunnen.
6. En teknikk som øker kastelengden når det er fralandsvind, er å vinkle kastet høyere enn vanlig. I kraftig vind kan dette være en hjelp både for haspel- og fluefiskeren. Vent gjerne på et kraftig vindkast før du kaster. I noen tilfeller kan vinkelen i kast med spinnutstyr økes til opp mot det dobbelte av vanlig.
7. Satellittbilder på Google Maps eller dybdekart viser i noen tilfeller godt hvor det er grunner i vann. Merk deg hvor disse er, og benytt en av de beskrevne metodene for å nå ut til grunner utenfor kastehold.
8. For å kaste ekstra langt: bruk en lang og akselererende svingbevegelse med stanga, og hold stanga pekende nøyaktig i kasteretningen mens snøret fyker ut for å minske friksjonen mot stangringene.
9. Om du er ute i båt eller kano, og skal legge til land for å spise eller hvile, kast ut dupp og mark mens du fortsatt er langt utpå. Slipp ut snøre så utsettet blir liggende langt fra land.
10. Ekstra lange kast med sluk oppnås med sildesluker med kompakt og langstrakt kroppsform.
