Knekk røyekoden med «isfiske» på sommerstid

Denne saken er skrevet av Stig Werner, som er en erfaren og ivrig sportsfisker. Han har oversatt flere bøker om fiske og har også skrevet flere selv.

Jeg har opplevd å være på tur i fint sommervær og få masse fin ørret, men etter en resultatløs fiskeøkt i et godt røyevann i nærheten, måtte vi innse at det ikke er samsvar mellom bettperiodene til røye og ørret. De fordrer ulike tilnærminger.

Vi byttet til andre fiskesaker og endret strategi. Etter en stund løftet vi den første røya jublende på land. Ytterligere to fine fisker tok følge i timen som fulgte. Vi hadde knekt koden for sommerrøye, i hvert fall for denne dagen.

Og kodeordet? Det var «dyptfisket maggotagnet krok», som ble fisket sakte rett over bunnen. Verre var det ikke.

Finn fisken

Finnmark, Troms og til dels Nordland og Nord-Trøndelag har mange vann med gode røyebestander som er enklere å komme i kontakt med om sommeren. Vær- og temperaturforholdene nordpå gjør røya mer aktiv, og den kan fiskes mer på «ørretvis» enn lenger sør.

På Øst- og Vestlandet kan det være en utfordring å finne aktuelle røyevann om sommeren, men de finnes, og er du på rett sted til rett tid, kan du oppleve et meget spennende fiske.

Røye og ørret tilhører begge laksefamilien, men lever og oppfører seg forskjellig.

Røye er tilsynelatende mer «humørsyk» enn ørret, og bettperiodene er ofte kortvarige, men intense. Der ørreten gjerne vaker flittig i vanntemperaturer mellom 15 til 18 grader, foretrekker røya vann mellom 10 og 14 grader.

For å komme i kontakt med sommerrøye må man fiske der den befinner seg. Utfordringen er at røya kan befinne seg på ulike steder, avhengig av om det lever kun røye i vannet, eller om den lever i samhørighet med ørret.

I et rent røyevann har ikke røya fiender i form av fiskespisende ørret, og har heller ikke andre konkurrenter. Røya kan derfor i større grad utnytte vannets totale matfat, kaldt vær og endringer i vanntemperaturen til å besøke områder den normalt ikke ville gjort om det fantes ørret der.

I vann hvor røye og ørret lever i sameksistens, befinner røya seg ofte lenger ut og dypere i vannet, ettersom konkurransen om næringsdyr er størst nær land, og risikoen for å bli spist eller jaget bort er større.

I tillegg finnes det kaldeste vannet nær bunnen på dypet om sommeren. Slike forutsetninger gjør større vann med røye og ørret til reale utfordringer, og man må tilpasse fiskemetodene.

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Slukhals

Slukfiske etter røye kan være effektivt. Røye oppholder seg i kaldere vann på dypet, og følgelig bør sluken presenteres der.

Til dypt fiske i store vann må sluken nå godt ut i vannet og synke raskt til bunns. Her kan sildesluker oppimot 35 gram fiske dypt der røya jakter.

Dernest har farger på sluken betydning. På dypt vann absorberes varme farger først, altså rødtoner, som gjerne er førstevalget til røyefiske.

Fluoriserende rødt og oransje synes svært godt i dypet, og kan derfor erstatte mattere rødfarger. Kalde blå og grønne farger kan trenge flere titall meter ned, og bør også forsøkes.

På dypet er det viktig å fiske sluken nær bunnen. Under innsveiving vil sluken stadig stige og avfiske de midtre vannmasser, der det sjelden er særlig aktivitet.

Det er derfor ikke nok med en tung sluk for å holde dybde. Sluken bør få synke på stram sene, dvs. at haspelbøyen slås ned, helt til sena ligger slapp på vannflaten. Sluken vil nå løftes mindre under innsveiving og kan enklere fiskes langs bunnen.

Les også (+): Norges største test: Ørretslukene som virker

Fisk aktivt!

Ta noen omdreininger på snella samtidig som stanga dras jevnt på skrå oppover i innsveivingsretningen. Da stiger sluken i vannet.

Deretter tar du en lengre pause, der stanga føres sakte tilbake på stram sene til utgangspunktet, i takt med slukens dykk mot bunnen. Dette er viktig for å registrere et eventuelt napp under synkeintervallet.

Innsveivingen starter på ny når sena blir slapp og sluken har truffet bunnen. Start med et pådrag for å kroke ei eventuell røye som angriper sluken idet den skyter fart framover i vannet.

I mange store vann er båtfiske tillatt, og det er et flott hjelpemiddel for å komme seg utpå. Da kan man dorge på dypet med tyngre sluker, eller på tilnærmet vis isfiske vertikalt med isfiskeredskaper.

Om røya generelt ser ut til å gå høyt i vannet eller på grunnere vann, og kanskje også vaker, vil skjesluker fiske bra, ettersom de naturlig går høyere i vannet og dermed kan fiskes saktere.

Under slike forhold er det variert innsveiving i vannoverflaten som gjelder. Slukene kan ha innslag av røde eller oransje fargetoner.

En variant av slukfiske kan være å fiske med en mikrowobbler, som er en liten, naturlig imitasjon av byttefisk.

En slik pilende byttefisk kan være det som trigger jakt- og hogginstinktet til røya. Imitasjoner i naturtro farger og mønstre kan fungere bra, men også sterke eller grelle farger bør forsøkes.

Mikrowobblere ser ut til å fungere best i rene røyevann og på grunne områder.

Les også (+): Slik leser du en ørret-elv: Derfor står det trolig fisk ved disse steinene

Fluefiske

Under vakaktivitet kan røya tas med flue­stang. Utfordringen er å finne ut hva som står på menyen.

Ofte er det store konsentrasjoner av enten myrdøgnfluer, mygg, knott eller fjærmygg som lokker en røyestim opp i overflata, og imitasjoner av disse bør ligge i flueskrinet.

Ved enkelte spredte vak bør man forsøke å finne ut hva som frister, for så å presentere en tilnærmet imitasjon av insektet. Om det ikke fungerer, vil fluer i svart, hvitt eller rødt kunne tirre røya til å ta.

Vaker fisken langt ute, kan man forsøke dupp og flue. Metoden fordrer haspelutstyr og er en kombinasjon mellom tung dupp for at agnet skal komme ut – og lett flue for at agnet skal oppholde seg i vannoverflata.

Dupp og flue fiskes enten med en fortom fra duppen med ei flue festet i fortomsenden, eller ved å feste én til tre fluer på opphenger(e) ovenfor duppen.

Begge metoder kan fiske effektivt. Fluevalget bør bestå av fluer som røya vaker på, eller provoserende utgaver i sterke farger.

Les også (+): Tørrfluefiske tar en dag å lære – et liv å mestre

Naturlig agn

Røye kan tas på naturlig agn som mark, maggot, fjærmygg, veamark og rogn. Fiskemetodene er ganske like som til ørretfiske, men generelt bør man bruke mindre kroker, fordi røye oftere er småspist og kresen, samt at den har mindre gap.

Det enkleste er å feste et par–tre splitthagl 20–50 cm over krokøyet, for så å agne kroken og kaste ut.

Det enkle takkelet vil nå synke til bunns. La det ligge et minutt eller to, stram opp og løft takkelet litt innover, før det får synke til bunns igjen.

Du registrerer napp ved små bev­ringer i sena før den strammes og drar utover.

En effektiv duppmetode er å la dupp og et søkke med hull gli fritt på sena. Altså hviler søkket oppå krokøyet. Kroken agnes, og takkelet kastes ut og daler sakte mot bunnen.

Agnet bør får ligge i ro ett minutts tid og sveives deretter sakte, så det løftes i vannlagene før det får synke til bunns igjen. Slik avfiskes kastet.

Om røya virker lettskremt og kresen, kan du fiske ultralett med kun en liten krok agnet med et naturlig agn.

Mest spennende er det å fiske på eventuelle vak nær land, eller der fisken kan skimtes ved bunnen, for eksempel i klare fjellvann. Her er forsiktig tilnærming svært viktig. Vipp det lille agnet ut og la haspelbøylen stå oppe, mens agn og krok synker sakte. Ofte er det alt som skal til.

Er det ingen reaksjon, bør agnet sveives sakte, for så å stoppe. Slå opp bøylen på snella og la agnet på ny synke til bunns. Slikt ultralett fiske fungerer også fint i elver og i strømmende os.

«Isfiske» om sommeren

De fleste røyer blir generelt fisket i kaldt vann under isen, med redskap tilpasset isfiske. Men det som fisker effektiv på isen, kan også fiske godt i åpne sommervann. Det gjelder bare å modifisere og tilpasse seg forholdene.

Én variant av slukfiske er å benytte en røyeblink som er utviklet for et vertikalt fiske på isen. Dens konkave utforming gir den en særpreget gange i vannet, som kan lokke røye.

Røyeblinken kan derfor slukfiskes med fortom. Fortommen kan agnes med mark, maggot, veamark eller fjærmygglarver.

Mest effektivt er det å fiske langs bunnen, for så å legge inn en pause der blink og fortom synker og legger seg på bunnen.

Ofte er det når agnet ligger i ro at røya napper. Gjør et drag i stanga når innsveivingen fortsetter, slik at en eventuell fisk krokes.

Et annet isfiskeredskap er lysblink, som kan fiskes i kompaniskap med røyeblink. Lysblinken træs først inn på sena, før røyeblinken knytes fast.

Nå vil takkelet i tillegg til forførende gange og naturlig agn lokke ekstra mye med korte og jevne lysblink. Du vil også kaste lenger på grunn av økt tyngde. Lysblinker kommer i ulike farger, men røde, oransje og grønne har vist seg mest effektive.

På dager da fisket er tregt, står ofte røya i ro ved bunnen. Da kan en liten mormyshka være redningen.

Mormyshkaer kommer i ulike former og farger og agnes med noen maggot eller litt mark. Med lett utstyr kan den lille fristelsen slukfiskes langs bunnen. Sveiv aktivt og variert, og legg inn små stopp i innsveivingen, for ofte er det i fallet at røya angriper.

Et annet alternativ er å kombinere en kastedupp med røyeblink eller mormyshka. Tre først duppen inn på sena og la den gli fritt. Ingen stoppknuter.

Fest røyeblinken, agn kroken og kast ut. La haspelbøylen stå oppe, så sena renner gjennom duppen og blinken synker til bunns.

Slå ned bøylen og løft stanga høyt, slik at sena står i direkte kontakt med duppen uten å berøre vannflaten. Sveiv så sakte innover med stram sene, legg inn små stopp av og til, og pilk rolig med stangtuppen.

Blinken vil nå fiske rett over bunnen, og med direkte kontakt har du god følsomhet.

Samme metode kan brukes ved å erstatte røyeblinken med en mormyshka.

Les også (+): Av og til kan det lønne seg stort å tenke smått

Aktuelle røye­vann sørpå

Oslo: Elvann, Langvann og Trehørningen har fin røye på oppimot åtte hekto. God mulighet for flott røye i slutten av mai. Store mengder små myrdøgnfluer klekker, og røyestimene vaker som besatt.

Akershus: Øyangen i Hurdal har en fin røyebestand, og enkelte blir store.

Vestfold: Ebbestadvannet i Svelvik. Her er det en forholdsvis stor bestand.

Rogaland: Storamos i Hå kommune har en brukbar bestand av røye.

Hordaland: Skogseidvannet i Fusa kommune har kjempestore røyer. Vangsvatnet på Voss har mange små.

Telemark: Totak og Møsvatn er store vann i Rauland og ved foten av Hardangervidda. For det meste steikefisk, men flotte eksemplarer finnes.

Buskerud: Rødungen i Ål kommune. Grei bestand av fisk opp mot 500 gram.

Oppland: Romeriksåsen og Hadelandsåsen, blant annet Råsjøen og Vassbråa. Også på Totenåsen finnes noen fine røyevann, blant annet Bergsjøen.

Hedmark: Femundsmarka huser flott røye, blant annet Gangåsvatnet. De fleste tas på sluk med røde eller oransje innslag, men kan også tas på flue på vakende røye. Forsøk også Valsjøen i Rendalen, som huser diger røye på oppimot tre kilo.

Sør-Trøndelag: Fjellene rundt Røros, blant annet Rien, eller Gangåsvatnet i Orkdal, samt flere vann i fjellene i Tydal huser gode røyebestander.

Røya er vanskeligere å fange enn ørreten – disse fargene kan lokke den

Den spesielle fisken finnes kun i noen få vann i Norge