Vinterørret på ståsnøre
Ørreten tar gjerne stillestående agn under isen, og ståsnøre er derfor en aktuell fiskemetode. Også innen dette fisket finnes det både enkle og mer avanserte metoder.
Ismeiteknep:
- Bruk en kortskaftet krok med innoverbøyd spiss, gjerne nr. 8.
- Fest et lett kulesøkke 10-15 cm over kroken.
- Agn med maggot eller liten meitemark.
- Strekk ut snøret, og slipp ned til bunnen på 2-4 meters dyp.
- Løft opp 20 cm og juster om mulig bremsen på snella.
- Fest utstyret så fisken ikke kan dra det ned gjennom hullet.
Mange fnyser litt når samtalen kommer inn på ståsnøre, kanskje mest fordi fiskeformen kan drives på en uansvarlig måte. De styggeste eksemplene har jeg sett på Drammensfjorden, der noen hadde satt ut kanskje 30 utsett etter sjøørret på isen. Så fartet de fra snøre til snøre og sjekket, skiftet agn eller dro opp fisk.
All form for redskapsbruk må selvsagt justeres i forhold til hva fiskereglene på stedet sier. Hvis fiskekortet nevner spesielt at det bare er tillatt med ei stang eller pilkestikke, ja, så betyr det i så fall bare ett utsett. Ståsnøret kan da monteres når en skal ha pause fra den aktive fiskingen.
Noen steder er ståsnøre nevnt som ulovlig, og da må en jo bare rette seg etter det.
Fiskemetoden er imidlertid ikke styggere enn hva som helst annet, forutsatt at utsettene ses etter jevnlig. Når ståsnøret står over natta, er fisken på kroken i fin form om morgenen.
Les også: Veien til isfiskesuksess!
Det enkle utstyret
Under isen er det ofte ikke så stor forskjell på det som serveres fisken, uansett om fiskeren kaller metoden for ståsnøre, utsett eller ismeite - et stillestående snøre, en krok med agn og et søkke er ingrediensene. Når forholdene ligger til rette for det, brukes dupp, slik at napping registreres umiddelbart.
Den enkleste, men ikke den mest anbefalte metoden, er å knyte snøret til en pinne som legges på tvers over hullet. Ruser fisken her, er det bråstopp, noe som krever sterkt snøre og solid krok om fisken ikke skal komme seg unna.
Svært ofte brukes ei pilkestikke under ståsnørefisket. Stikka settes fast i kram snø på isen, eller man bruker våt ismasse fra boringen.
Mange steder bindes ståsnøret til en bjørkekvist som er satt ned i snøen ved hullet. Når fisken biter, vil kvisten fjære og bøye seg, og dermed til en viss grad hindre at snøret ryker om en stor ørret tar kraftig i.
Agnet
Det tradisjonelle agnet under ørretmeite både sommer og vinter, er meitemark. Kjøpemarkene er stort sett 5-6 cm store, men noen steder er det å få kjøpt mark av litt mindre størrelse.
Den som er så heldig å ha en markbinge i kjelleren, bør satse på at det finnes en del småmark til vinterfisket. Min erfaring er at ørreten lettere gaper over små enn store meitemarker om vinteren. Dette har ikke nødvendigvis så mye med størrelsen på fiskene å gjøre, for selv ørreter på flere kilo tar gjerne en knøttliten meitemark.
Om det er lukt, farge eller størrelse som gjør at maggot er bra agn til vinterørret, skal være usagt. Under mormyshkafiske er oftest maggot bedre enn meitemark, reke, fjærmygglarve eller hva vi nå kan bruke som agn. Mens røya ofte tar bedre når det sitter mange fluelarver på kroken, er gjerne ei eneste larve nok til ørreten. Jeg fester gjerne en maggot relativt godt på kroken, og setter én til nærmest spissen. Denne festes bare så vidt i skinnet i den butte enden. Teorien går ut på at hvis fisken napper løs den ytterste maggoten, vil den komme tilbake og ta resten.
Småfisk kan være bra agn, særlig om det er stor ørret i vannet. Feit fisk som småsild har vist seg å fungere bra. Mange foretrekker å feste en treblekrok i hodet og én midt på ryggen av agnfisken.
Ismeite med snelle
Den mest fornuftige redskapen hvis du vil ta forholdsregler mot å miste fisk, er å bruke snelle eller lignende ordning der fisken kan trekke ut snøre under en rusing. Enkelte pilkestikker har denne muligheten, og flere modeller kan modifiseres ved å slipe eller kutte litt av på spolestopp-systemet. Ved å skru av spolen på stikka skjønner man lett om dette er mulig.
Ei lita multiplikatorsnelle kan fungere utmerket til ismeite, men kombinasjonen vann og kuldegrader kan føre til at mekanismen blir noe kranglete. Mange bruker ei lita haspelsnelle på ismeitestanga, men også mekanismen på denne kan fryse til. Ei enkel fluesnelle kan ofte være en god løsning. Sene har vanligvis større minne i kulde, og fluesnella har derfor en fordel med sin store spolediameter. Men for all del, også fluesneller kan fryse til.
Under ismeite med snelle brukes ei kort stang med relativt myk aksjon. Dermed har man den fordelen i forhold til stive pilkestikker at fisken kan kjøres. Tuppen på stanga vil dessuten gi etter når fisken biter, og sammen med sluringen på snella blir dette en effektiv kombinasjon for å unngå å miste fisk.
Det finnes forskjellige typer stativ eller stangholdere til bruk under ismeite, ofte med tre føtter. Mange lager et system selv, og mye kan fungere. En god holder under ismeite vipper ikke rundt om fisken biter, og den holder stang og snelle litt over is og snø.
Kroken
Store kroker er helt ødeleggende under fiske med små meitemarker og ikke minst maggot. Enten punkteres agnet helt når det skal trekkes over den store mothaken, eller larvene drepes og sitter fiksert og lite fristende etter hverandre på kroken. På en liten krok vil meitemark på 2-4 cm og maggot kunne festes så vidt i skinnet, slik at de både kan røre på seg og ser naturlige ut.
Størrelsen kan være helt nede i 16 hvis krokene er solide, men gjerne et sted mellom dette og nr. 6. I vann med mulighet for stor fisk må det ikke velges kroker som er så tynne i godset at fisken retter dem ut, men her er det også en nøye sammenheng med resten av utstyret.
Under ismeite med snelle kan det brukes spinklere kroker enn om snøret er festet til en pinne. Formen på kroker blir ofte diskutert oss fiskere imellom. Erfaringer og tester viser at relativt kortskaftede kroker med innoverbøyd spiss fungerer bra under agnfiske. Det er ikke tilfeldig at sirkelkroker gir toppfangster under linefiske. Dette fungerer så enkelt som at fisken kroker seg selv i munnviken når den svømmer videre til snøret strammer seg. Under ismeite velger jeg gjerne en mellomting mellom sirkelkrok og mer tradisjonelle kroker til ørretfiske.
Nappvarsler
Mange forskjellige nappindikatorer fra det moderne meitefiskets verden kan også brukes under ismeite. Det enkleste kan også fungere bra, som denne vesle, runde bjella med klype som kan festes til stangtuppen.
