Isfiske etter abbor
Guide til isfiske etter abbor: Du skal ha uflaks om det ikke skal bli fangst
Abborpilking fra isen har lange tradisjoner, og du skal ha uflaks om det ikke blir fangst når du isfisker etter den grønn- og svartstripete fisken. Når den i tillegg smaker fortreffeligetter å ha blitt sprøstekt i panna, er det all grunn til å finne fram pilkeutstyret.
Abboren er den viktigste vinterfisken sør og sørøst i landet, og forekommer også i østlige områder nordover. Populariteten til denne fisken skyldes ikke minst at den ofte kan være svært bitevillig om vinteren, og at vannene ofte er lett tilgjengelige. En hyggelig sak er også at utstyret du trenger ikke koster mye.
Fra stålisen er gangbar på seinhøsten og til vårisen smelter, kan du pilke abbor. På det kaldeste midtvinters kan det iblant være noe tregt fiske, mens du ofte opplever ville tilstander om du finner store stimer under fiske fra vårisen.
Ørretskole (+): Sjekk ekspertenes aler beste triks og tips til ørretfiske året rundt (artikkelserie)
Mange hull
Etter et snøfall litt tidlig på vinteren kan vi oppleve at abboren står spredt på bunnen, tilsynelatende uten å bevege seg. Da kan du få en eller to fisker i hvert hull, gjerne etter kort tids fisking. Det lønner seg altså å bore mange hull, så et bra isbor vil gjøre god nytte for seg.
De ivrigste abborfiskerne forflytter seg stadig på isen, i håp om å finne stedet der det er mest fisk. Konkurransefiskerne kan løpe mange kilometer og bore langt over 100 hull i løpet av tre-fire timer, og fisker da gjerne bare noen titalls sekunder i hvert hull. Belønningen er ikke sjelden en fangst på fem eller kanskje ti kilo med abbor. Er fisket derimot tregt, sitter også ekspertene lenge ved hullet og bruker alle sine lureste knep for å hisse opp fisken til å bite.
Ørretskolen (+): Slik isfisker du etter ørret
Med vertikal pilk
I dag brukes det mest slanke, vertikale pimpler på 4–6 centimeter. Disse har vanligvis en treblekrok hengende i ei kort lenke eller en kobling under. Kroken betegnes ofte som lyskrok eller lyspropp, og har en flerfarget dråpe i midten basert på lim og fargepulver, kanskje også myke kunstfibre festet inn.
Pilkestikka som brukes har en halvstiv tupp og bør være lettest mulig, siden nappene vanligvis registreres som et lite rykk i hånda. Framgangsmåten ved pilkingen er at pimpelen slippes ned til bunnen og løftes kanskje 10 centimeter opp før man begynner. Deretter foretas ganske raske løft på fra et par til opp mot 15 centimeter. Stikka senkes så straks ned til utgangspunktet, slik at pimpelen gjør en bevegelse ut til siden for så å roe seg igjen.
Lokkemeite
Til dette fisket brukes pilker som ofte er lengre enn pimplene. I en fortom på fra noen få til over 10 centimeter under pilken er det festet en lett enkeltkrok med en liten farget limkule på. Mormyshka eller en lett minibalanse kan også knytes i enden.
Tre kjappe tips
- Fisk først i områder der du ser gamle hull.
- Abbor går vanligvis i stimer, så får du en kan du kanskje ta ti til i samme hull.
- Du finner gjerne fisken på tre meters dyp et stykke utenfor sivkanten.
Pilkestikka som brukes kan ha montert en veldig følsom tupp der man ser når fisken biter, eller den er lik stikka som brukes ved pimpling. Bevegelsene kan være nesten som ved pimpling, men er vanligvis saktere. I mange tilfeller fiskes det forsiktig ved at stikka bare løftes sakte opp, og så tilbake til utgangspunktet. Kroken agnes, men om fisken er i bettet kan lokkemeite på linje med pimpelfiske også skje uten agn.
10 tips
- Vær rask med å slippe ned igjen når du får en abbor, slik at stimen holdes på stedet.
- Napp pilken opp og ned i bunnslammet noen ganger når du begynner å fiske i et hull.
- Agn med maggot eller en meitemarkbit både på balansepilk, pimpel og mormyshka.
- Når du drar opp fisk, legg snøret slik at det blåser vekk fra deg for å unngå linesurr.
- Bor hullene med fire-fem meters mellomrom på leting etter fisk.
- Hvis du får småabbor i et hull, gå heller videre og let etter større fisk, ofte dypere.
- Hvis fisken sitter dårlig og napper løst, skift farge på agnet/kroken.
- Skift fra pimpel til mormyshka hvis fisken er veldig treg.
- Prøv et øye fra en liten abbor som agn.
- Skift til balansepilk hvis du begynner å få en del større abbor.
Med balansepilk
En balansepilk ser ut som en liten fisk, og abboren biter vanligvis på treblekroken som henger under buken. Dette er redskap som særlig tar stor abbor, men små balansepilker kan iblant fiske like bra som pimpel etter fisk av middels størrelse.
Pilkestikka bør være relativt stiv. Først gjør du noen kraftige rykk fra samme utgangspunkt. Fisk gjerne litt høyere i vannet enn med annen redskap. Etter rykkene kan balansepilken holdes helt stille, vibreres litt og løftes sakte. Det er gjerne nå fisken hogger. Prøv balansepilken i alle vannlag helt opp til isen, særlig på seinvinteren. Fest gjerne et par maggot til treblekroken under pilken.
Mormyshkaen
Mormyshkaen kan minne om en minibalansepilk med én krok. Den fås i en rekke farger, og kroppen er ofte av wolfram, som har svært høy egenvekt. Mormyshkaen fiskes helst med ei pilkestikke forsynt med en ekstra føletupp. Du ser når fisken biter forsiktig ved at føletuppen bøyer seg svakt, eller rettes opp.
Senk først mormyshkaen til bunnen før den løftes noen centimeter opp. Den kan trekkes raskt opp og senkes et par ganger i starten, før den så løftes ganske sakte 5 til 25 cm. Det er effektivt å la hånda gjøre en dirrende bevegelse.
Agn
For å få i gang abboren må vi vanligvis agne kroken. Det vanligste agnet å bruke under nesten alle former for isfiske etter abbor er maggot, altså fluelarver. Maggoten træs på ved at kroken festes så vidt gjennom skinnet i den tykkeste, butte enden. Én eller to maggot er vanlig å bruke, og noen isfiskere sverger til røde, andre til hvite larver.
Fjærmygglarver er særlig konkurransefiskernes våpen, spesielt hvis abboren er treg. Disse er litt vriene å agne med fordi kroken lett punkterer dem. Stikk helst spissen bare så vidt gjennom i den mørkeste enden.
Også meitemark kan duge bra under isfiske. Har du små marker på et par centimeter er dette glimrende agn, men små biter av større marker er også effektivt.
Pilke- eller varpestikke?
De fleste abborpilkere bruker ei pilkestikke av plast, gjerne innkjøpt for under en hundrelapp. Disse stikkene er helt greie til det aller meste av abborfiske, men med ei lettere spesialstikke vil du fiske mer effektivt. Ulempen med de fleste pilkestikker er at det ikke er noen form for sluring eller brems, så du bør være rask til å trykke på knappen som frigjør spolen for å unngå senebrudd hvis storabboren biter.
Det går vanligvis for seint å ta inn fisken med den vesle spolen på pilkestikka. Bedre da å hale inn snøret og legge det på isen. Ulempen er at det kan bli surr. Derfor foretrekker blant annet konkurransefiskerne å bruke varpestikke. Denne har slik utforming at du kan vinne opp snøret raskt, og tilsvarende slippe det raskt ut igjen.
