Det er nå det skjer!
Øst i Nordmarka – kun en kort kjøretur fra Oslo sentrum – ligger det fire gode røyevann i sirkel
Du kan riktignok ikke regne med like stor fisk her som i indre Troms eller Nord-Trøndelag, men kilosfisk er absolutt innen rekkevidde.
Flere røyevann i Oslomarka
Det er flere brukbare røyevann i Oslomarka, og på hjemmesiden til OFA finner du kart med røyevarp plottet inn for Vesle Sandungen (bra bestand av fin matfisk rundt to-tre hekto), Store Sandungen (fortsatt mye smårøye, men snittet har økt merkbart de siste årene - verdt å merke seg at den fine matfisken ofte innfinner seg seint på varpet), Katnosa (mye småfallen røye), Hakkloa (mye småfallen røye), Helgeren (for det meste smårøyer) og Store Daltjuven (bra bestand av ok matfisk rundt to hekto). Øyungen må heller ikke glemmes. Dette vannet, som ligger lett tilgjengelig med utgangspunkt i Skar i Maridalen, er et populært fiskevann både sommer og vinter. Røya er vanligvis rundt 300 gram, med noen få slengere opp mot halvkiloen. De to beste varpene er utenfor "Prekestolen" midt på østsiden og sørvest for Storøya. Best rett etter islegging.
Kilde: Oslomarka Fiskeadministrasjon
De ivrigste er allerede på plass med langstanga før isen legger seg, og ikke uten grunn. For ofte er de største røyene de første som finner fram til gyteplassene - eller røyevarpene, som de fortrinnsvis kalles. Det tradisjonelle fisket etter røye på varpene i Nordmarka foregår imidlertid fra isen legger seg og fram til jul. Da vi tar turen sammen med fiskeforvalter i Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), Dag Øivind Ingierd, og fiskekompis Håkon Gregersen for å prøve den godt opptråkkede røyeløypa øst i marka, er det kun ti dager igjen til julaften.
På planen står Langvann og Elvann, og kanskje Nordvannet eller Trehørningen, hvis det blir tid. Fire velkjente røyevann som ligger som ytterkanten i en sirkel hvis du setter passerspissen i Øvre Øyvann, som for øvrig er et brukbart ørret- og abborvann.
Kilosfisk i hullkanten
Langvann står først på programmet. Vi er forholdsvis tidlig på'n, og det er kaldt. Bikkjekaldt. I en ellers grønn vinter har vi selvfølgelig klart å prikke inn en dag med bitende kulde... Det er sikkert 15 kuldegrader, og med en sur vind i tillegg, blir de første solløse timene en prøvelse selv med dobbelt lag ull. Første økt legges ned på varpet som ligger langs land utenfor tangen sørøst i vannet. Både Dag Øivind og Chris lykkes etter hvert med å lure hver sin røye på tre-fire hekto. Det eneste jeg har å vise til, er følelsesløse fingertupper som er farlig nær forfryste.
Fisket er tregt, og Håkon bestemmer seg derfor for å prøve en plass på motsatt side av vannet. Vi holder stand - helt til vi hører hoiing og skriking fra den andre siden av vannet. Da vi kommer fram, står Håkon i angrepsposisjon. Han har akkurat mistet en fisk han anslår til rundt kiloen i hullkanten, og fisken har på nytt vist interesse for maggotklysa hans, som ikke henger lenger under isen enn at han kan se den når han står i oppreist posisjon. Jeg står med kameraet i full beredskap, og gjør meg klar da Håkon melder om nytt hogg. Denne gangen sitter fisken, men det viser seg fort å være en liten tass.
Jeg legger meg ned og kikkefisker for å se om jeg kan få øye på lekekameraten til Håkon, men det eneste jeg ser i løpet av en drøy halvtime, er et par frekke småabborer som er borte og smånafser litt i maggoten. Vi bestemmer oss for å prøve neste vann i løypa.
Prøver det meste
Vi krysser veien og bakser oss gjennom skauen på skare som akkurat ikke bærer. Etter rundt et kvarters gange er vi framme. Dag Øivind er lommekjent, og har ikke noen problemer med å finne varpet, som ligger et godt stykke fra land på vestsiden. Her er det blitt hentet opp mange tonn røye i årenes løp, men de siste sesongene har snittstørrelsen gått merkbart ned. Det er imidlertid forholdsvis lett å få fisk, og jeg merker at det er det viktigste akkurat nå.
Vi borer i nærheten av gamle pilkehull, og slipper ned. Men det skjer fint lite. Etter en stund begynner desperasjonen å melde seg hos enkelte av ekspedisjonsdeltagerne, og i løpet av en drøy time blir det meste prøvd. Men verken maggot servert en drøy desimeter under en blink, maggot servert på en liten, dirrende mormyshka eller små balansepilker virker fristende på fisken, som åpenbart ikke er i spisemodus. Det er for dypt til å kikkefiske, så vi vet ikke engang om de er der. Frustrerte konkluderer vi med at det rett og slett ikke er dagen, og setter kursen hjemover igjen. Neste gang er vi fast bestemte på å prøve Trehørningen og Nordvannet. Om ikke annet for å slutte sirkelen.
Vinner på varpet
Når du fisker røye på varpet, er det ikke nødvendig å fôre. Fisken er jo allerede på plass, eller i nærheten. Hvis du ikke vet hvor varpene er (og det er som regel flere varp i et vann enn de mest kjente), kan det lønne seg å kikke etter gassbobler i den første stålisen eller gamle pilkehull. Røyefiske er ikke noe for B-mennesker. Det beste fisket foregår som regel veldig tidlig om morgenen. På varpene, der du som regel fisker på gytefisk (blankrøye - "hvilere" - forekommer også), er det mest vanlig å bruke blink og maggot (eller veamark - trebukklarver som bokstavelig talt lever mellom barken og veden).
Som regel kommer røyeblinken ferdig montert med fortom og krok. Vårt tips er at du bytter begge deler. Fortommen er som regel for tykk. Det samme gjelder kroken, som i tillegg ofte er sløv. Selv bruker vi en 0,18-0,20 mm fluorkarbonfortom på rundt 10-15 cm ned til en sylskarp, moderne meitekrok som er tynn nok i godset til at du ikke punkterer maggoten. Størrelsen på blinken bør du velge ut fra dypet på fiskeplassen. Er det dypt, kan du velge en litt stor blink. Er det derimot grunt, vil en stor blink sannsynligvis skremme mer enn den lokker.
Når det gjelder farger, så er det aldri feil med rødt eller signaloransje for å hisse opp den aggressive gytefisken. Blinken må hele tida være i bevegelse, men det lønner seg å variere mellom lokkedrag, risting og forsiktig gynging. Kikkefiske anbefales der det er mulig! Et godt tips til slutt: Får du ei hunnrøye, så kan det være lurt å sette tilbake fisken, slik at beilerne ikke stikker av...
Langvann: Bra storfiskvann (også for ørret). Ikke like tett røyebestand som i Elvann, og røya her har klart høyere snittstørrelse. Fisk på 500-600 gram er vanlig, men det tas røyer over kiloen både under isfiske og tørrfluefiske om våren. Litt vanskelig vann hvor det gjerne kan gå lang tid mellom nappene.
Elvann: Godt røyevann hvor det pilkes mye på isen (liten bestand av ørret, noen få når 2-3 kg). De siste årene har det blitt mye tettere med røye, trolig som følge av en knekk i bestanden av fiskespisende ørret, og snittstørrelsen har gått merkbart ned. Men det er fortsatt mye røye opp til 400 gram, og noen litt større.
Røye over 700 gram har imidlertid blitt en sjeldenhet. Røyene er ikke spesielt røde i kjøttet, og mange er relativt tynne. OFA oppfordrer derfor folk til å ta opp alle smårøyene de får, og håper utsetting av ørret med fiskespiseranlegg vil bedre balansen i vannet på sikt. I motsetning til Langvann har Elvann for det meste bare småabbor.
Nordvannet: Mellomstort skogsvann med en liten røyebestand (ørreten, som heller ikke er veldig tallrik, veier ofte over halvkiloen). Til gjengjeld er det muligheter for virkelig stor fisk. Røyer på 40-45 cm tas av og til fra isen, og to røyer over 2 kg ble registrert i 2006. Det oppfordres til å vise måtehold om du skulle få flere røyer, særlig hunnrøyer bør gjenutsettes. OFA har lagt ut ny gytegrus og stein på varpene, siden de har en tendens til å mudres igjen.
Trehørningen: Veldig godt fiskevann. Mange flotte røyer rundt 300 gram (det er også i overkant mye ørret på denne størrelsen, men stor fisk finnes), med enkelte fisker opp mot halvkiloen og noen svært få som nærmer seg kiloen. Hakket lavere snittstørrelse enn i Elvann, men fisken er i bedre kondisjon og litt rødere i kjøttet. Røya forlater gytevarpene veldig tidlig, særlig de største. Det ble tatt en gigantisk hannrøye på 2,5 kg i 2006, men så store fisker er uhyre sjeldne. Vær forsiktig når du går ut på den første isen. Det er nemlig svært varierende istykkelse ved varpet som ligger kloss ved land på grunn av veldig varierende dybdeforhold (helt ned til 8 meter).
Verdt å vite
Årbok og fiskekartbok: OFA gir ut en egen årbok om Oslomarka-fisket, der du kan plukke opp mange nyttige fisketips. År om annet gir de også ut en fiskekartbok, som er et uvurderlig hjelpemiddel for markafiskere. Viktigst er kartene med en bestandsvurdering for alle vann som dekkes av fiskekortet. Begge koster 200 kr, og kan kjøpes i utvalgte sportsfiskeforretninger i Oslo-området eller på OFA-anlegget i Sørkedalen.
Slik kommer du dit: De fire vannene vi har blinket oss ut, er lettest tilgjengelig fra Hakadals verk. Her er det gode muligheter for å parkere bilen, hvis du velger å kjøre riksvei 4. Et mer miljøvennlig alternativ er å ta toget til Hakadal stasjon. Det er for øvrig fiskekortautomat ved veibommen på Aas gård i Hakadal.
Fiskekort: Sesongkortet koster 370 kr (445 kr for en hel familie bosatt på samme adresse). Todøgnskort, som også kan kjøpes i fiskekortautomatene eller via SMS eller internett, koster 100 kr. Kortet gjelder i hele OFA-området, som teller rundt 400 vann, tjern, myrhull og putter, i tillegg til en rekke elver og bekker. Se www.ofa.no for mer informasjon.
Nyttig nettside: På hjemmesiden til Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA), www.ofa.no, finner du blant mye annet tips om hvordan du fisker røye. Men kanskje enda viktigere; hvor. Under "Kart og turtips" i hovedmenyen ligger det en knapp som heter "Røyevarp". Der finner du kart over alle de vannene som er omtalt i denne artikkelen, med de mest kjente varpene plottet inn. Ikke nok med det - du kan også laste dem ned som waypoints til GPS-en din! På siden finner du for øvrig også fangstrapporter fra ivrige markafiskere.
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2008, og sist oppdatert 10/02 2021.
