Fiskeskole: Kvei­te

Triksene for å oppfylle kveite-drømmen: Den beste tiden å fiske på og det beste utstyret

For man­ge hav­fis­ke­re er kvei­ta sel­ve drøm­me­fis­ken. Det som er så hyg­ge­lig, er at ar­ten har hatt stor fram­gang i et par tiår, og at man­ge der­for får opp­fylt drøm­men.

Pluss ikon
<b>KVEI­TE­LYK­KE:</b> For en­hver hav­fis­ker er det vel­dig stor stas å få den sto­re flynd­ra. Kvei­ter som den­ne er dess­uten frem­ra­gen­de mat.
KVEI­TE­LYK­KE: For en­hver hav­fis­ker er det vel­dig stor stas å få den sto­re flynd­ra. Kvei­ter som den­ne er dess­uten frem­ra­gen­de mat.
Først publisert Sist oppdatert

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Kvei­ta, el­ler hel­le­flynd­ra, kan også med ret­te kal­les ha­vets dron­ning. Det er selv­sagt stør­rel­sen som be­tyr mye, men også selv små kvei­ter har utro­lig styr­ke.

De stør­ste kvei­te­ne tatt av yr­kes­fis­ke­re i Norge vei­de over 300 kilo, men det er tatt stangfiskede kvei­ter på over 200 kilo.

Ma­jo­ri­te­ten av kvei­te­ne som tas er man­ge ste­der på 10–30 kilo, alt­så nok til å få et sports­fis­ker­hjer­te til å pum­pe i høyt tem­po!

Det er tatt stor kvei­te fra land med flue­stang og noen har fis­ket den fra ka­jakk. Kvei­ter er tatt fra bru­er og bryg­ger. Li­ke­vel er du best rus­tet om du fis­ker fra en stø­dig båt.

De som til­byr bå­ter for ut­leie med el­ler uten guide, sat­ser ofte på alu­mi­ni­ums­bå­ter i leng­der rundt 20 fot, og med mo­tor på 50 hes­te­kref­ter el­ler mer. Med en slik båt kan du kom­me ut til kvei­te­plas­ser langt unna, og raskt til land hvis det blir uvær. Det er plass til opp­til fire fis­ke­re, men best om man er to el­ler tre.

Kraf­tig, lett ut­styr

Hav­fis­ke­snel­ler som bru­kes un­der kvei­te­fis­ke er ikke av­skrek­ken­de sto­re, for­di de ster­ke li­ne­ne som bru­kes ikke tren­ger å være mer enn rundt 0,35 mm tyk­ke. Snel­la bør rom­me nær­me­re 300 me­ter line.

Du får stort sett mer so­lid snel­le jo mer du be­ta­ler, og de som vil bru­ke noe tid på kveitefiske be­ta­ler ofte tre-fire tu­sen­lap­per for snel­la. Det er li­ke­vel mu­lig å få ei til be­ty­de­lig la­ve­re pris som ikke bry­ter sam­men hvis kvei­ta går di­rek­te ned til bun­nen fra over­fla­te­stil­ling, og det gjør den ofte!

<b>PÅ PLASTBLEKKSPRUT:</b> Kveiter tas av og til på gummimark, svenskepilker og stor flue for sjøfiske. Her har ei småkveite latt seg friste av en agnet plastblekksprut.
PÅ PLASTBLEKKSPRUT: Kveiter tas av og til på gummimark, svenskepilker og stor flue for sjøfiske. Her har ei småkveite latt seg friste av en agnet plastblekksprut.

Ak­ku­rat den va­nen hos kvei­ta gjør fis­ket eks­tra spen­nen­de og ut­ford­ren­de. Når det skjer, er det vik­tig å være for­be­redt og ha fing­re­ne unna lina. Du skal også være litt for­sik­tig når kvei­ta kom­mer til over­fla­ten og skal slip­pes fri el­ler tas opp i bå­ten. Det fin­nes dem som både har fått blå­mer­ker et­ter hale­slag og sto­re kro­ker i fing­re­ne. Legg kvei­ta i bå­ten med hvitsida opp, da slår den ikke så kraf­tig.

<b>DE BESTE MÅNEDENE: </b>En god fis­ke­tid er sep­tem­ber/ok­to­ber, med mai/juni som nest beste al­ter­na­tiv. Kvei­ta kan også ta bra mel­lom dis­se pe­ri­ode­ne, og midt på var­me som­me­ren kan du finne den på grunt vann midt på da­gen. På vin­te­ren gy­ter den på dypt vann, og er dess­uten for­budt å sports­fis­ke sør for 62 gra­der nord i pe­ri­oden 20.12 til 31.3. Du kan få kvei­te hele døg­net, men tid­lig mor­gen kan ofte være bra, dess­uten om nat­ta i den ly­ses­te pe­ri­oden. Ved salt­vanns­strøm­mer kan kvei­ta være mest ak­tiv når det strøm­mer, og van­ske­li­ge­re å få ved strøm­skif­te.
DE BESTE MÅNEDENE: En god fis­ke­tid er sep­tem­ber/ok­to­ber, med mai/juni som nest beste al­ter­na­tiv. Kvei­ta kan også ta bra mel­lom dis­se pe­ri­ode­ne, og midt på var­me som­me­ren kan du finne den på grunt vann midt på da­gen. På vin­te­ren gy­ter den på dypt vann, og er dess­uten for­budt å sports­fis­ke sør for 62 gra­der nord i pe­ri­oden 20.12 til 31.3. Du kan få kvei­te hele døg­net, men tid­lig mor­gen kan ofte være bra, dess­uten om nat­ta i den ly­ses­te pe­ri­oden. Ved salt­vanns­strøm­mer kan kvei­ta være mest ak­tiv når det strøm­mer, og van­ske­li­ge­re å få ved strøm­skif­te.

Du bør løs­ne brem­sen på snel­la når fis­ken er i over­fla­ten, både for­di kro­ken kan løs­ne, og for­di ei kvei­te som går rett ned mot bun­nen sjel­den kan stop­pes uan­sett.

Da bør du også hol­de hardt i stanga. Kvei­te­stan­ga bør ikke veie mye, og kan gjer­ne ha en re­la­tivt føl­som tupp. Sam­ti­dig må den ha rygg til å tåle dra­get når ei stor kvei­te yter mot­stand.

Kvei­ta er van­ligst fra og med Helgeland og nord­over. I Lofoten og øyer med strøm­mer og sund nord­over fin­ner du van­lig­vis kvei­ta på dyp fra 10 til 70 me­ter i se­son­gen. Bun­nen bør være veks­len­de, med om­rå­der der det er sand, grus, tang og veks­ling mel­lom mørk og lys bunn. Gode fis­ke­plas­ser er ofte i el­ler nær strøm­ut­sat­te ste­der el­ler ty­de­li­ge salt­vanns­strøm­mer, og ut for stren­der og vi­ker med sand. Ide­el­le ste­der er fla­te av­sat­ser med stør­re dyp uten­for, gjer­ne nær top­per der kvei­ta fin­ner mat og har stør­re dyp i nær­he­ten.
Kvei­ta er van­ligst fra og med Helgeland og nord­over. I Lofoten og øyer med strøm­mer og sund nord­over fin­ner du van­lig­vis kvei­ta på dyp fra 10 til 70 me­ter i se­son­gen. Bun­nen bør være veks­len­de, med om­rå­der der det er sand, grus, tang og veks­ling mel­lom mørk og lys bunn. Gode fis­ke­plas­ser er ofte i el­ler nær strøm­ut­sat­te ste­der el­ler ty­de­li­ge salt­vanns­strøm­mer, og ut for stren­der og vi­ker med sand. Ide­el­le ste­der er fla­te av­sat­ser med stør­re dyp uten­for, gjer­ne nær top­per der kvei­ta fin­ner mat og har stør­re dyp i nær­he­ten.

Når kvei­ta bi­ter

Kvei­ter kan hogge så vold­somt at stanga nes­ten ri­ves ut av hen­de­ne dine. Da er det bare å stram­me til og gi fis­ken mot­stand fra før­s­te se­kund. På and­re tu­rer kan du ir­ri­te­re deg over at små­fisk nip­per til ag­net el­ler jig­gen.

«Små­fis­ken» kan være ei kvei­te som nær­mest går og sut­ter på ag­net, og som må få lov til det i man­ge og lan­ge se­kun­der før du gir til­slag. På for­hånd har du jus­tert brem­sen gan­ske hardt, men sam­ti­dig slik at det går ut line hvis fis­ken be­stem­mer seg for å ta et ut­ras.

<b>TO NES­TEN SAM­TI­DIG:</b> Når kvei­ta vir­ke­lig er i bet­tet, kan du opp­le­ve at det nap­per jevnt. Dis­se to ble tatt på en kvelds­tur i små­båt.
TO NES­TEN SAM­TI­DIG: Når kvei­ta vir­ke­lig er i bet­tet, kan du opp­le­ve at det nap­per jevnt. Dis­se to ble tatt på en kvelds­tur i små­båt.

Om du lar ei stor kvei­te hvile for mye, kan kam­pen bli vel­dig lang­va­rig, der­for må stanga stå i be­ty­de­lig bøy når du har fått på fisk. Let­test er det å «pum­pe» med stanga (og krop­pen), og sveive som be­satt hver gang den sen­kes. For mye ryk­king i snø­ret kan føre til at kvei­ta stik­ker til bun­nen. Det gjør den van­lig­vis uan­sett i lø­pet av kjø­rin­gen.

Ord i sa­ken:

Fangst­krok: Et al­ter­na­tiv til en kraf­tig klepp for å sik­re kvei­ta når den er i over­fla­ten. Fangst­kro­ken kan være en li­ten hai­krok el­ler lig­nen­de, fes­tet til et sterkt tau som er sik­ret i bå­ten.

Til­slag: Å rykke til med stanga så kro­ken dras inn i fiske­mun­nen og får godt feste.

Hvitsida: Un­der­si­den av kvei­ta. Over­si­den, der beg­ge øy­ne­ne sit­ter, er litt mar­mo­rert grå/brun­lig.

Al­le­re­de et­ter kort tids kjø­ring vil du sav­ne et hav­fis­ke­bel­te. Det­te har en hol­der for stanga og ei pla­te som pres­ses inn mot ned­re del av ma­gen.

Uten bel­te må stangenden støt­tes mot ned­re del av ma­gen og nær dine edl­ere de­ler, og det er ikke be­ha­ge­lig!

STOR: Kveita kan bli stor, veldig stor!
STOR: Kveita kan bli stor, veldig stor!

Fangst­kro­ken

Det an­be­fa­les ikke å spi­se sto­re, gam­le kvei­ter, da dis­se har sam­let opp gift­stof­fer fra en meng­de fisk de har spist gjen­nom li­vet. Et­ter reg­le­ne skal dess­uten fisk over to me­ter slip­pes ut uan­sett.

Får du på ei mega­kvei­te, bør du der­for ha både ka­me­ra og må­le­bånd klart. Man­ge slip­per også ut mid­dels sto­re kvei­ter når det er nok fisk i fry­se­bok­sen. Kvei­te er rik­tig­nok vel­dig godt, men ikke an­nen­hver dag … De beste mat­kvei­te­ne er på opp til rundt 25 kilo. Alle un­der 80 cm skal slip­pes ut igjen, i lik­het med de over to me­ter.

Uan­sett om fis­ken skal av­li­ves el­ler slip­pes ut, er det svært god hjelp i en so­lid krok fes­tet i et tau. Kro­ken stik­kes inn i ga­pet og ut un­der og bak det so­li­de munn­par­ti­et.

aDen bør ikke ha for kraf­tig mot­ha­ke om kvei­ta skal slip­pes igjen, og med et krok­gap på mel­lom fem og ti cen­ti­me­ter. Når du har kon­troll over fis­ken med kro­ken, kan det set­tes et tau rundt ha­len på den. Kvei­ter tå­ler godt å bli satt ut igjen hvis de får lig­ge i sjø­en mens du tar bil­de­ne dine.

Enk­lest med shadjigg

Kvei­ta kan fis­kes på man­ge må­ter. En del av dem tas til­fel­dig un­der fiske et­ter and­re ar­ter, og på alt fra gum­mi­mark til ag­net krok ved bun­nen med slep og søk­ke. Når du fis­ker mål­ret­tet et­ter kvei­ta, er det stort sett to me­to­der som bru­kes. Den enk­les­te for ny­be­gyn­ne­re er å fiske med shadjigg.

Dis­se kan være fra 15 til mer enn 30 cm lan­ge, og har et tungt jigghode med feste for for­tom­men. Krop­pen er i gum­mi/plast, og har fis­ke­form. Ha­len er for­met slik at den gir be­ve­gel­se til jig­gen selv ved li­ten fart i van­net.

<b>KVEI­TE­FAN­GER:</b> Roy Heg­gen til­ret­te­leg­ger for kvei­te­fis­ke ved Stei­gen Sjø­hus, og har opp­levd at man­ge kvei­ter har tatt den­ne wobb­le­ren uten­for Engelsøya.
KVEI­TE­FAN­GER: Roy Heg­gen til­ret­te­leg­ger for kvei­te­fis­ke ved Stei­gen Sjø­hus, og har opp­levd at man­ge kvei­ter har tatt den­ne wobb­le­ren uten­for Engelsøya.

Shadjigger fås i alle regn­bu­ens far­ger, og det mer­ke­li­ge er at den far­gen kvei­ta li­ker en dag, kan fiske svært dår­lig en an­nen gang. Noen da­ger er det ster­ke far­ger og pro­vo­se­ren­de mønst­re som gjel­der, and­re da­ger er en brun, lite pran­gen­de far­ge best.

Jig­gen bør ikke fis­kes for ag­gres­sivt, som un­der tors­ke­fis­ke. Da får du ofte torsk. Bruk hel­ler leng­re, sak­te løft og senk­nin­ger. Hvis bå­ten går med lav dorge­fart, kan du en­ten heve stanga sak­te opp og ned, el­ler hol­de den helt stil­le.

<b>KVEI­TA:</b> Den er kan­skje ikke ha­vets vak­res­te fisk, med vridd munn og øy­ne­ne litt på skje­ve. Men blant sports­fis­ke­ne er den dron­nin­ga i havet.
KVEI­TA: Den er kan­skje ikke ha­vets vak­res­te fisk, med vridd munn og øy­ne­ne litt på skje­ve. Men blant sports­fis­ke­ne er den dron­nin­ga i havet.

Jig­gen har of­test en stor krok som stik­ker opp midt på ryg­gen. Set­ter du på en eks­tra krok ba­ken­for, i for­kant av ha­len, vil det­te ofte øke fangs­te­ne. Den­ne kro­ken kan fes­tes med sene, el­ler helst flu­or­kar­bon, på minst 1,2 mm i den sto­re kro­ken, el­ler i et av ofte fle­re line­fes­ter på jigghodet, og hol­des på plass med en strikk.

<b>STRØM:</b> Du fi­nner ofte kvei­ta i el­ler uten­for strøm­mer i sjø­en. Her er den mek­ti­ge Mosken-strøm­men på 7 ki­lo­me­ter uten­for Lo­fot­od­den.
STRØM: Du fi­nner ofte kvei­ta i el­ler uten­for strøm­mer i sjø­en. Her er den mek­ti­ge Mosken-strøm­men på 7 ki­lo­me­ter uten­for Lo­fot­od­den.

Med agn­fisk

Enk­les­te form for agn­fis­ke et­ter kvei­te er å ha en fer­dig rigg som star­ter med en for­tom av sene el­ler flu­or­kar­bon på nær to me­ter, så et søk­ke på kan­skje 300 gram, der­et­ter halv­an­nen me­ter for­tom av sene, flu­or­kar­bon (1,2 til 1,4 mm), kev­lar el­ler wire. I en­den av sena fes­tes en so­lid treb­le­krok med gap på 2–4 cm, og en snau agnfisklengde for­an den­ne en en­kelt­krok.

En­kelt­kro­ken fes­tes un­der ho­det på agn­fis­ken, treb­le­kro­ken ved rota av ha­le­fin­nen. Bruk gjer­ne agn­strikk til å surre rundt så for­men på tak­ke­let ser bra ut. Al­ter­na­tivt kan du lage et takkel med søk­ket ne­derst i ei line tyn­ne­re enn for­tom­men med agn­fis­ken.

<b>BRU­KVEI­TE:</b> Kvei­ter tas fra bryg­ger og bru­er. Pass bare på før du fis­ker at det er mu­lig å gå ned til sjø­kan­ten så du får fatt i fis­ken. 
BRU­KVEI­TE: Kvei­ter tas fra bryg­ger og bru­er. Pass bare på før du fis­ker at det er mu­lig å gå ned til sjø­kan­ten så du får fatt i fis­ken. 

Du fis­ker nå om­trent som med shadjigg, he­ver sak­te opp i fle­re run­der, kan­skje 10 me­ter opp fra bun­nen. Så sak­te ned igjen. Også med agn­fisk bør du vente med til­slaget hvis kvei­ta smånapper. Den kjen­ner ven­te­lig både lukt og smak av agn­fis­ken, så ikke vær redd for at den skal gi seg. Nap­per du til for tid­lig, vil den ofte slip­pe uten å prø­ve seg igjen.

Kvei­te kan også fis­kes med dupp og hel fisk som agn. For uinn­vid­de hø­res det rart ut, men å lig­ge på sjø­en med en el­ler to dig­re dup­per for kvei­te­fis­ke ti-tjue me­ter unna er spen­nen­de. Dup­pen fes­tes med spe­si­al­klem­me så du ikke får pro­ble­mer un­der inn­svei­vin­gen. Søkketyngden kan være fra 100 til 300 gram.

10 kvei­te­tips

1. Stu­der sjø­kar­tet før du be­gyn­ner fis­ket på ukjen­te ste­der, prøv der det er 15–50 me­ter dypt og re­la­tivt flat bunn.

2. Du kan bru­ke man­ge slags fisk som agn, som sei, mak­rell, ør­ret og røye. Fersk sild er kan­skje de al­ler beste.

3. Kvei­ta fin­nes i alle vann­lag, men 3–4 me­ter over bun­nen er sik­rest.

4. Gjør sveivstopp hvis kvei­ta føl­ger et­ter når du svei­ver inn.

5. Sett en fis­ke­fi­let på jiggkroken.

6. Hvis du dor­ger, kjør noe un­der 2 knop.

7. Bytt fra jiggfiske til fiske med hel agn­fisk – el­ler om­vendt, hvis me­to­den din ikke gir ut­tel­ling.

8. Sett til­slaget med et realt løft i stanga.

9. Slakk på brem­sen når ei kvei­te er dratt opp til over­fla­ten

10. Hvis kvei­ta ikke skal slip­pes ut, legg den med hvitsida opp i bå­ten.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 04 2021

Se utstyrsguide i bilder:

<b>KVEI­TE­SNEL­LER:</b> So­li­de, van­li­ge hav­fis­ke­snel­ler som rom­mer minst 300 meter spun­net/flet­tet line er ikke så vold­somt sto­re for­di snø­re­ne er så ster­ke i for­hold til tyk­kel­sen, som kan være rundt 0,30 – 0,40 mm.
KVEI­TE­SNEL­LER: So­li­de, van­li­ge hav­fis­ke­snel­ler som rom­mer minst 300 meter spun­net/flet­tet line er ikke så vold­somt sto­re for­di snø­re­ne er så ster­ke i for­hold til tyk­kel­sen, som kan være rundt 0,30 – 0,40 mm.
<b>STANG MED KRAF­TIG RYGG: </b>Hav­fis­ke­sten­ger med leng­de på 6–7 fot er mye brukt un­der kvei­te­fis­ke fra båt. Før­s­te snø­re­fø­rer og topp­rin­gen bør helst ha rul­len­de trin­se.
STANG MED KRAF­TIG RYGG: Hav­fis­ke­sten­ger med leng­de på 6–7 fot er mye brukt un­der kvei­te­fis­ke fra båt. Før­s­te snø­re­fø­rer og topp­rin­gen bør helst ha rul­len­de trin­se.
<b>GREIT Å HA:</b> Ei fiske­tang er nyt­tig blant an­net til å løs­ne kro­ker med og til å kutte for­tom. Flu­or­kar­bon el­ler sene til for­tom opp­be­va­res på spo­ler el­ler som her, vin­nes opp på plast/papp. Sviv­ler og kro­ker må tåle at du drar alt du or­ker i stanga uten å bøye seg. Til venstre en treb­le­krok som fes­tes bak på shadjiggen, noe også en­kelt­kro­ken i mid­ten kan bru­kes til. Til høy­re en sir­kel­krok som bru­kes ved agn­fis­ke.
GREIT Å HA: Ei fiske­tang er nyt­tig blant an­net til å løs­ne kro­ker med og til å kutte for­tom. Flu­or­kar­bon el­ler sene til for­tom opp­be­va­res på spo­ler el­ler som her, vin­nes opp på plast/papp. Sviv­ler og kro­ker må tåle at du drar alt du or­ker i stanga uten å bøye seg. Til venstre en treb­le­krok som fes­tes bak på shadjiggen, noe også en­kelt­kro­ken i mid­ten kan bru­kes til. Til høy­re en sir­kel­krok som bru­kes ved agn­fis­ke.
<b>KLEPP EL­LER KROKE:</b> i stor kvei­te er ure­gjer­lig, og sik­res ved bå­ten med en klepp el­ler stor krok fes­tet til tau. Kro­ken fes­tes i kje­ven på kvei­ta før du leg­ger et tau rundt spor­den på fis­ken. Kro­ken du ser er en hai­krok med nedfilt mot­ha­ke, slik at den er lett å set­te inn og lett å ta ut.
KLEPP EL­LER KROKE: i stor kvei­te er ure­gjer­lig, og sik­res ved bå­ten med en klepp el­ler stor krok fes­tet til tau. Kro­ken fes­tes i kje­ven på kvei­ta før du leg­ger et tau rundt spor­den på fis­ken. Kro­ken du ser er en hai­krok med nedfilt mot­ha­ke, slik at den er lett å set­te inn og lett å ta ut.
<b>I SNØREENDEN: </b>Øverst to kveitewobblere. Shadjigger fås i man­ge va­ria­sjo­ner. Plast­de­len kan van­lig­vis skif­tes hvis den blir øde­lagt. Den ferdiriggede jiggen har en treb­le­krok i for­kant av ha­len.
I SNØREENDEN: Øverst to kveitewobblere. Shadjigger fås i man­ge va­ria­sjo­ner. Plast­de­len kan van­lig­vis skif­tes hvis den blir øde­lagt. Den ferdiriggede jiggen har en treb­le­krok i for­kant av ha­len.
<b>AV­LAST­NING:</b> Å kjøre ei sprek kvei­te kan bli strev­somt og vondt uten et hav­fis­ke­bel­te, der stanga set­tes inn i en plast­kopp.
AV­LAST­NING: Å kjøre ei sprek kvei­te kan bli strev­somt og vondt uten et hav­fis­ke­bel­te, der stanga set­tes inn i en plast­kopp.