Fiskeskole: Kveite
Triksene for å oppfylle kveite-drømmen: Den beste tiden å fiske på og det beste utstyret
For mange havfiskere er kveita selve drømmefisken. Det som er så hyggelig, er at arten har hatt stor framgang i et par tiår, og at mange derfor får oppfylt drømmen.
Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider
Kveita, eller helleflyndra, kan også med rette kalles havets dronning. Det er selvsagt størrelsen som betyr mye, men også selv små kveiter har utrolig styrke.
De største kveitene tatt av yrkesfiskere i Norge veide over 300 kilo, men det er tatt stangfiskede kveiter på over 200 kilo.
Majoriteten av kveitene som tas er mange steder på 10–30 kilo, altså nok til å få et sportsfiskerhjerte til å pumpe i høyt tempo!
Det er tatt stor kveite fra land med fluestang og noen har fisket den fra kajakk. Kveiter er tatt fra bruer og brygger. Likevel er du best rustet om du fisker fra en stødig båt.
De som tilbyr båter for utleie med eller uten guide, satser ofte på aluminiumsbåter i lengder rundt 20 fot, og med motor på 50 hestekrefter eller mer. Med en slik båt kan du komme ut til kveiteplasser langt unna, og raskt til land hvis det blir uvær. Det er plass til opptil fire fiskere, men best om man er to eller tre.
Kraftig, lett utstyr
Havfiskesneller som brukes under kveitefiske er ikke avskrekkende store, fordi de sterke linene som brukes ikke trenger å være mer enn rundt 0,35 mm tykke. Snella bør romme nærmere 300 meter line.
Du får stort sett mer solid snelle jo mer du betaler, og de som vil bruke noe tid på kveitefiske betaler ofte tre-fire tusenlapper for snella. Det er likevel mulig å få ei til betydelig lavere pris som ikke bryter sammen hvis kveita går direkte ned til bunnen fra overflatestilling, og det gjør den ofte!
Akkurat den vanen hos kveita gjør fisket ekstra spennende og utfordrende. Når det skjer, er det viktig å være forberedt og ha fingrene unna lina. Du skal også være litt forsiktig når kveita kommer til overflaten og skal slippes fri eller tas opp i båten. Det finnes dem som både har fått blåmerker etter haleslag og store kroker i fingrene. Legg kveita i båten med hvitsida opp, da slår den ikke så kraftig.
Du bør løsne bremsen på snella når fisken er i overflaten, både fordi kroken kan løsne, og fordi ei kveite som går rett ned mot bunnen sjelden kan stoppes uansett.
Da bør du også holde hardt i stanga. Kveitestanga bør ikke veie mye, og kan gjerne ha en relativt følsom tupp. Samtidig må den ha rygg til å tåle draget når ei stor kveite yter motstand.
Når kveita biter
Kveiter kan hogge så voldsomt at stanga nesten rives ut av hendene dine. Da er det bare å stramme til og gi fisken motstand fra første sekund. På andre turer kan du irritere deg over at småfisk nipper til agnet eller jiggen.
«Småfisken» kan være ei kveite som nærmest går og sutter på agnet, og som må få lov til det i mange og lange sekunder før du gir tilslag. På forhånd har du justert bremsen ganske hardt, men samtidig slik at det går ut line hvis fisken bestemmer seg for å ta et utras.
Om du lar ei stor kveite hvile for mye, kan kampen bli veldig langvarig, derfor må stanga stå i betydelig bøy når du har fått på fisk. Lettest er det å «pumpe» med stanga (og kroppen), og sveive som besatt hver gang den senkes. For mye rykking i snøret kan føre til at kveita stikker til bunnen. Det gjør den vanligvis uansett i løpet av kjøringen.
Ord i saken:
Fangstkrok: Et alternativ til en kraftig klepp for å sikre kveita når den er i overflaten. Fangstkroken kan være en liten haikrok eller lignende, festet til et sterkt tau som er sikret i båten.
Tilslag: Å rykke til med stanga så kroken dras inn i fiskemunnen og får godt feste.
Hvitsida: Undersiden av kveita. Oversiden, der begge øynene sitter, er litt marmorert grå/brunlig.
Allerede etter kort tids kjøring vil du savne et havfiskebelte. Dette har en holder for stanga og ei plate som presses inn mot nedre del av magen.
Uten belte må stangenden støttes mot nedre del av magen og nær dine edlere deler, og det er ikke behagelig!
Fangstkroken
Det anbefales ikke å spise store, gamle kveiter, da disse har samlet opp giftstoffer fra en mengde fisk de har spist gjennom livet. Etter reglene skal dessuten fisk over to meter slippes ut uansett.
Får du på ei megakveite, bør du derfor ha både kamera og målebånd klart. Mange slipper også ut middels store kveiter når det er nok fisk i fryseboksen. Kveite er riktignok veldig godt, men ikke annenhver dag … De beste matkveitene er på opp til rundt 25 kilo. Alle under 80 cm skal slippes ut igjen, i likhet med de over to meter.
Uansett om fisken skal avlives eller slippes ut, er det svært god hjelp i en solid krok festet i et tau. Kroken stikkes inn i gapet og ut under og bak det solide munnpartiet.
aDen bør ikke ha for kraftig mothake om kveita skal slippes igjen, og med et krokgap på mellom fem og ti centimeter. Når du har kontroll over fisken med kroken, kan det settes et tau rundt halen på den. Kveiter tåler godt å bli satt ut igjen hvis de får ligge i sjøen mens du tar bildene dine.
Enklest med shadjigg
Kveita kan fiskes på mange måter. En del av dem tas tilfeldig under fiske etter andre arter, og på alt fra gummimark til agnet krok ved bunnen med slep og søkke. Når du fisker målrettet etter kveita, er det stort sett to metoder som brukes. Den enkleste for nybegynnere er å fiske med shadjigg.
Disse kan være fra 15 til mer enn 30 cm lange, og har et tungt jigghode med feste for fortommen. Kroppen er i gummi/plast, og har fiskeform. Halen er formet slik at den gir bevegelse til jiggen selv ved liten fart i vannet.
Shadjigger fås i alle regnbuens farger, og det merkelige er at den fargen kveita liker en dag, kan fiske svært dårlig en annen gang. Noen dager er det sterke farger og provoserende mønstre som gjelder, andre dager er en brun, lite prangende farge best.
Jiggen bør ikke fiskes for aggressivt, som under torskefiske. Da får du ofte torsk. Bruk heller lengre, sakte løft og senkninger. Hvis båten går med lav dorgefart, kan du enten heve stanga sakte opp og ned, eller holde den helt stille.
Jiggen har oftest en stor krok som stikker opp midt på ryggen. Setter du på en ekstra krok bakenfor, i forkant av halen, vil dette ofte øke fangstene. Denne kroken kan festes med sene, eller helst fluorkarbon, på minst 1,2 mm i den store kroken, eller i et av ofte flere linefester på jigghodet, og holdes på plass med en strikk.
Med agnfisk
Enkleste form for agnfiske etter kveite er å ha en ferdig rigg som starter med en fortom av sene eller fluorkarbon på nær to meter, så et søkke på kanskje 300 gram, deretter halvannen meter fortom av sene, fluorkarbon (1,2 til 1,4 mm), kevlar eller wire. I enden av sena festes en solid treblekrok med gap på 2–4 cm, og en snau agnfisklengde foran denne en enkeltkrok.
Enkeltkroken festes under hodet på agnfisken, treblekroken ved rota av halefinnen. Bruk gjerne agnstrikk til å surre rundt så formen på takkelet ser bra ut. Alternativt kan du lage et takkel med søkket nederst i ei line tynnere enn fortommen med agnfisken.
Du fisker nå omtrent som med shadjigg, hever sakte opp i flere runder, kanskje 10 meter opp fra bunnen. Så sakte ned igjen. Også med agnfisk bør du vente med tilslaget hvis kveita smånapper. Den kjenner ventelig både lukt og smak av agnfisken, så ikke vær redd for at den skal gi seg. Napper du til for tidlig, vil den ofte slippe uten å prøve seg igjen.
Kveite kan også fiskes med dupp og hel fisk som agn. For uinnvidde høres det rart ut, men å ligge på sjøen med en eller to digre dupper for kveitefiske ti-tjue meter unna er spennende. Duppen festes med spesialklemme så du ikke får problemer under innsveivingen. Søkketyngden kan være fra 100 til 300 gram.
10 kveitetips
1. Studer sjøkartet før du begynner fisket på ukjente steder, prøv der det er 15–50 meter dypt og relativt flat bunn.
2. Du kan bruke mange slags fisk som agn, som sei, makrell, ørret og røye. Fersk sild er kanskje de aller beste.
3. Kveita finnes i alle vannlag, men 3–4 meter over bunnen er sikrest.
4. Gjør sveivstopp hvis kveita følger etter når du sveiver inn.
5. Sett en fiskefilet på jiggkroken.
6. Hvis du dorger, kjør noe under 2 knop.
7. Bytt fra jiggfiske til fiske med hel agnfisk – eller omvendt, hvis metoden din ikke gir uttelling.
8. Sett tilslaget med et realt løft i stanga.
9. Slakk på bremsen når ei kveite er dratt opp til overflaten
10. Hvis kveita ikke skal slippes ut, legg den med hvitsida opp i båten.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 04 2021
Se utstyrsguide i bilder:
