Dette været får fisken til å bite på kroken

Fisker er vekselvarme dyr som har samme temperatur som vannet rundt.

Forandringer i vannmassene, slik som temperatur og oksygeninnhold, forårsaket av været, påvirker fiskenes oppførsel og matlyst direkte.

Mens jegeren nesten alltid kan sende ei kule etter sitt bytte, er sportsfiskeren avhengig av at fisken faktisk er interessert i å spise det som tilbys av agn.

Endringer i fiskens omgivelser kan føre til at den slutter å spise. Da kan den som regel heller ikke fanges.

Men hva er egentlig godt fiskevær? En abbor reagerer noe annerledes på været enn for eksempel en ørret eller torsk.

Likevel går det an å komme med noen generelle «regler» for hvordan været, og kanskje særlig forandringer i været, påvirker fiskebettet.

Varme og kulde

Biologiske prosesser i vekselvarme dyr går saktere jo kaldere det er. De fleste norske fisker går på «sparebluss» om vinteren og spiser lite, for så å bli mer aktive og sultne og enklere å fange ettersom temperaturen i lufta og etter hvert vannet, stiger.

Derfor er fisket om våren ofte meget bra. Men når vanntemperaturen går mot 20 grader og av og til forbi, vet vi jo alle at fisket ofte blir tregt.

De fleste fiskene våre tåler temperaturer på ca. 20 grader, men varmt vann inneholder mindre oksygen, slik at fisken må trekke ned mot dypere vann der det er kaldere og mer av den livsviktige gassen.

Da blir den også vanskeligere å fange. Midt på sommeren lønner det seg derfor å fiske seint eller tidlig, da vannet ofte er litt kjøligere enn midt på dagen og fisken vil gå høyere i vannet.

Om høsten, vinteren og våren kan fisket imidlertid være godt hele ­dagen, og i den kaldeste perioden må det som regel godvær og sol til for å få fart i fisket.

Regnet er en venn

Regnvær er godt fiskevær, sies det. Ofte stemmer det, men ikke alltid. Det kommer blant annet an på tidspunktet og intensiteten.

Etter flere uker med varme og stekende sol, vil en skikkelig regnskur nesten alltid være positivt for fisket. For det første vil skydekket og regnet kjøle ned overflatelagene slik at vannet kan holde på mer oksygen, ­samtidig som dråpene vil «piske» mer oksygen inn i vannet.

Da vil fisken igjen kunne oppsøke grunnere vann for å jakte på bytte, og bli lettere å fange. Regnet bryter også opp overflata slik at fisken ikke så lett vil gjennomskue dine triks og heller ikke få øye på fiskeren så lett.

Regn er også fluefiskerens gode venn, for en regnskur setter ofte fart i klekkingen av mange insekter og fører døde og døende insekter o.l. ut i vann og elver og ­setter fart i fiskens jaktinstinkt.

Sist, men ikke minst, vil regnet føre til økt vannstand i elvene, noe som får laks og sjøørret til å vandre opp fra havet.

Les også: (+) Tips til effektivt wobblerfiske: Dette er utstyret du trenger

Fiske i tordenvær

Er du på rett plass til rett tid etter et regnskyll, kan du gjøre fine fangster. Om fiske i tordenvær er det sagt mye: Noen mener det er bra, andre dårlig.

Noen påstår at ørretfisket er labert når tordenvær er i anmarsj, men at det er supert under uværet.

Det gode fisket mange melder om under og rett etter et tordenvær, henger nok også sammen med at tordenvær ofte avløser en lang varmeperiode, og at regnet som medfølger setter fart i fisken, slik det er nevnt.

Men pass på, fiskestanga kan fungere som en lynavleder.

Regn- og kuldesjokk

Langvarig, kraftig regn kan gjøre fisket håpløst.

Regnvann har en annen kjemisk sammensetning enn vannet i vassdragene, og det vil trekke med seg humusstoffer fra myrer etc., slik at fisken får ytterligere et sjokk som kan dempe appetitt og jaktlyst.

Altfor mye regn gjør også vannet grumsete slik at fisken ikke ser det den skal jakte på.

Da kan det være lurt å skifte til sluker o.l. med sterke farger og som lager lyd, for eksempel spinnere, eller bruke agn som lukter.

Etter en periode med kaldt og dårlig vær vil et skifte til oppholdsvær, sol og høytrykk, varme opp vannet igjen og som regel sette fart i fisken – og fisket.

Litt vind er bra

Vinden påvirker også fiskens atferd og fisket betydelig.

Litt vind er nesten alltid av det gode, selv om tørrfluefiskeren som kaster på vak ofte ønsker seg det nesten vindstille. I tillegg til at det blir vanskeligere å kaste når det blåser, vil insektklekkingen reduseres.

I rennende vann betyr det kanskje ikke så mye, men dønn vindstille vær ved kysten eller en innsjø, er nesten ensbetydende med dårlig fiske.

Vindstille betyr at fisken lettere kan se deg, gjennomskue ditt lureri eller bli skremt av sluknedslag og snører på vannet. Lite vind betyr også at overflatevannet varmes opp fortere av sola, og får fisken til å trekke til dypere, kjøligere vann.

Motsatt vil vinden gjøre fisken mindre sky, og den vil lettere tro at sluken din er en byttefisk og ikke noe rart og skremmende.

Vinden rusker også opp i vannlagene og fører kaldere bunnvann til overflatelaget slik at det blir kjøligere og mer oksygenrikt, og dermed mer levelig for fisken. Fisker du med sluk o.l., kan det blåse ganske mye før fisket påvirkes negativt.

Fisk alltid på den siden av vannet som vinden blåser mot. Det er gjerne her krepsdyr, insekter og andre byttedyr vil samles – noe fiskene vet å utnytte.

Pålandsvind rusker også opp i vannmassene, slik at byttedyr løsner fra bunnen, eller slår insekter fra bredden og ned på vannet der fiskene kan spise dem.

Les også: (+) Slik unngår du at ørreten glipper

Nordavind gir kaldfront

Vindretningen er også viktig, og de aller fleste er vel enige om at kald nordavind betyr dårlig fiske.

Dette henger nok sammen med at nordavind som regel betyr at en kaldfront og et lavtrykk er på vei, noe som sjeldent er bra, kanskje bortsett fra etter langvarig varme og tørke midt på sommeren.

Mildere vinder fra sør er som oftest best, men dette varierer mye fra sted til sted og gjennom året.

De fleste fisker er følsomme for trykkforandringer, og brå forandringer i lufttrykket kan føre til at de slutter å spise.

Dette fenomenet er særlig kjent hos abbor, som har en lukket svømmeblære som det tar tid å utligne trykket i. Når det går mot dårlig vær, vil lufttrykket synke og føre til at abborfiskenes svømmeblære svulmer opp.

Dette oppleves trolig som ubehagelig, og før gasstrykket kan utlignes via blodbanen (noe som tar tid), vil abboren søke ned på dypere vann for å utligne trykket.

Appetitten vil også synke, og den blir vanskeligere å lure. Lettskyet, stabilt vær er utvilsomt det beste for abborfiske både vinter og sommer.

Les også: (+) Slik får du mer ørret - disse to faktorene har alt å si

Tåke: Hold deg hjemme

Vanlig tåke er rett og slett skyer som er så lave at de når ned til bakken. Selv om det finnes unntak, er de fleste enige om at er det tåke, kan du like godt holde deg inne.

En annen type tåke, fordampningståke er vanndampen som stiger opp fra elver og sjøer når vannet er varmere enn lufta. Dette skjer som regel på seinsommeren og utover høsten og mot vinteren før isen legger seg.

Under slike forhold kan du også gjerne bli hjemme, heter det. Det er vel ikke tåken – vanndampen i seg selv – som gjør fisket dårlig, men at tåken dannes når det er dårlig vær eller når det plutselig blir kaldere om høsten.

I forbindelse med fordampningståke er det også vanligvis vindstille, og dermed større risiko for at du skremmer fisken.

Snø er dårlig

Snø kan ha stor betydning for isfiskeren. De beste forholdene for abborfiske, for eksempel, har du vanligvis på blankis tidlig om vinteren hvis det blir kaldt og trygt på isen før snøen legger seg.

Vannet på bunnen er ennå ikke helt nedkjølt, og abboren har godt jaktlyst og god matlyst.

Det er ofte på denne tida de største individene tas. Januar og februar er ofte trege isfiskemåneder, særlig om det er tjukt snølag på isen.

I slutten av februar og mars vil snølaget begynne å smelte, mer lys slipper til og abborens jaktlyst vil øke.

Ørreten biter når kulda kommer: Dette er våre beste tips til høstfiske

Test: Disse spinnerne fanget mest fisk