fiskerekorder
Vil du sette rekord? Her finner du de største
fiskene i landet
Hvor i landet bør du dra dersom du håper på en norgesrekord? Vi gir deg en pekepinn på hvor de største ferskvannsartene befinner seg.
Det er alltid morsomt å få stor fisk. Fisker du målrettet etter en spesifikk art, er det ekstra stas å få et riktig stort eksemplar av nettopp den arten.
Nå er det imidlertid slik at det ikke er alle ferskvannsartene våre som blir veldig store, og noen arter kan ha et begrenset utbredelsesområde.
De fleste av artene i denne artikkelen finnes mer eller mindre over hele landet, men noen begrenser seg derimot til noen lokaliteter på det sentrale Østlandet.
Les også: (+) Ørreten biter når kulda kommer: Dette er våre beste tips til høstfiske
Næring og lokasjon
Ferskvannsartene våre tilpasser seg miljøet den lever i. Der hvor noen bestander blir overbefolket (eller overbefisket, om du vil), kan noen lokasjoner huse bestander med individer som nærmer seg norgesrekordformater.
Ettersom de norske ferskvannsartene finnes i så mange forskjellige små og store vann, innsjøer og elver, er det en god del nøkkelfaktorer som spiller inn dersom vi ønsker å gå etter de største individen.
Den aller viktigste faktoren er mattilgang. Er det tilgang på nok av den riktige maten, vil fisken nødvendigvis vokse. Dersom maten inneholder mindre, eller tilsvarende like mye, energi som det fisken bruker på å få den i seg, vil det bli et energiunderskudd som fører til treg eller lav vekst.
En gammel fisk er ikke nødvendigvis en stor fisk. I noen vann kan fisken være over 20 år gammel, men fremdeles veie under 100 gram.
I andre vann kan samme art være fem år gammel og ti ganger så tung. Dette er typisk for næringsfattige innsjøer og vann med overbefolkede bestander.
Lokale variasjoner og ustabile vanntemperaturer spiller også inn, og kan føre til at fisken vokser saktere.
De fleste fisker har en trivselstemperatur, og store variasjoner i vanntemperaturen gjennom en vekstsesong kan slå negativt ut for veksten.
Dette kan være tilfelle selv om fisken har tilsvarende, eller bedre, tilgang til mat enn samme art i nabosjøen.
Les også: Har du fått en sværing på kroken? Slik registrerer du norgesrekord
Predasjon og gener
Et kjent fenomen hos nesten all fisk som blir skikkelig stor, er at den før eller siden vil slutte å vokse etter en viss alder. Da får den gjerne dårligere kondisjon, og næringsopptaket blir dårligere.
Mange av ferskvannsartene våre har definitivt en fordel av predasjon. Dette gjelder spesielt for arter som abbor, harr, sik og mange av karpefiskene. Ved å ha store rovfisker som beiter ned en del av bestandene, vil snittvekten øke og økosystemet bli sunnere.
På toppen av alt trenger fisken gode gener for å kunne nå makspotensialet av størrelse i form av lengde og vekt.
Er du på jakt etter de aller største eksemplarene gjør du også lurt i å huske på at noen arter veier mer rett før de skal gyte, og definitivt mye mindre rett etter gyting.
Her er en oversikt over de ti vanligste ferskvannsfiskene i Norge - og hvor du kan finne de største:
Lake
Norgesrekord: 7,0 kilo, tatt i Kvesjøen den 17.04.1976 av Arne Martin Kvemo.
Hotteste fiskeplasser: Øyeren, Glomma, Vorma, Mjøsa, Femunden, Haldenvassdraget, Lierne og Selbuvassdraget.
Beste tidspunkt: Januar og februar.
Norgesrekorden på lake ble tatt i Kvesjøen i Lierne på 70-tallet, men trolig finnes det større lake som svømmer omkring i dag.
Lake er den eneste torskefisken vår som lever i ferskvann, og den fiskes helst i de kaldeste vintermånedene fra desember til mars. Lakene er nattaktive og fiskes i mørket. Dette er en av grunnene til at jeg tror de største lakene i Norge, og vannene som huser disse, fremdeles ikke er oppdaget.
Når det kommer til lake finnes det, etter mitt skjønn, store muligheter for å bedrive pionervirksomhet på ukjente lokaliteter. De største lakene kommer fra de områdene hvor det fremdeles finnes lakefiskere. Disse fisker i vassdraget tilknyttet Øyeren.
Det er stor lake i Mjøsa, i Femunden og omkringliggende sjøer, og i mer eller mindre alle innsjøene i Haldenvassdraget, i Lierne og Selbuvannet. I tillegg finnes de sporadisk i våre nordligste fylker. De største lakene svømmer mest sannsynlig i en ganske stor sjø med stor tilgang til passe byttefisk. I
«gamle dager» huset Glomma sannsynligvis langt større lake enn nå. Dette skyldes krepsepesten som utryddet en av de aller viktigste matkildene til laka, nemlig edelkrepsen.
Arten trives ikke i varmt vann, så derfor er det naturlig at den trives best i elver og store innsjøer hvor vanntemperaturen ikke blir for høy.
Ørret
Norgesrekord: 15,3 kilo, tatt i Mjøsa den 01.11.1981 av Robert Torp.
Hotteste fiskeplasser: Mjøsa, Tyrifjorden, Eikern, Sperillen, Krøderen,Storsjøen, Tunhovdfjorden, Randsfjorden, Femunden, Skogseidvatnet og Isteren.
Beste tidspunkt: Hele året.
Ørret er den mest populære ferskvannsfisken i Norge, og sannsynligvis en av de aller vanskeligste rekordene å slå.
Det er ingen hemmelighet at Norges største innsjø, Mjøsa, er en av de sjøene i Norge som huser de aller største eksemplarene. Her har du en ørretstamme – hunderørreten – som er blant de aller mest hurtigvoksende i hele verden, og her er det enormt mye riktig byttefisk for pelagisk ørret.
Lagesild og krøkle inngår i primærdietten, men hunderørreten spiser antageligvis både sik, småabbor og annen fisk den får plass til i kjeften. Det finnes stor og hurtigvoksende ørret flere steder i Norge, men det er i Mjøsa det blir lagt ned flest stangtimer i året.
Dette er også kanskje en av grunnene til at de største ørretene er blitt mer sjeldne de siste årene. Det kan være at de ikke blir gamle nok til å nå sitt fulle vekstpotensial. Dette forskes det på, så siste ord om den saken er nok ikke sagt.
Det finnes også stor ørret i flere andre vann, og felles for disse er at det er store sjøer med et stort overskudd av liten byttefisk som passer perfekt til ørreten.
Her har bestandene gode gener for å kunne bli store, og gunstige vekstforhold med jevn vanntemperatur mer eller mindre hele året. I de fleste av disse sjøene er trolling den vanligste metoden.
Les også: (+) Slik unngår du at ørreten glipper
Asp
Norgesrekord: 5,34 kilo, tatt i Øyeren 31.08.2008 av Eivind Thilesen.
Hotteste fiskeplasser: Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira, Preståa og Rømua.
Beste tidspunkt: Juni til oktober.
I motsetning til sine fjerne slektninger, som primært lever av insekter, fjærmygg og lignende, er aspen den eneste av våre karpefisker som primært lever av annen fisk. Arten har et begrenset utbredelsesområde i Norge, og den lever bare i Glomma sør fra Bingsfoss, og i Øyeren med tilhørende sideelver.
Den skal også være observert i et par andre innsjøer, men dette er ikke bestander som det er verdt å bruke tid på.
Aspen er en effektiv jeger som kompenserer for mangel på tenner med rå kraft og eksplosivitet. Dette gjør at aspen er utrolig morsom å fiske etter. Trolling i frivannet på Øyeren er den mest effektive metoden, og det er slik du får de største individene.
En stor asp veier fra 300 gram og oppover, men blir sjelden over fire kilo. Størrelse, vekt og kondisjonen på asp i Norge lider av at vanntemperaturen og sikten i Øyeren er veldig ustabil.
Les også: (+) Tips til effektivt wobblerfiske: Dette er utstyret du trenger
Gjørs
Norgesrekord: 11,66 kilo, tatt i Akersvannet 27.05.2012 av Robin Lystad Olsen
Hotteste fiskeplasser: Akersvannet og Gjersjøen
Beste tidspunkt: April til juli
I Norge finnes gjørsen kun i Tista, Vansjø, Gjersjøen, Akersvannet, Isesjøen, Tunevannet, Borrevannet, Glomma opp til Øyeren og sør i Leira.
Den største gjørsen tatt på sportsfiskeredskap i Norge veide 11,5 kilo og ble tatt i Akersvannet. Akersvannet er en gunstig sjø med gode vekstvilkår for en gjørs.
Den er relativt grunn med noen større dyp, den holder en ganske høy snitttemperatur som gjørsen trives i, og den har store mengder byttefisk, som sørv.
Akersvannet har også noe redusert sikt, og dette drar gjørsen nytte av med sitt gode nattsyn og jaktegenskaper. Gjørsen er en predatorfisk som er spesialisert på bakholdsangrep og utstyrt med flere hoggtenner som raskt tar livet av byttefisken før den slukes.
I Øyerenvassdraget må gjørsen bli veldig gammel før den når de samme vektene som i Akersvannet. Skal du slå norgesrekord på gjørs er fremdeles Akersvannet helt der oppe, kanskje sammen med Gjersøen utenfor Oslo. I sistnevnte er det restriksjoner på bruk av motor på båt.
Røye
Norgesrekord: 8,285 kilo, tatt i Skogeidvannet 02.05.2002 av Ivar Mathisen.
Hotteste fiskeplasser: Skogseidvatnet, Tyrifjorden og Randsfjorden.
Beste tidspunkt: Oktober til mars
Skogseidvatnet i Fusa kommune på Vestlandet er kjent for å huse de største røyene i Norge, men det finnes stor røye flere andre steder også.
Både Tyrifjorden og Randsfjorden har begge bestander med Røye som blir stor. Felles for disse innsjøene er at røyene ikke bare lever av plankton, fjærmygg og insekter, men også byttefisk som krøkle og sik.
Dette gjør at røya blir mer som en predatorfisk på lik linje med ørreten. Blant de to nevnte sjøene er det tatt størst røye i Tyrifjorden de siste ti årene.
Det finnes antakeligvis vann i Indre Troms og Finnmark som også huser stor røye, men dette er nok godt bevarte hemmeligheter.
Abbor
Norgesrekord: 3,17 kilo, tatt i Mjøsa 28.05.1965 av Knut Erik Berg.
Hotteste fiskeplasser: Mjøsa.
Beste tidspunkt: Hele året.
Den største abboren registrert i Norge kommer også fra Norges største innsjø, Mjøsa. Dette har kanskje vært den mest diskuterte norgesrekorden historisk sett også, fordi den er så vanvittig mye tyngre enn alle andre abborer som har blitt tatt de siste 50 årene.
Hvor du finner den største abboren er vanskelig å gi et riktig svar på fordi det fiskes generelt lite etter stor abbor i ukjente og bortgjemte skogsvann. Det er i nettopp slike vann att sjansen er stor for at den ene abboren som begynte å spise sine søsken svømmer rundt.
I overbefolkede småvann uten fiskepress, hvor det kun finnes abbor, eller bare abbor og mort, kan det leve en gigant.
De store fiskene, fra en kilo og oppover, blir det etter hvert tatt en god del av på det sentrale Østlandet rundt Oslo og ned til Halden i sør. Her finnes det garantert mange uoppdagede perler, og det har med årene blitt registrert og dokumentert abbor på over to kilo fra flere vann.
Felles for disse vannene er at de er relativt små, men med god tilgang på bytter i form av små byttefisk og kreps. I de fleste lavtliggende innsjøer eller elver med gode bestander av byttefisk bør det være sjanser for å runde en kilo på abbor.
Dette er faktisk en stor abbor, og er drømmen å bikke to kilo, bør du satse alle kortene på denne ene arten. Jeg lover deg at det vil ta tid. Mye tid!
Brasme
Norgesrekord: 5,526 kilo, tatt i Juveren den 21.05.2003 av Ole Arne Hval.
Hotteste fiskeplasser: Mjøsa, Tyrifjorden, Steinsfjorden, Sperillen, Vorma, Glomma og Drammenselva.
Beste tidspunkt: Juni til september
Brasme er en undervurdert karpefisk og store individer kan være en kjempestor utfordring å få. De lever i store stimer og kan utvikle et litt rart levemønster. I de store sjøene kan de finne på å svømme midt ute i frivannet, og vake over store dyp flere hundre meter fra land.
De største brasmene i Norge svømmer i de store innsjøene og elvene på Østlandet. En stor brasme veier over tre kilo, og en sjeldent stor brasme er fire kilo eller tyngre. Det ryktes også om fisk på over sju kilo tatt i garn i en av sjøene ikke langt fra Oslo, så det er nok et uoppdaget potensial for stor brasmefangst i Norge.
Brasmene fiskes best med agn over et teppe av grønnfôr tilsatt partikler som mais og pellets. Meitemark er mest brukt.
Med en målrettet satsing etter arten i innsjøer som Mjøsa, Tyrifjorden, Steinsfjorden, Sperillen eller i elvene Vorma, Glomma og Drammenselva bør det være muligheter for å få lokket inn de store kumlokkene.
Det er krevende, og det vil ta mye tid. Kanskje ikke først og fremst fordi det er mangel på brasme, men det er mangel på brasmefiskere som fôrer jevnt og holder fisken i gang.
Gjedde
Norgesrekord: 19,540 kilo, tatt i Grøtlitjernet 24.06.2017 av Willy Hvorup.
Hotteste fiskeplasser: Mjøsa, Øyeren, Eikern, Krøderen, Sperillen, Randsfjorden og Haldenvassdraget.
Beste tidspunkt: Hele året.
Det er ikke uten grunn at gjedde stadig blir en mer og mer populær art å fiske etter. Gjedder blir lange og store, og kjemper hardt.
Du finner gjedde mer eller mindre i hele landet, men igjen må du til Østlandet for å finne de dokumentert største eksemplarene. Norgesrekordene er blitt tatt i Øyeren-vassdraget og i Mjøsa, men så dukket det opp en gigantisk fisk på nesten 20 kilo fra et lite vann midt mellom Hamar og Gjøvik.
Det som er fascinerende med arten, er at den er tilpasningsdyktig til flere miljøer, og med de rette forutsetningene kan den bli enormt stor.
De store innsjøene på Østlandet er sannsynligvis der det finnes størst gjedde i dag. Mjøsa, Øyeren, Eikeren, Krøderen, Sperillen, Randsfjorden med tilhørende sideelver samt hele Haldenvassdraget har stor gjedde. De aller største, altså de over 15 kilo, er likevel så sjeldne at de ikke blir tatt hvert år.
Gjedder over 10 kilo er langt mer vanlig, og disse finnes i langt flere innsjøer og vann.
Vekstsesong, alder, næringstilgang og genetikk er viktige faktorer for gjeddas størrelse. Gjeddene veier mest rett før de skal gyte, men det er også i den perioden at de er vanskeligst å komme i kontakt med.
Sik
Norgesrekord: 4,15 kilo, tatt i Femundselva den 18.07.1968 av Julius Ytteborg.
Hotteste fiskeplasser: Glomma, Trysilelva, Pasvikelva, Renaelva, Gudbrandsdaslågen, Numedalslågen, Lomnessjøen og Galtsjøen.
Beste tidspunkt: Vinter og vår.
Siken kan være lunefull og utrolig selektiv på hva den spiser, og kan således være vanskelig å lure. Arten har en tendens til å bli overbefolket og tilpasser seg forskjellige levemåter. Den danner lett enorme stimer med småfallen fisk som primært lever av plankton.
Siken finnes mer eller mindre over hele landet, men de aller største individene er de som lever i fjæresonen og som lever av større insekter og fjærmygg. Noen bestander kan også finne på å spise småfisk, men dette hører til sjeldenhetene.
Skal du jakte på de virkelige store sikene bør du blant annet se til elvene langs grensa mot Sverige. Den blir også stor i innsjøer som Lomnessjøen og Galtsjøen. I brakkvannsområdene lengst ut i Østfold finnes det også en bestand med sik som blir storvokst.
Harr
Norgesrekord: 1,90 kilo, tatt i Rena den 12.07.1988 av Dag Svendsberget.
Hotteste fiskeplasser: Trysilelva, Glomma, Pasvikelva, Målselva, Lakselva, Vorma, Renaelva og flere innsjøer i Engerdal og Rendalen.
Beste tidspunkt: Hele året.
Det går ofte rykter om harr i rekordstørrelse, men norgesrekorden fra 1988 står fremdeles. Potensialet for svær harr finnes antageligvis flere plasser i landet enn hva vi kjenner til.
Det går rykter om at det går harr på 60 centimeter (og mer) i flere av lakseelvene i nord. Laksefiskere bryr seg ikke stort om harren utover det at den er i veien for laksen.
Stor harr finnes blant annet våre østliggende elver, og i flere av innsjøene i Engerdal og Rendalen. De mest spennende områdene for de aller største fiskene finner du i Nord-Norge, og her er det trolig mulig å finne harr som verken har sett krok eller folk før.
