gode steder for isfiske i norge:

Fiske-ekspert Cato Bekkevolds ti beste plasser for isfiske

For noen sports­fis­ke­re er is­fis­ke­se­son­gen sel­ve me­nin­gen med li­vet. Her føl­ger ti ak­tu­el­le plas­ser med sjan­se for sto­re opp­le­vel­ser der­som vin­te­ren tar tak.

Pluss ikon
<b>ØYE­REN:</b> En her­lig ismeitegjedde på snaue ti kilo fra Øyern
ØYE­REN: En her­lig ismeitegjedde på snaue ti kilo fra Øyern
Først publisert Sist oppdatert

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Lygnin

Lygnin er en av de mest spen­nen­de is­fis­ke­plas­se­ne jeg vet om. Grun­nen er en­kel; her svøm­mer det man­ge for­skjel­li­ge ar­ter, og en­kel­te av dem blir sto­re.

Lygnin er en side­fjord til Nams­fjor­den, og kjent for fis­ket et­ter brusk­fis­ker som hai­er og ska­ter. Tref­fer du jack­pot fin­ner du også ar­ter som hvit­ting, kol­je og and­re mat­fis­ker. Det er også tatt kvei­ter her på mo­de­rat dyp.

Ørretskole (+): Sjekk ekspertenes aler beste triks og tips til ørretfiske året rundt (artikkelserie)

Det er vri­ent å an­be­fa­le noen helt spe­si­fik­ke plas­ser på Lygnin et­ter­som fjor­den stort sett er pre­get av tem­me­lig flat og preg­løs mud­der­bunn. Et mye brukt ut­gangs­punkt er Leir­vi­ka (Gry­ta) mel­lom Sjø­åsen og Bang­sund. Her er det en lang­grunn bukt hvor isen lig­ger på tørt land ved lav­vann. Og ak­ku­rat ti­de­van­net må man ha stål­kon­troll på her; både når det gjel­der å kom­me seg utpå isen, og ikke minst når man skal inn igjen. Ved full flo lig­ger nem­lig opp­brut­te is­flak og fly­ter. Flyte­dress, is­pig­ger og gjer­ne også kas­te­li­ne er noe man bør ha med seg. I til­legg bør man ab­so­lutt ikke fiske ale­ne. Helt in­nerst skal man pas­se seg for strøm­men fra elva. Dis­se kan gjø­re is­for­hol­de­ne skum­le, og des­to len­ger ut man drar, jo tyn­ne­re blir isen.

Å bor­re hull i sjø­i­sen er en for­nøy­el­se; den er langt my­ke­re enn ferskvannsisen, og ald­ri sær­lig tykk. Med tan­ke på stor fisk bør man ha di­gert isbor, og til ska­ter og kvei­ter bor­rer man opp en rad med hull for å få fis­ken opp.

Til ska­te­ne er det van­li­g å bru­ke glide­tak­ler med agn­fisk på bunnen, og napp­alar­mer. For­tom på 0.70-0.80 er smart et­ter­som det også kan hogge på både pigg­hå og kvei­te. Mul­ti­snel­ler med 0.40–0.50 mono på kraf­ti­ge ismeitestenger med leng­de på fire fot ut­gjør ut­sty­ret. I mud­de­ret fin­nes det slim­ål som fort gjør tar ag­net, så sjekk det ofte.

Til an­nen fisk fun­ker hek­le ag­net med sild, mak­rell, reke el­ler lig­nen­de. Tref­fer man sti­me­ne med hvit­ting kan det bli mye fisk, og trøn­der­hvit­tin­gen er stor­vokst. Fis­ken hog­ger gjer­ne i pe­ri­oder, så inn­imel­lom kan det være gan­ske stil­le før det bra­ker løs. Det reg­nes som god ku­ty­me å slip­pe brusk­fis­ken ut igjen, men sjekk om den er mer­ket. Får du en mer­ket ska­te vil gjer­ne Arve Lyng­ham­mar vite om det (mail ham på [email protected]).

Unikt innhold for plusskunder: Les alt om isfiske her

<b>GJED­DA UN­DER ISEN:</b> Gjed­de er gråværsfisk om du skal ta den på isen.
GJED­DA UN­DER ISEN: Gjed­de er gråværsfisk om du skal ta den på isen.

Ver­ra­botn

Helt in­nerst i Trond­heims­fjor­den lig­ger Beit­stad­fjor­den, og i nord­vest strek­ker det seg en smal fjord­arm som he­ter Ver­ra­sun­det. In­nen­for Trong­sun­det, inn mot Ver­ra­botn, har vi opp­levd høy­tids­stun­der med ba­lan­se­pilk et­ter sei og lyr. De stør­ste sei­ene har veid opp imot ti kilo, og med tan­ke på at fis­ken av og til går så høyt i van­net at kikke­fiske er mu­lig, sier det seg selv at det­te ikke eg­ner seg for hjer­te­pa­si­en­ter.

Over ku­pert bunn er sjan­sen størst, så vår me­to­de har vært å fiske oss opp og ned i vann­lage­ne med far­ge­gla­de ba­lan­se­pil­ker på 9–12 cen­ti­me­ter. Her bru­kes gjer­ne litt my­ke­re is­fis­ke­sten­ger på en snau me­ters leng­de kom­bi­nert med en sner­ten has­pel­snel­le fylt med flet­te­line på 0.15-0.20 mm. En for­tom av flu­or­kar­bon på 0.35-0.40 fun­ge­rer fint. Jig­ger har også le­vert, og her kan man gå fram og til­ba­ke mel­lom to hull med en stik­ke i hver hånd.

<b>VERRABTON:</b> Grom torsk fin­ner man gjer­ne nær­me­re bunnen. Både agn­fisk, ba­lan­se og jigg gir fisk.
VERRABTON: Grom torsk fin­ner man gjer­ne nær­me­re bunnen. Både agn­fisk, ba­lan­se og jigg gir fisk.

Sei, lyr, torsk, kol­je, hvit­ting, ly­sing og an­net har blitt halt opp, men der­som man fis­ker med agn nede ved bun­nen kan man også få knurr, flat­fisk og an­net. Min stør­ste opp­le­vel­se var ei kvei­te som tok ba­lan­se­pil­ken og her­jet med meg og ut­sty­ret før kro­ken til slutt løs­net. Len­ger ut, i sel­ve Beit­stad­fjor­den, ble det tatt lan­ge på over 35 kilo på isen.

Det sies at det er en egen silde­stam­me i fjord­sy­ste­met, så når sil­da trek­ker inn­over føl­ger mye rov­fisk et­ter. At­komst er en­ten fra noen par­ke­rings­lom­mer langs RV 720 på nord­si­da, el­ler fra ei bryg­ge in­nerst i fjor­den. Ta en titt på sjø­kar­tet, let opp ku­pert bunn og fisk fra bunnen og opp­over i vann­lage­ne. Da kan be­løn­nin­gen fort bli løf­te­napp et­ter­fulgt av his­si­ge rusninger når sei­en el­ler lyren har fat­tet in­ter­es­se.

Øye­ren

Øyeren er lan­dets mest arts­ri­ke inn­sjø. Her har jeg opp­levd ka­non­fiske et­ter gjed­de med fangs­ter på 30, 40 fisk om da­gen. Øyerngjedda er stor­vokst, så tikilosfisken kan fort bite på. Me­to­de­ne er firefots ismeitestenger med bra rygg, mul­ti­snel­ler med mono i 0.40-0.50 mm, wire­for­tom med tokrokstackle, overfortom og napp­vars­le­re. Ofte står gjed­de­ne ved kan­te­ne ned mot dy­pe­re vann, den hog­ger ty­pisk i pe­ri­oder.

Her er det også til dels mye og grov ab­bor som gjer­ne bi­ter over en ba­lan­se­pilk på en sol­rik vår­dag med høy­trykk. Gjør­sen skal vi hel­ler ikke glem­me, og den tar gjer­ne en hel el­ler delt agn­fisk lig­gen­de på bunnen. Husk at vintergjørsen ofte er takkel­sky, og set­ter ikke pris på tyk­ke wirefortommer el­ler takkel­løs­nin­ger som gir mot­stand.

En an­nen art det også fin­nes mye av på Øyeren er lake. Til lake fun­ker både pas­sivt fiske med agn på bunnen, og ak­tivt fiske med ag­net pilk og bunn­dun­king.

Regn er ofte ka­ta­stro­fe på Øyeren da inn­løps­el­ve­ne Nit­el­va og Lei­ra kan for­vand­le inn­sjø­en til en lei­re­sup­pe med svært dår­lig sikt. Det er ak­tu­el­le plas­ser på beg­ge si­der av sjø­en, og fra Ene­bakk­ne­set og sør­over fin­ner du man­ge plas­ser med spen­nen­de mu­lig­he­ter. Glem ikke at Glom­ma renner gjen­nom sjø­en, så i nord­en­den bør man pas­se seg for råke­ne. Det er strøm gjen­nom hele sjø­en, så der­som du ikke er kjent med is­for­hol­de­ne bør du ikke bare vase utpå.

<b>FôR:</b> Med litt ymse fôr lok­ker man fis­ken til seg.
FôR: Med litt ymse fôr lok­ker man fis­ken til seg.

Galtsjøen

Galtsjøen i En­ger­dal har gitt man­ge høy­tids­stun­der. Her­fra kom­mer nor­ges­re­kor­den på sik, og her tok jeg og en kom­pis 70, 80 sik på en et­ter­mid­dags­økt, uten å an­stren­ge oss. Ofte har vi fis­ket ne­den­for Gal­ten Gård, som er et na­tur­lig ut­gangs­punkt og en tri­ve­lig plass å bo.

Fis­ket er best un­der vår­løs­nin­gen i ap­ril. I sprek­ke­ne i isen klek­ker hau­ge­vis av stein­flue­lar­ver, noe som fø­rer til stor ak­ti­vi­tet blant sik, harr og ør­ret.

Galtsjøen er svært grunn. Noen gan­ger kan man finne fis­ken inne på en halv­me­ters dyp, and­re gan­ger går de ute på halv­an­nen me­ters dyp. Der­som man ikke tref­fer en vold­som vår­løs­ning, er det klart vann og en­kelt å kikke­fiske, noe som er enormt un­der­hol­den­de. Vi pleier å fôre med fjær­mygg­lar­ver, og det kan føre til mye ac­tion. Er van­net klart, og fis­ken ak­tiv, pleier vi å kikke­fiske ak­tivt med mormyshka og mag­got.

Si­ken er for­holds­vis ro­lig og for­ut­sig­bar. Den su­ger gjer­ne i seg va­re­ne, men er myk i mun­nen, så man mis­ter den lett der­som man er for bru­tal. Harr og ør­ret er brå­ere i be­ve­gel­se­ne, og kom­mer gjer­ne i hund­re og tar. På en an­nen side sit­ter de ofte bedre.

Er fis­ken mer pas­siv, bånnmeiter vi gjer­ne med en sprel­len­de mark på li­ten krok i en­den av en tynn for­tom av flu­or­kar­bon. Ult­ra­myke sten­ger med napp­in­di­ka­tor­tupp og løs brems er fore­truk­ken me­to­de.

Glom­ma, Grøn­sund

I Glommas ned­re de­ler ven­ter sto­re opp­le­vel­ser der­som Kong Vin­ter be­stem­mer seg for å dra på litt, og ved Skip­tvet lig­ger om­rå­det som be­nev­nes Grøn­sund. Det­te lig­ger et styk­ke ned­strøms Vam­ma­fos­sen, og mar­ke­rer be­gyn­nel­sen på det som kal­les Glom­ma­sjø­en hvor Glom­ma vi­der seg kraf­tig ut. Lekumelva mun­ner ut i Glom­ma her, og i buk­ta nord for Lekumevja har jeg opp­levd hef­tig fiske et­ter di­ger gjed­de på grunt vann. Når mør­ket sen­ker seg er det imid­ler­tid stor lake som står på kjø­re­pla­nen. Spec­i­men-fis­ker­ne tar dis­se på grunt vann; ofte bare tre, fire me­ter. Me­to­den er gjer­ne dun­king i bunnen med pil­ken, men ikke sjel­den tas de stør­ste eks­em­pla­re­ne un­der sta­tisk mei­te med agn­fisk lig­gen­de på bunnen. En bi­fangst un­der lake­fis­ket er gjørs.

På dag­tid er det tid­vis enor­me meng­der byt­te­fisk i buk­ta, og ved et par an­led­nin­ger har jeg opp­levd et sel­somt fe­no­men: Byt­te­fis­ken lig­ger i meng­der, som et mørkt belte, og tryk­ker helt inne ved land; på bare få cen­ti­me­ters dyp. Rett utenfor går pat­rul­je­ren­de gjed­der. Kom­pis And­re Mi­chel­sen fikk ei purke av en gjed­de her på 13,4 på én me­ters dyp. Her bør man imid­ler­tid være klar over at den­ne plas­sen sam­ler opp en god del fisk om vin­te­ren, så uvet­tig fiske kan nok tære hardt på be­stan­den.

Noen ki­lo­me­ter sør­over lig­ger går­de­ne Nes og Sol­nes på el­vas vest­bredd. Her er elva bre­de­re, men på øst­si­da er det stort sett lang­grunt før man kom­mer til sel­ve dyp­ren­na. Her er dy­pet 7–8 me­ter, og her gy­ter la­ken, og den er ikke frem­med for å nappe borti en hop­pen­de fis­ke­bit un­der en pilk. Agn­fisk som hork, flire, mort og laue sik­rer man seg med mormyshka på grunt vann.

At­komst Grøn­sund er ved Eids­berg kir­ke mot Salmonrud. Ikke dra ut i mør­ket der­som du ikke kjen­ner is­for­hol­de­ne. Strøm­men er tid­vis stri uten­for Nes, og blir man dratt un­der her så er det game over.

<b>SIK:</b> Husk at siken er myk i mun­nen, så for har­de til­slag kan slå feil ut. (Foto: Kris­ter Ot­te­sen)
SIK: Husk at siken er myk i mun­nen, så for har­de til­slag kan slå feil ut. (Foto: Kris­ter Ot­te­sen)

Mjø­sa

Lan­dets stør­ste inn­sjø er både arts­rik og fis­ke­rik, og fle­re nor­ges­re­kor­der stam­mer her­fra. Av de mer in­ter­es­san­te for is­fis­ke­ren er ab­bor, gjed­de og ør­ret. Is­fis­ke inne i Fur­nes­fjor­den og uten­for Kir­ke­rui­ne­ne er en po­pu­lær ak­ti­vi­tet for de lo­ka­le. Her står ofte fis­ken dypt, så fle­re og fle­re fore­trek­ker å bru­ke kor­te ismeitestenger med snel­le påspolt flet­te­line. Med ak­tu­el­le fis­ke­dyp på 15 til 20 me­ter el­ler mer må man ofte opp i ba­lan­se­pil­ker på både sju og ni cen­ti­me­ter. Jeg har også fis­ket her med mormyshka – skik­ke­li­ge wol­fram­bom­ber ag­net med fjær­mygg­lar­ver – på en varpe­stik­ke. Det har gitt meg ab­bor og sik. Men ver­ken snel­ler med flet­te­line el­ler varpe­stik­ker er helt pro­blem­fritt der­som det er skik­ke­lig kaldt. Av den grunn har jeg fle­re snel­ler der fet­tet er vas­ket vekk og hel­ler er­stat­tet med olje som ikke stiv­ner i kul­da.

<b>MJØSØRRET:</b> Ola Uggen tok denne ørreten 4050 gram på en oppgulpet krøkle fra en ørret på 1,9 tatt like før.
MJØSØRRET: Ola Uggen tok denne ørreten 4050 gram på en oppgulpet krøkle fra en ørret på 1,9 tatt like før.

Lake­fiske i Tan­gen­vi­ka er også en klas­si­ker, og lake fis­kes også på isen oppe ved Lillehammer. Damp­sa­ga er en klas­sisk plass, men strøm­men fra Lå­gen gjør at man må være for­sik­tig der­som ikke isen er tjukk. Mjøs­la­ken er ikke all­tid den stør­ste, og mye fisk vei­er mel­lom to og tre kilo.

Åkers­vi­ka i Ha­mar er en plass hvor det fis­kes mye gjed­de i gy­te­ti­da. Det­te bur­de der­med gi gode for­ut­set­nin­ger for at gjed­da her­jer i yt­ter­kan­te­ne i om­rå­det også når isen har lagt seg.

Ør­re­ten fin­ner du først og fremst i de frie vann­mas­se­ne på jakt et­ter la­ge­sild, sik og krøk­le. Dis­se tas både ak­tivt med ba­lan­se­pilk og pas­sivt med agn­fisk. Mjøsas trollingregler sier maks fire sten­ger, så jeg me­ner det er god ku­ty­me å ikke over­sti­ge det­te an­tal­let også om vin­te­ren. Man­ge sver­ger til krøk­le som agn, men småsik og la­ge­sild fun­ker også. Når det gjel­der ba­lan­se­pil­ker er stør­rel­sen sju til 12 cen­ti­me­ter, og ut­sty­ret el­lers er ofte tre­fots ismeitestenger med bra rygg og has­pel­snel­le.

Glom­ma Øs­ter­da­len

I lan­dets leng­ste elv va­ri­e­rer fis­ke­be­stand, ak­tu­el­le ar­ter og bio­to­per mye. Jeg tri­ves på glommaisen i Nord-Øs­ter­da­len i ap­ril, og det er ikke uten grunn. I om­rå­de­ne rundt Alv­dal og Tyn­set klek­ker nem­lig grindalsflua rundt 20. ap­ril, og tref­fer du blink kan du få et hef­tig kikke­fiske et­ter stor sik og harr, med ør­ret, gjed­de og lake som bo­nus.

Opp­strøms Kve­berg ne­den­for Alv­dal går elva i ro­li­ge svin­ger, og i en av dis­se svin­ge­ne traff vi jack­pot for noen år til­ba­ke. Hull ble bo­ret på rundt to me­ters dyp, og fros­ne fjær­mygg­lar­ver ble sen­ket ned i hul­let i en fôr­kurv. Snart be­gyn­te si­ken å kom­me i strie strøm­mer i stø kurs mot sikpilken. For­skjel­len på mormyshka og sikpilk, er krok­øyet i en­den på sikpilken som da er be­reg­net på å fis­kes i strøm­men­de vann. Snø­re­fes­tet på en mormyshka er på top­pen av mormyskhaen. Sikpilken var ag­net med to hvi­te mag­got, og si­ken gled ro­lig fram og sug­de i seg ag­net. I lø­pet av hel­ga dro vi lett et tre­sif­ret an­tall kilo fisk opp på isen, og de stør­ste var på rundt halv­an­nen kilo, men de fles­te ble slup­pet ut igjen.

Opp­strøms Høy­eg­ga dam fin­nes det tid­vis bra med både sik, harr og lake, og ved Få­set og opp­over mot Tyn­set kan du få sik helt opp mot tokilosklassen. Kilosharr er også in­nen rek­ke­vid­de. Red­skap og me­to­der er de sam­me som be­skre­vet for Galtsjøen.

Pe­ri­oden mel­lom 15. og 25. ap­ril er den sik­res­te, med mind­re van­net er grum­se­te av ned­bør el­ler mild­vær.

Lier­ne

Fjell­fis­ker­ne vil føle seg hjem­me i Lier­ne i Trøn­de­lag. Det­te er et ut­pre­get vill­marks­om­rå­de som ofte kal­les Alas­ka i mi­nia­tyr, og hit går tu­ren på vår­par­ten når isen stort sett er bor­te len­ger sør. Må­neds­skif­tet ap­ril-mai er ald­ri feil, men isen kan lig­ge len­ge i høy­fjel­let. Både om­rå­de­ne i Blå­fjel­la sør for Tunn­sjø­en, og Fisk­løys­da­len har gitt oss kva­li­tets­fiske, men her kan det tid­vis bli folk­somt, så opp­ford­rin­gen er å tes­te noen and­re plas­ser. Et vann de lo­ka­le an­be­fa­ler er Kjerdelsvatnet i Sørli. Her er det en so­lid be­stand av både vok­sen ør­ret og røye. Høy­fjells­om­rå­de­ne sør for Sko­ro­vatn er et om­rå­de å mer­ke seg. Med ut­gangs­punkt fra RV 764 er det ikke all ver­dens langt inn til ak­tu­el­le om­rå­der. And­re ak­tu­el­le vann kan lig­ge så­pass langt unna at en bør ord­ne scoo­ter­trans­port et styk­ke på vei­en. Glem ikke for­len­ger til is­bo­ret og eks­tra skjær.

<b>LIER­NE:</b> Her­lig røye fra Lier­ne på vei opp.
LIER­NE: Her­lig røye fra Lier­ne på vei opp.

I Lier­ne har fis­ken ofte re­spon­dert bra på fô­ring med opp­hak­ke­de re­ker. Stort sett har det vært tra­di­sjo­nelt fiske med blink som har vært re­sep­ten, men også sta­tisk mei­te har gitt fisk. Det sam­me gjel­der fiske med mormyshka på da­ger da fis­ken er treg. Ør­re­ten li­ker ofte ba­lan­se­pilk, og i vis­se vann er også røya pre­da­tor, så det kan gi stor fisk.

Isesjø

Isesjø i Viken (tid­li­ge­re Østfold) er et mel­lom­stort vann med en stor be­stand fisk av ymse ar­ter. Ut­over en rek­ke kar­pe­fis­ker er fo­ku­set gjer­ne inn­stilt på stor­vokst ab­bor, vok­sen gjed­de og gjørs. Fis­ken kan man finne både her og der, men fiske i nær­he­ten av fritt­lig­gen­de grunneområder er selv­sagt ald­ri feil.

<b>ISESJØ:</b> Ismeite gir ofte de stør­ste ab­bo­re­ne, men regn med gjed­de som bo­nus­fisk.
ISESJØ: Ismeite gir ofte de stør­ste ab­bo­re­ne, men regn med gjed­de som bo­nus­fisk.

Å ha agn­fisk i en­den er kan­skje mest ak­tu­elt for gjed­de og gjørs, mens ab­bo­ren tas med ba­lan­se­pilk. Et ak­tivt og opp­sø­ken­de fiske har gitt meg best re­sul­ta­ter, og i det ofte grum­se­te van­net har ster­ke far­ger le­vert bra.

På vår­par­ten kan man opp­le­ve at fis­ken ja­ger små­sti­mer like opp­un­der isen, og da kan fis­ket bli hek­tisk. På tre­ge da­ger må man ofte bor­re og lete gan­ske mye, men be­løn­nin­gen kan bli gro­ve ab­bo­rer med her­lig puk­kel­rygg. I ut­kan­ten av grunneområdene her­jer ofte gjed­da, og nede i bunnen av skren­te­ne kan man tref­fe gjør­sen. Grei­est at­komst er ved Ise i sjø­ens nord­en­de, men man må be­reg­ne en del gå­ing på isen. De siste vin­ter­ne har det vært dår­lig is i den­ne del­en av lan­det.

Tu­ne­van­net

Tu­ne­van­net ved Sarps­borg er lett tilgjengelig og hu­ser grov ab­bor og gjed­de, Som en eks­tra at­trak­sjon har gjørs­be­stan­den også blomst­ret opp den siste tida. Her kan ja­gen­de stor­ab­bor hogge på ba­lan­sen så det kna­ker i stik­ka. Min beste is­gjed­de fra Tu­ne­van­net var en his­sig fisk på ni kilo. Av den grunn bør du byt­te ut den klas­sis­ke pilke­stik­ka med en kort stang med snel­le. Jeg har opp­levd for­tom­sky ab­bor, så wire­for­tom kan slå uhel­dig ut. Bruk da hel­ler flu­or­kar­bon på rundt 0.30 mm.

<b>TU­NE­VAN­NET:</b> Ba­lan­se­pil­ker i gil­de far­ger er et sikkerstikk til grov, fis­ke­spi­sen­de ab­bor.
TU­NE­VAN­NET: Ba­lan­se­pil­ker i gil­de far­ger er et sikkerstikk til grov, fis­ke­spi­sen­de ab­bor.

Det er noen ku­per­te om­rå­der rundt de to hol­me­ne i van­net, men like gjer­ne ser man at fis­ken kan stå midt utpå van­net, og gjer­ne i de frie vann­mas­ser. Høy­trykk og fin­vær har vist seg å være det sik­res­te, men vi har også fått bra med fisk på lett­sky­a da­ger.

Ikke sjel­den har man best fiske mor­gen og kveld, mens det midt på da­gen kan være en død­pe­ri­ode der fis­ken er mind­re ak­tiv. Ja­gen­de fisk be­ve­ger seg raskt, så det gjel­der å være ef­fek­tiv mens det står på. Ba­lan­se­pil­ker på fem til ni cen­ti­me­ter fun­ker som ju­ling, og si­den van­net kan være gan­ske grum­se­te, er det lurt å ha med et ar­se­nal med ster­ke fa­ger.

Unikt innhold for plusskunder: Les alt om isfiske her