Typisk norsk, men er det norsk?

Skibindingenes historie: Fra kløvd tre til nymotens ran­do­nee

Norge er en skiglad nasjon, og hver vinter tar mange av oss på oss ski­ene og vi­de­re­fø­rer en asia­tisk tra­di­sjon. Det­te er his­to­ri­en bak ski og sta­ver.

<b>SKI­GLE­DE:</b> Nord­menn er ikke født med ski på bei­na, men ski har vært en vik­tig del av vår kul­tur i man­ge tu­sen år.
SKI­GLE­DE: Nord­menn er ikke født med ski på bei­na, men ski har vært en vik­tig del av vår kul­tur i man­ge tu­sen år. Foto: Anders Beer Wil­se / Oslo Museum
Sist oppdatert

Skrur vi klok­ka man­ge tu­sen år tilbake; til den ti­den i menneskehetens his­to­rie hvor vi var sam­le­re og jegere, kan vi se silhuettene av fire menn som ja­ger en flokk stein­buk­ker ned­over en fjell­si­de.

I hen­dene hol­der de spyd, og på beina har de på seg ski. Om dis­se jegerne kla­rer å fel­le en av steinbukkene, vet vi ikke, men tro­lig gjør de nok det. El­lers ville de sik­kert ikke blitt for­evi­get som et hu­le­ma­le­ri for 10 000 år si­den i Altajfjellene i Xin­ji­ang-re­gi­o­nen i det nord­vest­li­ge Kina.

Det­te bil­det er den eld­ste kjen­te be­skri­vel­sen av ski og ski­bruk som vi kjen­ner til, så når nord­menn er født med ski på bei­na, be­tyr det tro­lig at vi er halv­veis «Made in Chi­na».

SKIHISTORIE: Det eld­ste «be­vi­set» for norsk ski­in­ter­es­se fin­ner vi gjen­nom en hel­le­rist­ning ved Snå­sa­vat­net i Trøn­de­lag. «Bølamannen», som hel­le­ris­tin­gen er kalt, kan da­te­res 6000 år til­ba­ke i tid. Li­ke­vel er tro­lig ikke ski en norsk opp­fin­nel­se.
SKIHISTORIE: Det eld­ste «be­vi­set» for norsk ski­in­ter­es­se fin­ner vi gjen­nom en hel­le­rist­ning ved Snå­sa­vat­net i Trøn­de­lag. «Bølamannen», som hel­le­ris­tin­gen er kalt, kan da­te­res 6000 år til­ba­ke i tid. Li­ke­vel er tro­lig ikke ski en norsk opp­fin­nel­se.

De eld­ste ski­ene, el­ler ski­frag­men­te­ne, vi kjen­ner til, ble fun­net ved en inn­sjø 120 mil nord­øst for Mos­kva. Det­te er en 8000 år gam­mel ski­tupp med en tre­di­men­sjo­nal fi­gur, som skal fore­stil­le et elg­ho­de, skjært inn i tre­et. Ar­keo­lo­ger tror den­ne fi­gu­ren fun­ger­te som brems.

Ski­ene be­ve­get seg alt­så vest­over, og i alt er det gjort 22 funn av en­ten hele, el­ler de­ler av, old­tids­ski i Norge. De eld­ste, kalt «Drevjaskia», ble pluk­ket opp av ei myr i Ho­lands­vi­ka i kom­mu­nen Vefsn i Nordland i 1959.

Dis­se vis­te seg å være 5200 år gam­le, men vi had­de tro­lig tatt i bruk ski minst tu­sen år før den tid. Et be­vis for det er Bølamannen ved Snåsavat­net. Bølamannen er en hel­le­ris­ting av en fi­gur som går på ski med én stav. En an­tar at den­ne man­nen ble laget for 6000 år si­den, og der star­ter norsk ski­his­to­rie, så langt vi vet.

Les også: Mor fortviler etter skitur med barna – ble ropt etter og kjeftet på av fremmede

Ety­mo­lo­gi

Or­det «ski» kom­mer av det gam­mel­nors­ke or­det «skið», som be­tyr «kløyvd tre­styk­ke». I våre eld­ste skrif­ter nev­nes ofte ski som et red­skap brukt un­der både trans­port og jakt. I nor­røn my­to­lo­gi om­ta­les Ska­de, dat­ter av den drep­te jot­nen Tjatse, som ski­gu­din­ne. Gu­den Ull var også en dyk­tig ski­lø­per.

I kon­ge­spei­let, som ble skre­vet som en læ­re­bok for søn­ne­ne til kong Hå­kon Håkonsson på mid­ten av 1200-tal­let, står det at «[…] så snart som ein mann bind fjø­ler, sju el­ler ni alen lan­ge, un­der føtene, så vinn han på fug­len i flo­get og dei snaraste mjåhundar i spran­get, og rei­nen som spring ein gong til så snøgt som hjor­ten.

Endå er den man­nen ikkje snarare på fo­ten enn and­re folk når han har ber­re skorne sin på føtene. Det er man­ge men­nes­ke som er så du­gen­de på ski at dei i eit renn stikk ni rei­nar el­ler fleire med spjutet sitt.»

Også uten­lands­ke teks­ter nev­ner ski­bru­ken i Norge. Den gres­ke his­to­ri­ke­ren Pro­ko­pi­os, som lev­de på 500-tal­let, be­skri­ver blant an­net sa­me­ne som «skridfinns», noe som kan over­set­tes til «ski­gå­en­de samer».

Les også (+) Truger forhytte og topptur

<b>BIN­DIN­GER:</b> Bin­din­gen fra uli­ke de­ler av ver­den. Den mid­ter­ste skal være fra Norge. På mer­ke­lap­pen er den da­tert til 1890. Til høyr en Huitfeldt-binding.
BIN­DIN­GER: Bin­din­gen fra uli­ke de­ler av ver­den. Den mid­ter­ste skal være fra Norge. På mer­ke­lap­pen er den da­tert til 1890. Til høyr en Huitfeldt-binding. Foto: Pixabay

Ski­ene

Hvor­dan de nors­ke ski­ene var ut­for­met i for­hold til leng­de, tyk­kel­se og spenst va­ri­er­te av­hen­gig av hvor i lan­det ski­ene ble laget og brukt. Eks­em­pel­vis bruk­te sa­me­ne ved kys­ten kor­te ski som var kledd i skinn un­der for bedre grep. Mens fjell­sa­me­ne had­de lan­ge og sma­le ski uten skinn for bruk på vid­da.

Den før­s­te ski­smø­ringen er be­skre­vet al­le­re­de i 1673, og der står det om bruk av bek og har­piks un­der ski­ene. I 1733 hø­rer man om tjæ­re som ski­smø­ring, og på sam­me tid bru­ker sa­me­ne kvae og talg. I El­ve­rum på mid­ten av 1700-tal­let an­be­fal­te man is­ter til lang­renns­ski. 

Fra slut­ten av 1800-tal­let er man ty­de­lig­vis enda mer krea­ti­ve. Un­der Husebyrennet i 1880-åra ble det brukt blant an­net pa­ra­fin­voks, salt, lin­ol­je og nøk­kel­ost.

I 1888 kom Thranes Skismørelse på mar­ke­det, og ti år senere ble ski­smø­ring for før­s­te gang pa­tent­be­skyt­tet. Det svenske sel­ska­pet Swix ble grunn­lagt i 1946, og dis­se ble de før­s­te pro­du­sen­te­ne av mo­der­ne ski­smø­ring. 

Ut­vik­lin­gen av smø­re­frie ski star­tet på 1970-tal­let, og i våre da­ger ser man en øken­de trend i kjøp av fel­le­ski. 

Se mer

Iføl­ge Karsten Alnæs, for­fat­te­ren av boka «Jeg spen­ner mine ski», had­de de egne varg­ski i Trøn­de­lag, og dis­se ble brukt til ul­ve­jakt. I Nord­fjord fan­tes det ski laget for gau­pe­jakt.

Nord­over i lan­det had­de man det man kal­ler ark­tis­ke ski. Dis­se var kor­te og bre­de, og til­spis­set i beg­ge en­der. De var skinnbelaget un­der, og kom tro­lig til Norge via sa­me­ne på Kola­halv­øya.

Botniske ski var en an­nen type ski som ble brukt av sa­me­ne. Fot­ste­get, der hvor føt­te­ne var plas­sert, var opp­høy­et, og i tup­pe­ne had­de man hull for å feste sty­re­sno­rer.

En senere kjent ski­ty­pe, var så­kal­te Øs­ter­da­ls­ski. Dis­se be­sto av én lang ski på rundt tre me­ter som ble brukt til å gli med, og en kor­te­re ski, kalt an­dor, som var kledd i skinn og som ble brukt til å sparke fra med.

<b>UT­STYRS­JAG:</b> Smø­re­buss, flu­or og et stort an­tall ski. Ski­spor­ten har end­ret seg dra­ma­tisk på 100 år.
UT­STYRS­JAG: Smø­re­buss, flu­or og et stort an­tall ski. Ski­spor­ten har end­ret seg dra­ma­tisk på 100 år.

I 1896 lan­ser­te Fritz Huitfeldt en ski­mo­dell som ba­ser­te seg på en ski­ty­pe fra Telemark, og den­ne ble norm­gi­ven­de for ut­vik­lin­gen av de mo­der­ne ski­ene. Et­ter hvert ble de uli­ke ski­ty­pe­ne som fan­tes rundt om i lan­det er­stat­tet med fa­brikk­pro­du­ser­te stan­dar­di­ser­te ski­ty­per.

Les også: Slik smelter du vann på vin­ter­tu­ren

Ma­te­ri­a­ler

I lang, lang tid var det tre­ski som gjaldt. Ski­ene av hel­tre ble ho­ved­sa­ke­lig laget av furu, bjørk el­ler ask. Men det ble også brukt gran, eik, bøk, rogn og sel­je.

Fra slut­ten av 1800-tal­let be­gyn­te man å eks­pe­ri­men­te­re med lim­te ski. Da bruk­te man gjer­ne har­de tre­sor­ter som ask og hic­ko­ry un­derst, og let­te­re tre­sor­ter som gran øverst. I 1930-åre­ne kom la­mi­ner­te ski som var limt sam­men av uli­ke tre­sor­ter, og delt i langs­gå­en­de la­mel­ler, som igjen ble limt sam­men.

<b>LANG VEI:</b> Mye er likt, men ut­val­get og kva­li­te­ten på ut­sty­ret har end­ret seg dra­ma­tisk over man­ge år. I dag er det man­ge som har lagt sin elsk på ran­do­nee-ski, der man går rett opp fjell­si­de­ne med «pels» un­der skia.
LANG VEI: Mye er likt, men ut­val­get og kva­li­te­ten på ut­sty­ret har end­ret seg dra­ma­tisk over man­ge år. I dag er det man­ge som har lagt sin elsk på ran­do­nee-ski, der man går rett opp fjell­si­de­ne med «pels» un­der skia. Foto: Bjørholt, Nils-Erik

En an­tar at det i alt har vært om­trent 200 tre­ski­fa­brik­ker i Norge, og i 1940 var det 80 slike fa­brik­ker i drift sam­ti­dig.

Si­den 1700-tal­let har ski vært brukt i hæ­ren, og det var de uli­ke ski­lø­per­kom­pa­ni­ene som først ar­ran­ger­te in­ter­ne ski­løp i Norge. An­gi­ve­lig ble det før­s­te lø­pet for sol­da­ter av­holdt i 1766, og da ble det kon­kur­rert i fire di­sip­li­ner. 

I 1843 ble det før­s­te ski­ren­net for si­vi­lis­ter av­holdt i Tromsø, og fra 1862 ble det år­lig ar­ran­gert ski­renn over hele lan­det. Ski­ren­ne­ne på den ti­den in­ne­bar gjer­ne både lang­renn og hopp i sam­me renn. I Telemark sto de gjer­ne også i ned­over­bak­ke, og tek­nik­ken de bruk­te ble vik­tig for ut­vik­lin­gen av al­pi­ne gre­ner. 

Norges Skiforbund (NSF) ble stif­tet i 1908, og fra året et­ter ar­ran­ger­te de år­li­ge NM i uli­ke gre­ner. Bir­ke­bei­ner­ren­net ble før­s­te gang ar­ran­gert i 1932, og Holmenkollrennene ble ar­ran­gert fra 1892. Holmenkollrennnene var en videreførelse av Husebyrennet som ble ar­ran­gert fra 1879.

Se mer

På 60-tal­let ble det lan­sert ski laget av kuns­tig ma­te­ri­a­ler og lettmetall, og un­der ski-VM i 1974 opp­lev­de vi et ald­ri så lite revolusjonerende gjen­nom­brudd da lang­renns­ski i glass­fi­ber med plast­såle ble lan­sert. På den ti­den had­de vi et tjue­talls ski­fa­brik­ker i Norge.

Les også (+) Test av parkas 2021: Lange dun­jak­ker til de kal­des­te da­ge­ne

Bin­din­ger

På old­tids­ski­ene fes­tet man gjer­ne ski­ene med en lær­rem el­ler et vid­je­bånd. Ski­sko­ene var gjer­ne myke skinn­sko med en «snu­te», el­ler opp­stå­en­de tupp, for­an slik at de ikke skul­le gli ut av bin­din­ge­ne. Fle­re av de sa­mis­ke ski­ene had­de også hæl­bånd.

Ut­over 1700-tal­let ble det van­lig å bru­ke hæl­stropp, el­ler så­kalt Ilke-bin­ding. Dis­se ble gjer­ne laget av vid­jer si­den det ga mer støt­te på si­de­ne enn hva lær­rei­mer gjor­de.

SKISPORTENS FAR: Sond­re Norheim (1825–1897) fra Mor­ge­dal i Telemark er blitt kalt «den mo­der­ne ski­sports far». Nord­heim var en pio­ner i hopp og bak­ke­løp, og ski­tek­nik­ken hans ble kjent da han vant et ski­renn med både lang­renn, hopp og sla­låm på Iversløkka i Oslo i 1868. Nord­heim bruk­te kor­te ski med fastbunnede hæl­bin­din­ger.
SKISPORTENS FAR: Sond­re Norheim (1825–1897) fra Mor­ge­dal i Telemark er blitt kalt «den mo­der­ne ski­sports far». Nord­heim var en pio­ner i hopp og bak­ke­løp, og ski­tek­nik­ken hans ble kjent da han vant et ski­renn med både lang­renn, hopp og sla­låm på Iversløkka i Oslo i 1868. Nord­heim bruk­te kor­te ski med fastbunnede hæl­bin­din­ger.

På slut­ten av 1800-tal­let kom det re­gu­ler­ba­re hæl­bin­din­ger, og igjen må man se til Fritz Huitfeldt som i 1894 opp­fant den så­kalte Huitfeldt-bin­din­gen.

Den­ne bindindingen var re­vo­lu­sjo­ne­ren­de, og had­de jern­ører for sko­tup­pen på beg­ge si­der av ski­en og lær­rem­mer over vris­ten og rundt hæ­len. Bin­din­gen ble for­bed­ret fle­re gan­ger, og i 1904 ble hæl­rem­men gjort mer bru­ker­venn­lig ved hjelp av Høyer-Ellefsens stram­mer.

Det var fle­re små og sto­re en­tre­pre­nø­rer rundt om­kring som kon­stru­er­te bin­din­ger på be­gyn­nel­sen av 1900-tal­let, men den som ut­mer­ket seg var Rot­te­fel­la-bin­din­gen som ble kon­stru­ert av Bror With i 1927. Året et­ter vant nord­men­ne­ne så det sang un­der OL i St. Moritz, og dis­se bruk­te nett­opp Rot­te­fel­la.

Rot­te­fel­la har si­den vært le­den­de i å ut­vik­le ski­bin­din­ger, og har gang på gang mo­der­ni­sert bin­din­ge­ne til de vi fin­ner på mar­ke­det i dag. Et lite fun fact er at 89 prosent av vin­ner­ne i World Cup 2016 gikk med bin­din­ger fra Rot­te­fel­la.

Sta­ver

I gam­le da­ger ble det gjer­ne brukt én lang stav til ski, men finske kve­ner var tid­lig ute med å bru­ke to sta­ver. Det­te ble også van­lig i Norge mot slut­ten av 1880-åre­ne. Sta­ve­ne ble først laget i tre, og der­et­ter i bam­bus. Senere kom sta­ver i alu­mi­ni­um og i dag pro­du­se­res de gjer­ne av uli­ke kunst­stof­fer.

Ran­do­nee

Det siste nye in­nen ski er så­kal­te ran­do­nee­ski. Dis­se er ut­vik­let for høy­fjel­let, og er kon­stru­ert for å kun­ne ta seg opp som en lang­renns­kjø­rer, og far­te ned som en al­pin­kjø­rer. Kort for­talt går du med løs hæl og fel­ler un­der ski­ene opp på fjel­let. For å kom­me deg ned igjen fes­ter du hæ­len og tar av fel­le­ne, og kjø­rer ned som på al­pin­ski.

Ikke helt ulikt slik je­ger­ne kjør­te ned fjell­si­den i nord­vest­li­ge Kina for 10 000 år si­den.

Denne saken ble første gang publisert 22/02 2021, og sist oppdatert 04/03 2021.

Les også