Høysesong på vår og tidlig sommer – samt på sensommer og høst

14 ting du bør vite om flått

Du skal ikke spøke med flåt­ten. Får du et mygg­stikk, kan det klø noen da­ger – får du et flått­bitt, kan du i ver­ste fall bli syk i åre­vis.

Feit, fornøyd og ferdigsugd!
Feit, fornøyd og ferdigsugd! Foto: Arne Trond Hamarsland
Først publisert Sist oppdatert

1 – Hvor mø­ter du flåt­ten?

Noen steder i landet kan flåtten være aktiv og kan bite hele året, men det er to topper.

Den første er på våren og tidlig på sommeren, og den neste er på sensommer og høst, helt til november.

Flått er van­ligst langs kys­ten helt opp til Helgeland, men den sprer seg sta­dig nord­over, inn­over i lan­det og høy­ere i ter­ren­get. Mye hjort og rå­dyr gir fle­re verts­dyr og økt tett­het av flått.

Trekkfugler tar med seg millioner av flått inn i landet hvert år. Om de overlever og etablerer seg, er avhengig av flere faktorer, forklarer professor emeritus Snorre Stuen.

Han er nylig pensjonert, men er fortsatt tilknyttet Veterinærhøgskolen i Sandnes og har jobbet med flått og flåttbårne sykdommer i nesten 40 år.

– Bestanden varierer fra år til år, men forholdene er gunstige i Norge, sier Stuen.

<b>FLÅTTFORSKER:</b> Professor emeritus Snorre Stuen.
FLÅTTFORSKER: Professor emeritus Snorre Stuen. Foto: privat

Flått tri­ves der det er fuk­tig, gjer­ne i høyt gress og kratt. Varmere og fuktigere klima, gjengroing av landskapet på grunn av færre beitedyr og økende bestand av viktige vertsdyr som hjortedyr, kan bidra til at flåttbestanden øker.

På lang sikt vil flåtten, med de klimaendringene vi har, kunne etablere seg i størstedelen av landet, også i Finnmark.

Flått kan ikke hoppe, den hek­ter seg lyn­raskt fast til deg med frambeina om du stry­ker inn­til der den sit­ter.

2 – Flått i Norge

Vi har en rek­ke flått­ar­ter i Norge, men den vi stort sett mø­ter på, og som i prak­sis over­fø­rer smittestoffer til oss, er skog­flåt­ten. Den­ne flått­ar­ten kan blant annet være in­fi­sert med Bor­re­lia (som gir sykdommen borreliose), TBE-vi­rus (skog­flått­en­ce­fa­litt), Anaplasma (anaplasmose), Ehrlicha og Babesia (babesiose)

Skog­flått har fire livs­sta­di­er: egg, lar­ve, nym­fe og vok­sen. Den tren­ger et blod­mål­tid for å kun­ne ut­vik­le seg fra lar­ve til nym­fe og fra nym­fe til vok­sen, og hele livssyklusen har normalt tre år, ett på hvert stadium.

Flåt­ten bru­ker 2–14 da­ger på å suge seg fer­dig. De stør­ste hunn­flåt­te­ne bru­ker lengst tid.

– En annen type flått som er observert i Norge, er jaktflåtten, som kan jakte på byttet i mer enn 15 minutter, sier professor emeritus Snorre Stuen til NRK.

Mens skogflåtten sitter stille og venter til en passende vert passerer, kan jaktflåtten bevege seg med en fart på opptil 30 cm i sekundet (ca. 1 km/t). Den kan dermed ta opp jakten og følge etter deg.

Test av 10 lette dunjakker: Disse imponerte oss mest
Pluss ikon
Test av 10 lette dunjakker: Disse imponerte oss mest

Jaktflåtten bærer med seg et virus som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker, Hemoragisk krimfeber – Crimean – Congo Haemorrhagic Fever, som har høy dødelighet.

Les også: Tilbake for fullt i Norge – her går «monstervepsen» til angrep

3 – Er all flått smit­te­bæ­ren­de?

Flåt­ten er i ut­gangs­punk­tet smit­te­fri når den klek­kes (unn­ta­ket er TBE-vi­rus), men får i seg smit­te når den su­ger blod. I Agder og Brønn­øy­sund har ca. 25 % av flåt­ten Bor­re­lia, på Øst- og Vestlandet er fore­koms­ten la­ve­re.

STING-stu­di­en i Sve­ri­ge vi­ser det er 5 prosent sjan­se for å bli smittet av Borrelia et­ter et flått­bitt, men kun 2 prosent sjan­se for å bli syk med borreliose.

– Det positive er at det er utviklet en ny vaksine mot borreliose, som er under utprøving i kliniske tester. Det blir antydet fra produsenten Pfizer at den kan komme på markedet i 2026–2027, sier professor emeritus Snorre Stuen.

4 – Unn­går du smit­te hvis du fjer­ner flåt­ten raskt?

Ja! En flått må nor­malt sit­te fast minst 24 ti­mer før den over­fø­rer smit­te som med­fø­rer syk­dom. Det an­tas at det­te også gjel­der for de and­re flått­bår­ne syk­dom­me­ne unn­tatt TBE-vi­rus. Det­te vi­ru­set kan smit­te med en gang flåt­ten har be­gynt å suge blod.

Trøs­ten er at fore­koms­ten av TBE-vi­rus i flåt­ten i Norge er lav, un­der 1 %, og at du kan be­skyt­te deg mot TBE med vak­si­ne.

Les også: (+): Mannen min er ikke far til barnet. Hva bør jeg gjøre nå?

5 – Be­skyt­tel­se mot flått og flått­syk­dom­mer

Det beste er å unn­gå å bli bitt. Dekk hu­den med klær og stram til åp­nin­ge­ne når du går i ter­reng der flåt­ten opp­hol­der seg. Det løn­ner seg å tet­te ne­derst på buksebeina, en­ten ved å putte buk­se­be­net nedi høye jakt­støv­ler el­ler trek­ke sok­ke­ne uten­på.

Et tips fra Stuen er å bruke lyse klær, for da syns flåtten bedre.

Van­li­ge mygg­mid­ler vil også vir­ke av­vi­sen­de på flått. Bru­ker du klær med flått­av­vi­sen­de mid­ler (for eks­em­pel permetrin), re­du­se­rer du mu­lig­he­te­ne for at flått fes­ter seg på klær­ne.

Er du i flåtterreng, bør du en gang om da­gen ta en flått­sjekk på hele krop­pen. Flåt­ten kan sit­te igjen i tur­klær­ne og kom­me seg inn til hu­den nes­te gang du tar klær­ne på deg.

Flåtten kan tåle vask på opptil 40 grader, for å få vekk even­tu­el­le flått på klær­ne, kan de vas­kes på 60 gra­der el­ler hen­ges til tørk nat­ta over.

6 – Hvor­dan sjek­ke om flåt­ten har in­fi­sert deg?

Har du fjer­net en flått som har sugd blod, dvs. en flått som har sit­tet der i et døgn el­ler så, bør du hol­de øye med bitt­ste­det i inn­til tre uker.

Det er na­tur­lig å få en klø­en­de, rød sone på et par cm rundt bitt­ste­det. Det­te er en ufar­lig re­ak­sjon på sel­ve bit­tet og be­tyr ikke at du er smit­tet.

Får du et rød­lig ut­slett som vok­ser ut­over bitt­ste­det og er stør­re enn 5 cm i dia­me­ter, bør du re­age­re.

Dersom det oppstår influensalignende symptomer,kan det også være et tegn på flåttbåren sykdom, ikke bare som følge av Borrelia og TBE-virus.

Les også: Ny metode: Slik tar du knekken på skjeggkre

Skog­flåt­ten er en me­get tål­mo­dig skap­ning som sit­ter og ven­ter til et dyr, el­ler men­nes­ke, kom­mer for­bi og den kan hek­te seg fast.
Skog­flåt­ten er en me­get tål­mo­dig skap­ning som sit­ter og ven­ter til et dyr, el­ler men­nes­ke, kom­mer for­bi og den kan hek­te seg fast. Foto: Arne Trond Hamarsland

7 – Når bør du opp­sø­ke lege?

Symp­to­mer på bor­re­lio­se:

• Rød­lig ut­slett som vok­ser ut­over fra bitt­ste­det og er mer enn 5 cm i dia­me­ter

• An­sikts­lam­mel­ser

• Ty­de­li­ge ner­ve­smer­ter i nak­ke/rygg, ut­strå­len­de ner­ve­smer­ter i arm, bein el­ler som et bel­te fra ryg­gen til ma­gen

• Ned­satt kraft/lam­mel­ser i musk­ler i ar­mer/bein

• Fø­lel­ses­end­rin­ger i hu­den i sam­me om­rå­de som ner­ve­smer­te­ne

• In­flu­en­sa­lig­nen­de symp­to­mer som ho­de­pi­ne, lys­sky­het, nak­ke­stiv­het, mus­kel- og ledd­smer­te og syk­doms­fø­lel­se

• Be­ten­nel­se og he­vel­se i kne­led­det el­ler and­re sto­re ledd

Symp­to­mer på TBE:

Det kom­mer gjer­ne to fa­ser med symp­to­mer. Før­s­te fase er en li­ten uke med «som­mer­in­flu­en­sa», mo­de­rat fe­ber, ho­de­smer­ter og mus­kel­smer­ter.

For noen stop­per det med det­te. Da har im­mun­for­sva­ret greid å knekke in­fek­sjo­nen.

Ca 30 % av pa­si­en­te­ne blir for­bi­gå­en­de bedre før de får kraf­ti­ge­re symp­to­mer i and­re fase. Høy fe­ber, kraf­ti­ge ho­de­smer­ter, sløv­het, for­vir­ring, kval­me, opp­kast, dia­re, nak­ke­stiv­het, mus­kel­smer­ter og lam­mel­ser.

8 – Slik fjer­ner du flått

Flått som har bitt seg fast bør fjer­nes ved at den trek­kes rett ut.

Bruk en flått­fjer­ner, flått­pin­sett el­ler en tynn, flat gjen­stand til å få tak på flåt­ten nærmest hu­den og dra den ro­lig ut.

Den har mot­ha­ker på bite­red­ska­pe­ne og i til­legg skil­ler den ut et sterkt lim som den fes­ter seg med – det­te er grun­nen til at den ofte sit­ter svært godt fast.

Om litt av bite­red­ska­pe­ne sit­ter igjen i hu­den, er ikke dis­se smitt­som­me. Ta even­tu­elt på litt sår­sal­ve på bitt­ste­det.

Les også: Unngå mus i hus og hytte: Se du hva som er feil på dette bildet?

9 – Flått på hund

Hunder får ofte flått på seg og kan bli smittet av både Anaplasma, Borrelia, Babesia og TBE-virus.

Det ser ikke ut til at de blir al­vor­lig syke, men det stør­ste pro­ble­met med flått og hund er at de kan ha flått med seg inn og for eks­em­pel opp i sen­ge­tøy­et ditt.

Flått på hund sitter oftest på framparten av dyret, spesielt i ansiktet. Hunden bør også sjekkes regelmessig for flått, eventuelt samtidig med eieren.

For å unn­gå pro­ble­mer, bør hun­der som bru­kes i flått­om­rå­der be­skyt­tes.

Van­li­ge mid­ler er Exspot (permetrin) som dryp­pes bak i nak­ken der hun­den ikke kan nå det med tun­ga.

Hun­de­hals­bånd som Scalibour (del­ta­met­rin) bru­ker ca. en uke et­ter at du har satt hals­bån­det på før vir­ke­stof­fet har spredd seg i hu­den og gir full be­skyt­tel­se. Det gir da be­skyt­tel­se mot flått, mygg og lop­per i 5–6 må­ne­der.

10 – Hva er permetrin?

Insektmiddelet permetrin er en kuns­tig va­ri­ant av et stoff som fin­nes na­tur­lig i kry­san­te­mum-plan­te­ne. Det er gif­tig for in­sek­ter, for de greier ikke bry­te det ned. De lam­mes av stof­fet og får ikke bitt deg. For men­nes­ker og hun­der er det ved nor­mal bruk ufar­lig. Kat­ter tå­ler ikke permetrin og får kram­per av middelet, og i ver­ste fall dør de.

11 – Flått­mid­del

Flåttmiddelet Flåt­ta spray skal fun­ge­re som et av­skrek­ken­de na­tur­ba­sert flått­mid­del for bruk på hu­den. Det in­ne­hol­der plan­te­eks­trak­ter fra eu­ka­lyp­tus, ge­ra­ni­um og la­ven­del.

Det bru­kes på mind­re hud­om­rå­der, og inn­til to gan­ger per dag. Pri­ori­ter om­rå­der der flåt­ten kan kry­pe inn, som ank­ler, hånd­ledd og hals.

Vir­ker i ca. 4 ti­mer. Ikke få det i øy­ne­ne, det ir­ri­te­rer noe vold­somt.

Les også: Her er krypene som bor i veden din

12 – Flått­mid­del for tur­klær­ne dine

Du kan selv im­preg­ne­re klær­ne dine. En en­kel løs­ning er spray som f. eks. Cactuz Cloth­ing Treat­ment, som in­ne­hol­der 0,5 % permetrin og som sprayes på ut­si­den av klær­ne.

Virk­nin­gen skal hol­de seg i en til to uker, el­ler til nes­te vask.

13 – Flått Knoc­ker – klær mot flått

Det nors­ke fir­ma­et Hard­før har kol­lek­sjo­nen Flått Knoc­ker, klær som av­vi­ser/dre­per flått. Dis­se er im­preg­nert med permetrin og skal tåle ca. 70 vask før virk­nin­gen for­svin­ner.

For å få best mu­lig ef­fekt av flått­av­vi­sen­de klær, må dis­se bru­kes yt­terst. Det blir der­for ikke in­ner­ti­er for je­ge­ren når far­ge­val­get i kol­lek­sjo­nen do­mi­ne­res av hvitt, sort og knall­rødt og ma­te­ri­a­le­ne er bom­ull og kunst­fi­ber.

Test av 10 lette dunjakker: Disse imponerte oss mest
Pluss ikon
Test av 10 lette dunjakker: Disse imponerte oss mest

Vi har tes­tet Pants Bjørk, en sort, løst­sit­ten­de elas­tisk tur­buk­se (85 % po­ly­es­ter og 15 % span­dex) og med­føl­gen­de an­kel­strop­per. Den­ne kan bru­kes med ullongs un­der på kjø­li­ge mor­ge­ner og pas­ser ty­pisk til snikjakt/lokk­jakt på rå­dyr­bukk el­ler tid­lig i hjor­te­jak­ta. Buk­sa kny­tes som ei jog­ge­buk­se i li­vet, har kun ei lita, inn­ven­dig lom­me og har lav mot­stand mot vind og vann. På et par tu­rer ble buk­sa kom­bi­nert med lang­er­met sort trøye «Faun».

Det kom in­gen flått på meg, men det gjor­de det hel­ler ikke på de and­re jeg var ute sam­men med den da­gen. Det som var in­ter­es­sant, var at mygg og knott holdt seg to­talt unna meg i flått­klær­ne, mens de satt i ho­pe­tall på dem som bruk­te van­li­ge tur­klær. An­tall mygg som sir­ku­ler­te rundt hode/hals var langt la­ve­re enn hos dem som kun had­de smurt mygg­mid­del på hode og hen­der.

Les også (+): «Ørreten i Villsjøen er den sprekeste jeg har opplevd», fortalte en eldre fisker meg. Slik gikk det da vi dro dit

14 – Spørs­mål om flått?

Ved Sør­lan­det sy­ke­hus er Flått­sen­te­ret opp­ret­tet som en na­sjo­nal kom­pe­tan­se­tje­nes­te for flått og flått­bår­ne syk­dom­mer. Du fin­ner mye info på flåttsenteret.no og på «flåttpodden», hvor biolog og rådgiver Yvonne Kerlefsen og lege og forsker Åslaug Rudjord Lorentzen tar opp vanlige spørsmål om flått og flåttbåren sykdom.

Spørs­mål kan også sen­des på e-post til [email protected] el­ler du kan rin­ge info-te­le­fo­nen 380 73 329/901 87 263 (hver­da­ger 10.00 – 14.00).