flåttbårne sykdommer
Mamma Kristine trodde at Max (6) hadde fått influensa – gråt da de fikk diagnosen
Max ble stadig dårligere og foreldrene mer og mer bekymret. Først da familien fikk en henvisning til barneavdelingen på sykehuset, fikk de endelig svaret på hva som var galt.
– Max hadde først en flått bak kneet i starten av juni, og deretter en flått bak øret i midten av juni. Da disse ble fjernet, fulgte vi nøye med på om han fikk noe utslett, en rød ring eller annet, samt at vi fulgte med på allmenntilstanden hans, forteller Kristine Pedersen (38).
Hun bor på Findal i Bamble sammen med ektemannen Marcus (37) og de to guttene deres Max (6) og Lucas (12).
Det var ingen indikasjoner på at sønnen hadde noen reaksjoner på flåtten. I slutten av mai hadde hele familien tatt dose én av TBE-vaksinen, og de to bittene kom før de fikk dose to mot slutten av juni.
– Da vi dro til Danmark 27. juni, sa Max at han hadde to klumper bak i hodet og nakken, og at disse gjorde veldig vondt. Vi sjekket, og oppdaget at lymfeknutene i nakken hans var på størrelse med store klinkekuler. Han fikk kjempevondt da vi tok på disse, og hadde også vondt for å ta hodet bakover, sier mammaen.
Selv om 6-åringens allmenntilstand fremdeles var god, tenkte foreldrene på de to flåttbittene, og bestemte seg for å ta en telefon til fastlegen da de var i Danmark. Siden familien hadde fått dose to av vaksinen bare få dager tidligere, visste de at de hovne lymfeknutene også kunne skyldes denne.
– Fastlegen vår tok det veldig seriøst, og sa at dette kunne være begge deler. Siden allmenntilstanden var god, kunne det godt tenkes det var symptomer etter vaksinen. Vi fikk beskjed om å følge nøye med, og kontakte lege dersom Max fikk feber eller ble i dårlig form. De fem dagene vi var utenlands var formen fin, men han hadde vondt der lymfeknutene var hovne, forteller Kristine.
Smerteskrik
Under et overnattingsbesøk hos tanten en helg i midten av juli, begynte Max å bli dårlig med mye smerter i kroppen, kvalme, hodepine og svette. Hvert tiende minutt våknet den lille gutten med tydelig ubehag.
– Tante ga Paracet da hun tenkte smertene kunne skyldes voksesmerter, men det hjalp ikke noe særlig. Da Max kom hjem igjen søndagen, var han sliten, hadde feber, vondt i kroppen og i hodet. Vi tenkte ikke umiddelbart på flåtten, og jeg trodde han kunne ha influensa, sier Kristine.
– Marcus var på jobb offshore, og da jeg snakket med ham på kvelden, nevnte jeg den dårlige formen. Han tok da opp igjen dette med flåttbittene, og jeg ringte legevakten etterpå for å høre hva de tenkte, legger hun til.
Det første spørsmålet Kristine fikk var: Har sønnen din hatt en rød ring, og satt flåtten på kroppen i mer enn 24 timer?
Mammaen svarte at de aldri hadde observert noen ring, og at flåtten som Max hadde fått i barnehagen ble fjernet allerede samme kveld og derfor ikke hadde sittet så lenge.
– Tilbakemeldingen var da at det ikke kunne dreie seg om borrelia-infeksjon. Jeg fikk beskjed om å gi Paracet og ringe tilbake om formen til Max ble verre.
Natten som fulgte var sønnen veldig dårlig og fikk sove inne hos mammaen. Hele natten var den lille kroppen helt gjennomvåt av svette, og Kristine våknet til stadighet av at han skrek av smerte. Smertene i hode, nakke og ansikt var ekstreme. Max var kvalm og desorientert, og hadde den siste uken gått ned fra 18 til 16 kilo i vekt.
– Jeg prøvde å gi Paracet, men det hadde ingen virkning. Da morgenen kom, ringte vi igjen til legevakten siden fastlegen hadde sommerferie, og fikk raskt komme inn. Legen som tok imot oss noterte ned alt og tok noen nevrologiske sjekker, samt kjente på lymfesystemet og organer, forteller Kristine.
Ingenting ble funnet på disse undersøkelsene, og legen besluttet at det skulle tas blodprøver. Den uken var Max veldig dårlig, og det ble mange turer på legevakten. Fredagen var det en ny lege som tok imot Max og foreldrene.
– Svaret på blodprøvene var da kommet, og vi fikk beskjed om at det var funnet antistoffer for både kyssesyken og borrelia - noe som tydet på en tidligere gjennomgått infeksjon. Både Marcus og jeg har hatt flåttbårne sykdommer, så vi er nok mer oppmerksomme og opptatt av dette en mange andre.
– Vi fikk høre at det ikke var aktuelt å skrive ut antibiotika bare fordi vi var «hysteriske», og jeg sa da at vi ønsket en second opinion fra en annen lege. Legen kontaktet barneavdelingen ved sykehuset, og vi ble henvist dit for videre utredning. Allerede etter få dager fikk vi time, og ved oppmøte ble vi trygget på at de ikke kom til å sende oss hjem før de hadde funnet ut hva som feilet Max, sier Kristine.
Diagnosen
På sykehuset ble sykehistorien til Max nøye gjennomgått, det ble tatt nye nevrologiske tester og bestilt røntgenundersøkelse, CT, ultralyd, spinalpunksjon og nye blodprøver. Familien ble lagt inn for å få mest mulig ro, samt være tilgjengelige for alle undersøkelsene.
– De tok oss veldig på alvor og viste både forståelse og omsorg for Max og oss foreldre. Vi fikk beskjed om at mange undersøkelser ville bli tatt for å utelukke det de fryktet mest, en kreftdiagnose. Overlegen var veldig klar på at flåttsykdom lå lengst fremme i pannebarken, og var også en del av utredningen som ble gjort, forteller Kristine.
Røntgen, ultralyd og CT viste seg å være ok, og de fleste blodprøvene var fine. Spinalpunksjonen ble tatt i narkose, og det var i denne spinalvæsken at mistanken om borrelia ble bekreftet.
– Overlegen kom inn på rommet, informerte om funnet og hva som ville bli veien videre i forhold til behandling. Både Marcus og jeg ble lettet og reagerte med gråt. Vi hadde vært så redde, og nå visste vi endelig hva som var galt. I de to ukene som fulgte skulle Max gjennom daglige behandlinger med intravenøs antibiotika.
– Vi hadde ikke vært hysteriske, vi kjenner barnet vårt best! Max var så utrolig flink og tålmodig, og allerede etter tre behandlinger begynte vi å merke bedring. Appetitten kom tilbake, smertene i hodet ble borte, energien var der igjen og Max sov hele natten gjennom. Han ble seg selv igjen. Nattesvetten var det siste som forsvant, og det tok 14 dager før han ble kvitt den, sier mammaen.
Hun legger ikke skjul på at det tøffeste i sykdomsperioden var å se at den normalt så aktive og livlige sønnen plutselig bare var en skygge av seg selv - uten energi, ingen gnist og til tider apatisk.
– Max har normalt sett veldig sterke meninger og er veldig selvstendig. Nå hadde vi plutselig hatt mange uker med et barn som kun orket å ligge på sofaen, ikke hadde krefter til å gjøre noe ut av seg, og som plutselig tok i mot alle beskjeder - noe som ikke er vanlig for den bestemte gutten vår, smiler Kristine.
For foreldrene var det hele veien viktig å være åpen med Max om hva som skulle skje, og at han kanskje måtte gjennom ting som ville gjøre litt vondt - men være helt nødvendige for at han skulle bli frisk.
– Fortsatt snakker han om «borreliasykdommen» og at dette ikke var noe greit, så det har nok satt sine spor. Likevel er han veldig tydelig på at han nå er ferdig med det. Han er helt frisk igjen, og vi er klare for dose 3 av TBE-vaksinen i desember.
Kristine etterlyser mer oppdatert informasjon ut til hele helsevesenet når det kommer til flåttbitt og borrelia-sykdom, slik at behandling kan iverksettes raskt og dette ikke avhenger av hvilken lege man måtte møte på. Hun har en klar oppfordring til andre foreldre:
– Følg med! Ikke tro at det ikke kan ramme deg eller dine. Ta TBE-vaksinen, og skulle dere få flåttbitt, er det viktig ikke kun å se etter den røde ringen, men følge med på lymfeknuter og diffuse symptomer. Be om en henvisning til sykehuset om dere føler symptomene som beskrives ikke blir tatt på alvor.
Fakta:
Når flåtten biter mennesker, og spesielt hvis den får sitte fast og suge blod en tid, kan den overføre bakterien til mennesker. De fleste flått har ikke smitten i seg, og en antar at bare ca. 2% av alle flåttbitt fører til sykdom.
Det har vært en økning i antallet alvorlige infeksjoner i årene etter 2000 - men en liten reduksjon de aller siste årene (250 til 300 tilfeller). I 2018 ble det meldt 421 tilfeller av generell (det vil si ikke bare i huden) borreliose. Flest tilfeller rapporteres fra Vest-Agder (66), Hordaland (63) og Rogaland (56).
Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten selv i de mest utsatte områdene, og ikke alle som blir smittet får symptomer. En stor del av befolkningen i endemiske områder har vært smittet med Borrelia og har antistoffer (10-20 prosent).
Dersom man får flåttbitt, anbefales det å fjerne denne så snart som mulig. Dette gjøres ved å dra flåtten rett ut f.eks. med pinsett eller med fingrene. Den lille resten som sitter igjen gjør ingen skade, og bør få være i fred.
Utvikling av en større rød sone rundt et flåttbitt, oftest ca. 2 uker etter bittet, er typisk for sykdommen. Dersom det i tillegg kommer allmennsymptomer, er dette en sikker diagnose. Mange flåttstikk kan gi en liten rød sone på 1-2 cm rundt stikkstedet, på samme måte som andre insektstikk. Dette er ufarlig og betyr ikke at man er smittet.
Formålet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen og å forebygge komplikasjoner. Borrelia-bakterien er følsom for en rekke typer antibiotika.
Ved riktig behandling er prognosen god! Noen får imidlertid vedvarende plager på tross av adekvat behandling.
TBE er forkortelse for tick-borne encephalitis, som på norsk heter skogflåttencefalitt. Det er en infeksjon i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) forårsaket av TBE-virus overført ved flåttbitt. Det er den samme flåttarten som overfører den mer kjente sykdommen borreliose, som er mye vanligere i Norge.
Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen har en beskyttelseseffekt på cirka 95% etter fullført grunnvaksinasjon (2-3 doser).
Kilde: nhi.no
