den lille foreldreskolen
Hemmeligheten til å forstå babyenes språk: De gråter aldri for å få oppmerksomhet
Babyen har ingen ord, men den ønsker likevel å kommunisere med deg.
Vi mennesker er født med en utrolig evne til å kommunisere med omgivelsene og forstå hva som skjer rundt oss. I denne månedens tema skal vi dykke litt ned i hvordan spedbarnet kommuniserer med oss foreldre.
Gråten er de første ordene
Den mest sentrale måten barnet kommuniserer på de første fire månedene, er gjennom ulike typer gråt. Det finnes noen som mener de har «avkodet» selve lydene barnet lager når de gråter, og at for eksempel en «eh»-lyd i begynnelsen av gråten betyr at barnet prøver å få ut en rap, og at en «ov»-lyd i starten på gråten betyr at barnet er trøtt.
Dette er det vanskelig å slå fast vitenskapelig. Det vi derimot er sikre på, er at barnet har ulike nyanser i gråten, avhengig av hva barnet vil fortelle deg. Det vil også være forskjeller i intensitet og rytme, for eksempel hvis det har vondt, er trøtt, sultent eller bare ønsker kontakt med deg. Dette vil variere litt fra barn til barn, og derfor kan du ikke få utdelt en «oversetter» som gjelder for ditt barn, men du må selv være tolken.
Å lytte til barnet og være nysgjerrig på hva det prøver å fortelle deg, er derfor den sikreste måten å lære deg å forstå språket til barnet på. Etter noen måneder vil du høre at barnet begynner å pludre, det begynner å formulere lyder med munnen. Pludring er svært viktig for barnets språklige utvikling, akkurat som å krabbe er
viktig for å lære seg å gå.
Les også: Slik håndterer du en overtrøtt baby
Kroppsspråk
Spedbarnet har et rikt kroppsspråk som det bruker aktivt for å kommuniser med deg. En del av dette er medfødte reflekser, for eksempel å gripe eller holde fast rundt noe, løfte armene som beskyttelse (kalt «mororefleks») eller sugerefleksen.
Funksjonen til disse refleksene er å hjelpe barnet med å overleve og utvikle seg (for eksempel å forstå at hendene er en del av kroppen, eller å klare å sette seg opp) til et visst trinn der mer viljestyrte handlinger vil overta. Vi vet for eksempel at griperefleksen begynner å bli integrert ved omtrent seks måneder, fordi barnet da begynner å slippe gjenstander på gulvet (det motsatte av å gripe rundt noe). Dette er startskuddet for neste fase, som har utvikling av «pinsettgrep» og finmotorikk som mål.
Barnet viser deg også hvordan det har det med å bruke kroppen aktivt. Det kan sprelle med bena når det ønsker å leke med deg, løfte armene mot deg for å få kontakt med deg/bli løftet opp, eller det kan ha rolige kroppsbevegelser og være avslappet.
Barnet vrir gjerne hodet fra side til side eller sutter på en finger for å regulere seg i en innsovningsfase, eller det kan vri hodet til siden for å ta seg pauser fra samspillet med deg hvis hjernen trenger å organisere inntrykkene. Barnet kan også bue ryggen, sprike med fingrene og ha stive/og eller rykkete bevegelser hvis det er urolig eller har vondt.
Les også: 5 typiske tegn på trassalder hos barn.
Ansiktsuttrykk
Heine Vestvik
Familieveileder og tilknytningsterapeut ved Crux Hjem Solstrand. Han har gitt ut fem foreldrebøker, blant annet «Den lille foreldretrøsteboka» og «Den lille følelsesboka». (Publicabok).
Barnet prøver også å snakke med deg gjennom å vise deg ulike ansiktsuttrykk. Kanskje du kan se tendenser til smil allerede etter en måned? Gjesp viser deg at barnet er trøtt, og du opplever kanskje at barnet smatter eller beveger munnen hvis det er sultent? De første fire månedene ser barnet uklart på lengre avstander, og du får i begynnelsen øyekontakt med det i «amme-avstand» – ca. 20–30 cm (synsradiusen utvikles gradvis).
Når du har øyekontakt, vil du se at barnet har nyanser i blikket, det kan være bekymret eller redd, irritert eller oppkavet, mens andre ganger ser det helt avslappet ut og bare nyter å se deg i øynene. I tillegg vil også fysiske forhold, som fargen på huden, barnets temperatur, pustelyd, raping, avføring, oppblåsthet eller hudirritasjoner gi deg informasjon om hvordan barnet ditt har det.
Visste du at ...
... griperefleksen er sannsynligvis utviklet for å holde seg fast i pelsen, som vi ser hos apeunger som klamrer seg fast til moren. Det er også derfor den best stimuleres hvis du lar spedbarnet kjenne på håret ditt med hånden.
Trenger samtaler og trøst
En oppgave du har som nybakt forelder, er å lytte og prøve å forstå hva barnet forteller deg. Prøving og feiling i denne prosessen er uunngåelig. Hvis barnet virker avslappet og i godt humør, trenger det at du snakker med det, og at dere opplever verden rundt sammen, at du smiler, leker og gir det din kjærlighet.
Hvis barnet virker ukomfortabelt, trenger det at du trøster det og prøver å finne ut hva det er det trenger. Er det mat? Søvn? Nå trenger barnet at du hjelper det med å roe seg med din kropp, vugger det og holder det trygt og stabilt.
Gi søvnstøtten gradvis
Når barnet skal sove, trenger det hjelp av deg de første månedene til å roe seg ned og få en god døgnrytme. De første fire månedene vil barnet som regel våkne om natten for å få mat, men vanligvis sovne igjen etterpå. Hvis barnet våkner ofte om natten etter denne første perioden, er det lurt å gi barnet gradvis støtte til å sovne igjen.
Hvis barnet er i en lett søvnfase og lager lyd, kan det høres helt våkent ut, men vil ofte sovne igjen av seg selv etter en kort stund. Vent derfor noen få minutter med å gå bort til barnet og ta det opp/ta på det, og se om det klarer å regulere seg selv inn i søvn igjen. Er barnet derimot vanskelig å roe ned, kan det ha fysiske smerter eller være urolig av andre grunner, og du må ta det opp og undersøke nærmere.
Les også: Slik får du babyen til å sove i egen seng.
Foreldrenes følelser
Obs:
Et spedbarn gråter aldri for å få «oppmerksomhet», men for å få kontakt med deg og si deg noe om seg selv.
Gråt er språket til den nyfødte babyen, og det er derfor helt naturlig at barnet gråter en del. Å ta seg av en gråtende baby er så grunnleggende i vår evolusjon at vi foreldre får aktivert hormoner av babygråten, som gjør at vi føler trang til å ta oss av barnet. Å gråte er med andre ord det smarteste babyen kan gjøre, selv om vi foreldre kan bli litt vel stresset av det av og til.
Noen ganger vil du kanskje føle det er (for) mye gråt, og kunne kjenne deg redd, lei deg, mislykket eller frustrert. Da er det viktig å kunne støtte hverandre og bytte litt på trøstejobben. Babyen kan gråte en del ved for eksempel sult, trøtthet eller magesmerter (Obs: Kolikk defineres som gråt som varer minst tre timer, minst tre dager i uken, i over tre uker).
Men gradvis vil du begynne å lese alle signalene ditt barn sender til deg, og du vil føle at du forstår ditt barn bedre og bedre. Når du får øyekontakt med barnet ditt, og etter hvert et lite smil, vil du kjenne hvordan forholdet mellom dere bare blir sterkere og sterkere.
Da kan du tenke på at du er hele verden for barnet ditt, og at ditt smil og dine øyne fyller barnet ditt med ekte lykke!
