Skolestart:
Slik får barnet en god skolestart: – Ikke press barnet
Hver høst møter tusenvis av seksåringer spente opp til sin aller første skoledag. Slik blir barnet trygg på skolen.
Av: Ingrid Krokvik Birkelid og Guro Waksvik
– For mange er overgangen fra barnehage til skole en stor følelsesmessig belastning. For andre går det greit.
Det sier fembarnsmor og pedagog Kathrine Wegge.
Hun har lang erfaring som lærer og har tidligere skrevet «Skolestartboka», der hun gir råd og veiledning til usikre foreldre og andre som har barn i førskolealder.
– Skolestart er både krevende og spennende for barna. Det er en kjempestor overgang og de trenger tid til å tilpasse seg skolens faste og strikte rutiner, sier Wegge og fortsetter:
– Dette er noe skolen er opptatt av. Derfor bruker de fleste skolene opptil flere uker på tilvenning.
Ikke «skrem» barna ved skolestart
Dette kan divisjonsdirektør for Kompetanseutvikling og elevrettigheter i Utdanningsetaten, Marianne Mette Stenberg, bekrefte.
– Barnehager, skoler og AKS er godt trent i å støtte barn og foreldre i overgangen, og gleder seg til å ta imot nye elever. Det brukes mye tid nå de første ukene på å gjøre barna trygge i et nytt miljø, da barna er ulike og trenger tid til å finne ut av alt, sier hun.
Direktøren forteller at det i Oslo er utarbeidet en veileder for overgangen fra barnehage til skole. Her finner skoler, AKS og barnehager mange gode råd som skal bygge bro mellom barnehagen og skolen.
– Dette innebærer for eksempel faste møter, forslag til innhold i foreldremøter i barnehagen i forkant av skolestart, samt forslag til hvilken informasjon barnehagen og hjemmet bør samarbeide om å gi skolen omkring hvert barn, utdyper Stenberg.
Hun legger til at det også er viktig å ikke «skremme» barna med at skolen er et sted med mange rare regler.
– Lærere i begynneropplæringen er godt kjent med å støtte overgangen og leker på plass reglene.
– Hvis noe blir problematisk utover høsten snakker foreldrene og læreren sammen og finner ut av det, forteller direktøren.
– En helt ny arena
Det er mange spente førsteklassinger som hvert år stiller opp til første skoledag.
For de aller fleste går både første skoledag, og dagene som kommer, helt fint.
– Men selv om det er iveren etter å starte som dominerer skolestartperioden for de fleste barn, kan oppstarten for noen bli utfordrende på flere måter.
Det sier Heine Vestvik, tilknytningsterapeut i Stiftelsen Crux.
– Det er en helt ny arena som er større enn barnehagen, og med langt flere barn der de fleste av dem er ukjente. Det er også færre voksne som passer på, og støynivået er ofte høyere, utdyper han.
Blant annet kan det oppstå usikkerhet når foreldrene skal ta avskjed med barnet.
– Flertallet av barna vil la seg trøste og få trygghet ved hjelp av kontaktlærer eller personale, men noen barn vil trenge at du som omsorgsperson er til stede i klasserommet flere dager på rad, kanskje også uker, sier Vestvik.
Ikke lurt å presse barnet
Å være sammen med barnet på skolen kan innebære alt fra å være der i fem minutter ekstra om morgenen til å være der i flere timer.
– Her er behovene veldig individuelle. Alt dette må avtales og gjøres i samarbeid med kontaktlærer, sier tilknytningsterapeuten.
Vestvik mener det er naturlig å gradvis trekke seg ut, men at dette må gjøres i samarbeid med barnet og lærerne.
– Hvis du prøver å presse barnet for mye kan det medføre økt utrygghet, og barnet kan bruke lengre tid på å mestre den nye skolehverdagen, råder han.
Ofte skal det heller ikke så mye til før «det løsner».
– Kanskje var ikke læreren så skummel likevel, barnet blir kjent med noen eller synes det er moro med læringen og aktiviteten på skolen, legger han til.
- hjelp barnet med å sette ord på hva det føler før og ved skolestart, og la barnet snakke uforstyrret om sine tanker og følelser knyttet til skolestarten
- hjelp barnet med å bli kjent med de andre i klassen, avtal leke-treff med andre foreldre
- hjelp barnet med å få god kontakt med lærer/assistenter med å fortelle om barnet, og sammen med barnet snakke med dem om skoledagen om morgenen og/eller ved henting
- vis glede over barnets første erfaringer med skolen, og lytte til hva det forteller om hvordan det har hatt det. Dette trenger barnet at du gjør gjennom hele skoletiden
- la barnet gå på SFO. Å la barnet gå på SFO vil gi det større sjanse til å utvikle vennskap med de andre barna i klassen.
- la barnet snakke med dere på mobil. Noen ganger kan det være en god løsning å la barnet få snakke med forelderen på mobil hvis det skjærer seg og det lengter mye hjem. Som regel vil det å høre stemmen din betrygge barnet nok til at skoledagen kan fortsette
- snakke positiv om skolen, og få barnet til å forstå at de voksne der vil barnet vel på alle måter
Kilde: Heine Vestvik
Les også (+): Jeg skammet meg og trodde det var meg det var noe galt med. Nå vet jeg at foreldrene mine var problemet
Ingen «quick fix»
I situasjoner der barnet opplever skolestarten som utfordrende vil en kunne oppleve at det viser uvilje mot å gå på skolen.
– Kanskje barnet føler seg uvel eller får vondt i magen når det skal gå på skolen. Å vise forståelse for disse følelsene er sentralt for å komme videre i slike situasjoner, og det er viktig for barnet å vite at du forstår, sier Vestvik.
Han mener det også kan hjelpe å snakke opp skolen og finne på måter å motivere barnet på. Kan det for eksempel kanskje velge middag eller dessert den dagen?
Vestvik understreker at en som forelder bør være forberedt på å være tålmodig og sette av tid til å støtte barnet ekstra i en periode.
– Slike utfordringer er som regel ingen «quick fix», men krever systematisk oppfølgning over litt tid, sier han, og anbefaler jevnlig og tett kontakt mellom skole og hjem i begynnelsen:
– Gjerne daglig de første ukene eller månedene for barn som synes skolestarten er vanskelig.
Les også (+): Hvor mye bråk må jeg tåle fra nabobarna?
Dette bør øves på
Mange foreldre er engstelige for at barna kanskje ikke er godt nok forberedte på overgangen fra barnehage til skole, og lurer på om det er enkelte ting barna bør kunne før oppstart.
Her har Stenberg noen forslag til hva man kan tenke på rundt skolestarten.
– Når det gjelder hva foreldrene kan gjøre råder vi dem til å lese mye for barnet. Det kan være fint å gå på biblioteket sammen og låne bøker som handler om å starte på skolen, samt snakke sammen om hva ulike ord betyr, tipser hun og fortsetter:
– Man kan også leke med språklyder, finne ord som rimer, spille spill sammen og telle. Det viktige er at alt dette bør gjøres når barnet er motivert for det.
Stenberg mener det også kan være lurt at barnet har trent litt på å vente på tur, og være litt selvhjulpen.
– Barna blir en del av et større miljø og det er lurt å gi dem trygghet i form av alt de mestrer selv, for eksempel å kle på seg selv. Foreldrene finner gode råd og info i Skolestartbrosjyren for 2022, tipser hun.
- hovedansvaret for oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene
- skolen og hjemmet deler på ansvaret for opplæringen. Derfor er god kommunikasjon og samarbeid nødvendig
- gjennom å støtte opp om skolens arbeid skaper vi et godt grunnlag for læring for barna våre
- gi skolen beskjed hvis du merker tegn på mistrivsel eller endret atferd. Skolen skal møte deg med åpen dør hvis du ønsker å ta opp noe som angår barnet ditt
- følg nøye med og bry deg.
- våg å stille spørsmål om noe skurrer
- engasjer deg hvis du ønsker innflytelse på skolehverdagen
Kilde: Skolestartboka/Kathrine Wegge
– Ta heller kontakt én gang for mye.
Både foreldre og barn er ofte også opptatt av om barnet vil få venner på skolen.
For de aller fleste går dette bra, men for dem som blir stående alene, kan friminuttet være en prøvelse.
Her mener Stenberg at de voksne spiller en stor rolle.
– Når nye vennskap vokser frem, er de voksnes støtte og tilrettelegging for at alle blir en del av fellesskapet en veldig viktig oppgave for de voksne.
– Foreldrenes måte om omtale skolen og det som skjer der, lærer barna både hvordan det skal forstås og om de voksne tenker at det er et bra og inkluderende sted å være, sier direktøren.
Et annet problem som bekymrer mange foreldre, er mobbing. Her kan Wegge betrygge bekymrede foreldre litt.
– Skolene har styrket inspeksjon de første ukene, for å følge ekstra godt med slik at alle finner seg til rette. Mobbing ligger langt fremme i bevisstheten i dag, og alle skoler har et mobbeprogram. Det skal være nulltoleranse for mobbing, sier Wegge.
Hun råder foreldre til å ta kontakt med læreren hvis det er noe de føler seg usikre på, uansett hva det skulle være.
– Ta heller kontakt én gang for mye. Alle lærere vil gjerne vite hvor skoen trykker, og det er derfor viktig at skole og hjem snakker sammen, sier Wegge og fortsetter:
– Foreldrene er en viktig ressurs for barnas skolegang. Følg med, og delta i barnets utvikling. Da vil barnet ditt ha det bedre på skolen.
Les også: Psykolog: Tenk deg om før du setter et slitent barn foran tv-en
La barnet delta
Vestvik er enig i at foreldrene må være på banen og gi personalet god og presis informasjon om barnet.
– Her er det fint å opplyse om hva som kan trygge barnet, eller hvilke erfaringer dere har i forhold til trøst dersom det trengs.
– Som regel har skolen også fått god informasjon fra barnehagen. Det er veldig fint om barnet også deltar når foreldre og personale snakker sammen, råder han.
- gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
- stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
- legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid
- fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
- stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse
- bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge
- sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
- legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen
- legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
Kilde: Utdanningsdirektoratet (udir.no)
Dette for at barnet skal oppleve at det er kontakt mellom skole og hjem, og at det skal vite hva man har snakket om.
– Det er viktig at barnet blir spurt om egne behov og egne meninger, og at det kan få uttrykke disse – hva er det som fungerer for meg når jeg blir redd, sint eller lei meg?
– Barnet må få en følelse av at læreren forstår dets følelser og behov, og forelderen kan hjelpe barnet med å utrykke disse når det er nødvendig, avslutter han.
Stenberg mener at det beste foreldrene kan gjøre for barna i starten er å sette av tid til å lytte til deres opplevelser.
– Å venne seg til å gå på skolen, få nye venner og bli kjent med nye voksne, er en prosess som tar litt tid. Foreldrene må være forberedt på at barna kan bli litt slitne, uten at noe er galt. Å være litt ekstra raus med ros er en god ting, sier direktøren og legger til:
– Det viktigste er å glede seg sammen med barna over denne nye spennende etappen i deres liv.
