Skolestarterguide for foreldre
Hvis dette skjer, gjør ikke læreren jobben sin
Som foreldre til en kommende skolestarter, er det mange ting man både lurer på og bekymrer seg over. Ekspertene vet råd.
Noen 4-åringer elsker tall, enkelte 5-åringer kan skrive bokstaver, men ikke ord, mens noen 6-åringer allerede kan lese enkle bøker. Og mange er helt uinteresserte.
I barnehagen følger barna noenlunde likt opplegg, men likevel havner de på forskjellige steder. Det er helt normalt.
Uansett hvilken ende av skalaen barnet befinner seg i, kan det være vanskelig å vite om man gjør for mye eller for lite.
La barnet styre
Hvor stort fokus bør vi egentlig ha på bokstaver og tall hjemme?
Det finnes – dessverre, vil noen si – ingen fasit. For alt dette må nemlig tilpasses det enkelte barn, forklarer småskolelærer og lærerspesialist Linda Kristin Bjugn.
– Om barnet er interessert i lesing og skriving, er det bare å kjøre på. La barnet øve masse. Finn morsomme bøker, skriv handlelister og invitasjoner. Lån bøker på biblioteket, ha magnet- eller trebokstaver tilgjengelig.
– Les høyt for barnet, lytt til lydbok i bilen eller på sengekanten. Snakk om det dere har lest. Syng masse, si rim og regler. La dem skrive og tegne. La dem jobbe i aktivitetsbøker. Tenk at barna leker når de lærer, sier Bjugn.
Bjugn har 30 års erfaring fra grunnskolen, der hun det meste av tiden har vært kontaktlærer i småskolen.
Hun har i mange år også hatt ansvaret for lesekurs for ulike elevgrupper, og etter mange år som kontaktlærer i småskolen, er hun nå leseveileder og bibloteklærer. Bestemor til tre og mamma til fire, er hun også.
Du trenger altså ikke begrense barnet, om barnet selv elsker lesing, bokstaver og tall, påpeker hun.
Les også: Slik får barnet en god skolestart: – Ikke press barnet
Lærerens jobb
Tina Bognar Øystese er kontaktlærer på Fjellhamar skole. Hun forteller at det er lærerens jobb å sørge for at alle elever blir sett, uansett hva de kan.
– Min jobb som lærer er å tilrettelegge og tilpasse opplæringen for alle barna i et klasserom. Om de kan skrive, lese og regne før skolestart, eller om de ikke kan det, så skal ikke det ha noe å si for deres opplevelse av å lære noe nytt – eller å bli møtt der de er.
– Så «myten» om at barn som kan lese før de begynner på skolen vil få det kjedelig, vil jeg avkrefte med en gang. Har barnet det kjedelig på skolen, fordi han eller hun kan for mye, gjør ikke læreren jobben sin, sier hun.
Både Bjugn og Bognar Øystese er enige om at på skolen skal alle barn få tilpasset opplæring, uansett om de har kommet langt eller kort.
– Jeg er veldig ydmyk når jeg tar imot førsteklassinger og får lov til å ta vare på det kjæreste foreldrene har, den oppgaven tar jeg på alvor og vil lykkes med.
– Alle barn og foreldre skal møte skolen og tenke at dette er et trygt sted der mitt barn blir ivaretatt, sier Bjugn, som også driver Instagram-kontoen LærerLinda.
Les også (+): Test av leskedrikker for barn: Kun 2 får toppkarakter
– Ikke press barnet
De foreldrene som har barn som ikke synes det er spesielt spennende å lære om tall og bokstaver, men som heller digger å leke hauk og due eller som synes det beste i verden er å male, bør møte situasjonen med senkede skuldre.
– Noen barn er ikke interessert i tall og bokstaver, og det er greit det også. Dette er noe som ikke bør presses på barn. Jeg tenker det viktigste er at barnet har det gøy og leker masse, og skaffer seg sosial kompetanse på den måten i tiden før skolestart, sier Bognar Øystese.
Barnet skal tross alt gå på skolen for å leke og lære. Å lære å lese og skrive haster ikke, forteller Bjugn.
– Presser man barna kan de miste lysten og motivasjon. Et barn som ikke vil, vil jo heller ikke få noen gode opplevelser rundt lesing og skriving om det blir truet til ting de ikke mestrer.
– På skolen vil de møte pedagoger som forhåpentligvis er «eksperter» på lekende læring og som kan motivere barn som ikke har lyst. Husk at barn er forskjellige og modnes ulikt. Det skjer ekstremt mye hos fem-seksåringene både mentalt og motorisk.
Legg heller til rette for gode øyeblikk der dere kan se i en bok sammen, eller tegne eller skrive sammen. Vil dere lese sammen kan du gjerne se etter bøker som barnet har sett på TV eller film.
– La alt av læring komme naturlig. Men ha gjerne bøker tilgjengelig, og legg fram tegnesaker og ark slik at barnet har muligheten til å sette seg ned med det, om de ønsker, sier Bjugn.
Sosiale koder
Det vi som foreldre heller bør fokusere på inn mot skolestart, handler om en helt annet kompetanse, forteller Bjugn og Bognar Øystese.
– Det viktigste foresatte kan gjøre er å sørge for at barnet kan gå på do alene, åpne sekken, ta fram matpakken, pakke sekken, henge opp klærne, kle på seg mest mulig selv – altså, gjøre barnet selvstendig.
Det er viktig å tenke på at det er færre voksne sammen med barna, så det kan fort bli mye venting om det er mange som trenger mye hjelp.
– Elevene får hjelp til alt de trenger, men det kan hende de må øve på ting som dette på skolen, og da blir det jo lettere om foresatte har trent litt ekstra hjemme, sier Bjugn.
Sosiale koder som å vente på tur, kunne spørre om hjelp, og å spørre om noen vil være med å leke er også viktig å trene på.
Å gå på do alene, åpne sekken, ta fram matpakken, pakke sekken, henge opp klærne, kle på seg mest mulig på egen hånd.
Sosiale koder som å vente på tur, kunne spørre om hjelp, spørre om noen vil være med og leke.
Å øve på tall og bokstaver er ikke nødvendig, men hvis barnet er interessert, kan foreldre oppfordre barnet til å:
Telle ting, spille ulike spill med terning, lese høyt, synge, lære rim og regler, spille kort.
Øve på å kjenne igjen navnet sitt, navnet til vennene sine, og øve seg på å skrive navnet.
Unngå for mye «mas»
Mange barn opplever å glede seg til skolen, men samtidig vet de jo egentlig ikke så mye om hva skolen egentlig er, og det hele kan fort bli ganske diffust eller ubegripelig for en kommende skolestarter.
Det kan generelt sett være lurt å unngå for mye «mas», både om tall og læring (om det ikke er ønskelig), og også når det gjelder snakk om skolestart generelt.
– Mange femåringer synes det blir mye mas om skolestart fra de voksne rundt dem. Ofte er det vi voksne som har forventninger. Kanskje trenger femåringen heller ro til å avslutte barnehagekapitlet – husk at det er lang tid fra juni til august for en som er fem år, sier Bjugn.
Skolestart og nerver
Foreldreutvalget (FUG) vet ikke hvor mange barn som gruer seg til skolestart, men de regner med at det er en del barn som kjenner på nerver før skoleåret er i gang.
– Det å begynne en ny skolehverdag kan være tøft uansett alder, sier leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Ståle Kalkvik.
Kalkvik mener foreldre spiller en helt avgjørende rolle for å få til en så smidig skolestart som mulig.
En forutsetning ved overganger, er at barna og ungdommen har fått besøke sin nye skole. Skolen og barnehagen har gjensidig plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole og SFO/AKS.
– Det å besøke skolen og få lov til å treffe lærere og kanskje rektor, bidrar til å fjerne usikkerhet. På samme måte som når vi voksne begynner i en ny jobb kan det være greit å ha vært innom en tur foran første arbeidsdag, sier Kalkvik.
Som foreldre kan man bidra utenom det lovpålagte overgangsarbeidet (som barnehage og skoler tar seg av).
– Første og fremst kan det hjelpe å skape positive forventninger til skolen, til de andre elevene i klassen og til den nye hverdagen. Det går også an å øve seg på å gå til skolen og besøke skolens uteområder.
Snakk gjerne med barnet for å finne ut hva de synes er vanskelig.
– Vi anbefaler også å bli kjent med de nye vennene i klassen og foreldrene deres. Å bygge et godt foreldrefellesskap som setter godt klassemiljø på agendaen fra dag en har gode forutsetninger for å lykkes, sier Kalkvik.
FUGs fem tips til foreldre i startfasen på ny skole:
- Ta kontakt med kontaktlæreren for å skape et godt samarbeid. Avklar forventninger med hverandre, så dere slipper misforståelser.
- Spør barna om skolehverdagen – gjør det til en del av hverdagspraten.
- Se og inkluder andre barn og foreldre, og bruk foreldrefellesskapet aktivt
- Ta del i sosiale arrangementer og foreldremøter sammen med andre foreldre, og meld deg til å hjelpe til med å arrangere for eksempel sommerfest eller turer.
- Engasjer deg som forelder-/klassekontakt eller foreldrerepresentant i FAU – slik kan du være med på å påvirke skolehverdagen til barna.
